Hopp til innhold

Mannen (fjell i Romsdal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mannen til venstre, Breitind helt til høyre, navnløs mindre topp mellom. Sett fra Marstein.
Marstein stasjonRaumabanen i bygda Marstein, med Mannen som den venstre toppen i bakgrunnen. Den høyeste toppen er Breitind. Stasjonen var i drift 1924–2012.

Mannen er et fjell over Lyngheim i Romsdalen, i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 294 meter over havet.[1] Mannen har en særegen tindenål. Formen kan minne om en enorm gås som sitter og skuer ut over dalen. Andre assosierer formen med bokstaven Z. Den kan sees fra dalføret.[trenger referanse][2]

Lokalt omtales tindenåla som Mannen, mens fjellområdet omtales som Børa-platået.[3] NVE omtaler Mannen som en del av Børa.[4] Kartverket omtaler Mannen som et fjell. Den ligger innenfor Reinheimen nasjonalpark.

Myndighetene frykter at et stort fjellparti vil rase ut. En mindre del, kalt Veslemannen, var i oktober 2017 i rask bevegelse.[5] Den raste i 21-tiden den 5. september 2019.[6]

Fjellet er ustabilt og en frykter et større ras, opp mot 100 mill m³. Fjellet har siden 2009 vært overvåket av Åknes/Tafjord Beredskap. Det ustabile partiet er om lag 3 km.[4] I 1941 falt spiret «Brura» på toppen av Trollveggen ned og etterlot en sky av steinstøv i Romsdalen.[7]

«Mannen» helt til venstre i fjellmassivet Trolltindan, sett oppover Romsdalen.

Et mulig delskred på 2–3 millioner m³ kan komme til å krysse dalbunnen og ramme bebyggelse, jernbane og Europavei 136. Elva Rauma kan også bli demmet opp med avbrudd og fare for flom.

Høsten 2014 observerte geologene tydelig større bevegelse i fjellet. Det er svært følsomt for nedbør, og ved slutten av oktober ble flere hus evakuert og togtrafikken på Raumabanen innstilt.[8] Den 3. desember fikk beboerne i området flytte hjem igjen, etter at bevegelsene i fjellet hadde stabilisert seg.[9] Sjefgeolog Lars Harald Blikra mente mye av dramatikken rundt rasfaren i Mannen var medieskapt. Høsten 2017 ble beboerne igjen evakuert etter at farenivået ble satt til «rødt» etter at det ble registrert bevegelser i et mindre parti på omkring 120 000 m3. Myndighetene forsøkte å tilføre vann i sprekken for å utløse raset uten umiddelbart resultat. Bruk av sprengstoff ble ansett som for risikabelt.[10] Forsøk med sprenging i Sveits viser at det er mulig men svært vanskelig og risikabelt for mannskapet. Det vil også være svært dyrt og kreve enorme mengder dynamitt.[11] I 2018 ble forsøket på å utløse ras ved å tilføre vann oppgitt.[12]

I et lite parti («Veslemannen») ble det i september 2018 målt over 60 cm bevegelse på ett døgn,[13] som er det meste siden målingen tok til i 2014,[14] og 2,4 meter i hele september, og opp til 50 cm per døgn og den tiende evakueringen i oktober 2018.[15] På 30 dager til 14. oktober beveget «Veslemannen» seg 3,8 meter.[11] Hovedfeltet på opp mot 3 millioner m3 beveger seg et par centimeter i året.[16]

Den 5. september 2019 skjedde et ras.[17]


Total bevegelse [cm] siden 6. oktober 2014 målt i Mannen i oktober og november 2014.[18][19]


Noen store rasulykker på Nordvestlandet:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mannen på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  2. ^ TV2
  3. ^ «Dette er Mannen!». Rbnett. 29. oktober 2014. 
  4. ^ a b «NVE følger med flere ustabile fjell». Åndalsnes Avis. 6. oktober 2016. 
  5. ^ «Spørsmål og svar om Veslemannen». Arkivert fra originalen 16. oktober 2017. Besøkt 16. oktober 2017. 
  6. ^ Angelica Hagen og Frode Andresen (6. september 2019). «Flere ras fra Veslemannen: NVE med siste nytt fra Veslemannen» (på norsk). Dagbladet. Arkivert fra originalen 6. september 2019. Besøkt 6. september 2019. 
  7. ^ «Til toppen av Trollveggen». Adresseavisen. 12. september 2013. 
  8. ^ «- Kan forvente et skred i løpet av kvelden». Aftenposten. 28. oktober 2014. 
  9. ^ NRK - http://www.nrk.no/norge/mannen-geolog_-_-dramatikken-var-medieskapt-1.12081140
  10. ^ «Ekstrem fare for ras fra Mannen – folk i området evakuert». NRK (på norsk). 15. oktober 2017. Besøkt 15. oktober 2017. 
  11. ^ a b Bjerknes, Silje Steinnes (13. oktober 2018). «Difor kan dei ikkje sprenge Veslemannen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 14. oktober 2018. 
  12. ^ «NVE kutter vanntilførselen til Veslemannen». NRK. 16. mai 2018. Besøkt 17. mai 2018. 
  13. ^ https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-skred-og-vassdrag/rodt-fareniva-for-veslemannen-store-bevegelser-etter-nedbor-i-gar-kveld-og-natt-til-torsdag/
  14. ^ Roaldseth, Sara Lovise (15. oktober 2017). «Rekordbevegelser i Mannen». NRK. Besøkt 13. september 2018. 
  15. ^ Auka bevegelsar og steinsprang frå Mannen
  16. ^ https://www.nrk.no/mr/vurderer-forlopende-om-det-er-bra-nok-flyvaer-for-a-komme-opp-pa-mannen-1.13735543
  17. ^ https://www.nrk.no/mr/nve_-store-deler-av-veslemannen-har-rast-1.14690626
  18. ^ «Mannen, dagsrapport 29.10.2014». Åknes/Tafjord Beredskap IKS. 29. oktober 2014. Besøkt 31. oktober 2014. 
  19. ^ «Ustabilt fjellparti over Lyngheim ved Mannen Statusrapport til beredskapsaktørar 3.Desember 2014». geofagleg gruppe, Åknes/Tafjord Beredskap. 3. desember 2014. Arkivert fra originalen 10. desember 2014. Besøkt 7. desember 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]