Ephraim Wolff Koritzinsky
| Ephraim Wolff Koritzinsky | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. juni 1883[1] Karlstad[2] | ||
| Død | 15. mai 1942 (58 år) Levanger | ||
| Beskjeftigelse | Kirurg | ||
| Embete | |||
| Barn | Theo Koritzinsky | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ephraim Wolff Koritzinsky (født 20. juni 1883 i Karlstad, død 15. mai 1942 i Levanger) var en norsk kirurg. Han arbeidet blant annet som overlege ved sykehuset i Kristiansund (1920 – 1933) og ved Trondhjem sykehus (1933 – 1941).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Ephraim Wolff Koritzinsky var født i Karlstad i Värmland i 1883 av foreldrene Abraham Josef Koritzinsky (1858 – 1928) og Pauline Abrahamson (1858 – 1908). Han gikk på skole i Hamburg fra 1894 til 1898 og tok norsk Examen artium i 1901. Han avla medisinsk embetseksamen i 1909.
I 1927 gikk Koritzinsky til injuriesøksmål mot redaktøren av det antisemittiske tidsskriftet Nationalt Tidsskrift og vant på alle punkter. Redaktør Sylten ble dømt til 50 dagers betinget fengsel, 400 kroner i saksomkostninger og til å sette hele dommen på forsiden av Nationalt Tidsskrift innen to uker etter domsavsigelsen.[3]
Han var gift med Elisabeth Heide, født Müller (1901–1982) fra Kristiansund, og de fikk fem barn sammen:
- Erik Wolff Koritzinsky (1933–2019)
- Eva Koritzinsky (1935–2000)
- Else Koritzinsky (f. 1939)
- Elisabeth Koritzinsky (f. 1939)
- Theo Koritzinsky (f. 1941) – politiker (SV), statsviter
Han ble arrestert av de nazistiske myndighetene den 1. desember 1941. Under fengselsoppholdet fikk han kreft. I stedet for å bli deportert[trenger referanse] ble han overført til Levanger sykehus, der han døde den 15. mai 1942. Resten av familien ble boende i Selbu til de ble kastet ut i 1944 fordi Rinnanbanden skulle ha huset. De bodde resten av krigen på Frei. Moren og barna overlevde krigen.[4]
Yrkesliv[rediger | rediger kilde]
Fra 1912 kombinerte han egen privatpraksis med et årsvikariat ved sykehuset i Kristiansund. Under første verdenskrig arbeidet han først ved Nordland Amtssykehus i Bodø og deretter i München og Bonn. I perioden 1917 – 1919 arbeidet han ved Ullevål kirurgiske avdeling.
I 1920 ble Koritzinsky ansatt som overlege ved sykehuset i Kristiansund, og han fortsatte i denne stillingen til 1933. I arbeidet sitt ved sykehuset la han vekt på å behandle folk uansett sosial bakgrunn og uten å kreve betaling fra de fattigste. Han la stor vekt på å utbedre helsetjenestene og tilbudet i byen.
I 1932 hadde sykehuset i Kristiansund kjøpt inn laken utenbys fra for å sikre best mulig kvalitet med rimeligst mulig pris i de økonomisk trange tidene. Etter at borgermester Anton Næss, som insisterte på at alle innkjøp skulle skje innenfor kommunen, ikke ville la denne saken være etter at sykehuset hadde gjort rede for seg flere ganger, leverte dr. Koritzinsky en formell klage med påfølgende utdyping til Kristiansund formannskap der han blant annet skrev:
- “[...] det [må] være berettiget å si fra når beskyldninger grunnløst rettes mot en institusjon, og når det er fare for at borgermesteren ved sin opptreden istedenfor å gagne byens interesser i disse vanskelige tider, nærmest må sies å gjøre det motsatte.”
Borgermester Næss gikk da til sak mot dr. Koritzinsky og krevde at uttalelsene måtte kjennes døde og maktesløse. Borgermesteren tapte saken ved enstemmig dom og ble dømt til å betale saksomkostninger til den saksøkte og til statskassen.
En av de siste sakene overlege Koritzinsky arbeidet med i Kristiansund var å sikre at det fantes et skikkelig drevet fødehjem i byen. Ettersom Kristiansund kommune hadde blitt satt under offentlig administrasjon på grunn av økonomiske problemer, hadde det blitt vanskeleg å sikre god drift av Røde Kors-hjemmet, som hadde vært drevet med kommunal støtte. Overlege Koritzinsky tok da kontakt med St. Carl Borromeussøstrene i håp om at de kunne ta over driften. Løsningen ble at Borromeussøstrene startet en ny fødeklinikk, Stella Maris fødeklinikk, i Nordmørsgt. 3 (senere Flintegt. 5). Denne fødeklinikken, som også var bolig for nonnene, var i bruk fra 1935 og fram til 1956, da det ble opprettet fødeavdeling på sykehuset.
Koritzinsky flyttet til Trondheim og der han fikk stilling som kirurgisk overlege og sykehusdirektør ved Trondhjem Sykehus.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som E. W. Koritzsinsky[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketellingen i Norge i 1900, www.digitalarkivet.no, oppført som E. W. Koritzinsky[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Overlege med jernkors». Jødisk museum. Arkivert fra originalen 11. oktober 2016. Besøkt 8. oktober 2016.
- ^ Borøchstein, Ove (2000). J: historien om kristiansundsjødene. Kristiansund: Ibs forl. ISBN 8299574404.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Ingeberg, Petter: «Stella Maris i Flintegata — byens eldste barnehage», i 6500 : tar Kristiansund på pulsen, fredagsbilag til Tidens Krav, fredag 8. januar 2008.
- Borøchstein, Ove: J : Historien om kristiansundsjødene. Kristiansund (Ibs Forlag), 2000. ISBN 8299574404 (ib.)