Hans Strøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Strøm
HansStroem1726-1797.jpg
Født25. januar 1726
Borgund, Møre og Romsdal
Død1. februar 1797 (71 år)
Eiker
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Entomolog, prest, meteorolog, zoolog, botaniker
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab

Minnesmerke over Hans Strøm ved Haug kirke i Øvre Eiker:
«Minde Af den Retskafne Olding Doctr og Professor Hans Strøm. Stor i Natur Læren, Medlem af mange Lærde Selskaber i Europa. Fød i Borgen i Bergens Stift Den 25de Januar 1726, Død Sogne Prest paa Eger den j. Febr 1797. Fred og Hæder ved Denne Ædles Støv».

Hans Strøm (født 25. januar 1726 i BorgundSunnmøre, død 1. februar 1797 i Eiker) var en norsk prest, naturforsker og topograf. Han fikk i 1780 tittel av professor. Strøm er avbildet på et norsk frimerke, og ett av undervisningsbyggene på Høgskulen i Volda er oppkalt etter ham. Han utarbeidet blant annet mønsterverket Søndmørs Beskrivelse. Kanselliet i København ga ordre om at beskrivelsene av de ulike delene av riket skulle bruke denne beskrivelsen som forbilde. I et brev til Johan Ernst Gunnerus uttrykte Strøm sin støtte til og planer for et eget universitet i Norge – han ville selv gi penger og bøker dersom det ble opprettet. Strøm nøt betydelig anerkjennelse i sin samtid. Hans skjønnlitterære og teologiske skrifter er i hovedsak glemt, mens hans topografisk-naturvitenskapelig tekster har dokumentarisk verdi ved at forhold i samtiden blir beskrevet konkret og nøkternt.[1]

Det er sagt om Strøm …at han var en forskerbegavelse og viste en arbeidsenergi av sjelden rang.[2]

Boksamlingen ble testamentert til Deichmanske bibliotek, der finnes nå omkring fem hundre bøker fra Strøms samling. Han hadde omkring to tusen bind da han døde.[3] En stor del av de mange brevene Strøm skrev er tapt og noen av disse er kjent gjennom sitat. Ni brev til biskop Johan Ernst Gunnerus er bevart, to brev til Christopher Hammer og ett brev til Carl von Linné er også bevart. Djupedal omtaler også brev til Johan Christian Schønheyder, biskop i Trondheim og visepreses i vitenskapsselskapet.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var Peder Strøm (1682–1741, prest i Borgund, dagens Ålesund) og Gunhild (Gunnela Susanne) Hagerup (1687–1764). Han hadde en eldre søster Aarsille Cathrine, en tvillingbror Ole (1726-1782) og en yngre bror Jens Henrik (1729-1800). Ole var leksikograf i Danmark.[4] Jens var borgermester i Christiania og i Bragernes.[5] Strøm var farbror til forfatteren Hanna Winsnes og søskenbarn av Melchior Falchs andre kone.[6] Onkelen Eiler Hagerup d.e. var biskop i Nidaros og i likhet med faren Peder medlem av det pietistisk selskapet «Syvstjernen». Fettrene Hans Hagerup de Gyldenpalm og Eiler Hagerup var amtmenn. Fetteren Christian Frederik Hagerup var også prest og vitenskapsmann. Kusinen Ingeborg Catharine Hagerup var gift med kjøpmannen Hans Holtermann.

I Volda gikk den femten år gamle Sivert Aarflot til konfirmasjon hos Strøms kapellan, Claus Frimann.[7] Trolig var både Frimann og Strøm viktig inspirasjon for den unge Aarflot.[8]

Etter at moren ble enke, flyttet hun til gården Ratvika (nær selve prestegården) som fungerte som sete for presteenkene. Strøm bodde i Ratvika etter studiene og i den tiden han var kapellan i Borgund. Bygningene fra den tiden er nå borte.[9]

Presten[rediger | rediger kilde]

Strøm var utdannet prest og avla i 1745 teologisk embetseksamen i København. Deretter virket han fra 1750 til 1764 som kapellan i Borgund. I 1764 ble han sogneprest, først i Volda der han var fram til 1779, og deretter fra 1779 i Eiker.

I 1790 ble Strøm dr.theol. på en avhandling om urkristendommen. Ut over dette forfattet han også andre teologiske arbeider, der Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen fra 1792 er det mest kjente.

På 1750-tallet tok Strøm initiativ til restaurering av Giske kirke som hadde forfalt etter reformasjonen. Restaureringen ble gjennomført av den nye[10] eieren Hans Henrik Holtermann i 1756.[11] Holtermann var gift med Strøms søskenbarn.

Biskop Frederik Arentz noterte at Strøm ikke var en spesielt begavet taler. Ifølge Arentz forsømte han ikke embetet selv om han drev forskningsarbeid.[1]

Topografen[rediger | rediger kilde]

Kart fra Hans Strøms Søndmørs beskrivelse (Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge), utgitt 1762–1766.

Strøm er særlig kjent som topograf, og da særlig for mønsterverket Physisk og oeconomisk beskrivelse over Søndmørs fogderie (1762–69), også kalt Søndmørs Beskrivelse.[12] Her forteller han at bølgeformasjoner og linjer i Sunnmøres fjell av lokalbefolkningen ble forklart som et resultat av Syndflodens vannmasser. Selv anser han det som mer sannsynlig at de skyldes regn, men anfører at bøndene har helt rett i at åsryggene konsekvent ligger parallelt fra nordøst til sydvest, og dermed ligner bølgene nordvestvinden skaper til havs.[13] Han utga et tilsvarende verk om Eiker: Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-præstegield (1784). I Sunnmøres beskrivelse ga han en tidlig redegjørelse for byggeteknikken i de sunnmørske stavkirkene. På Strøms tid sto det fortsatt vel hundre stavkirker i Norge, og mange forsvant før kartleggings- og bevaringsarbeidet begynte på 1800-tallet.

I 1773 ble Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab (det første «landhusholdningsselskap» i landet) stiftet med sorenskriver Melchior Falch og Hans Strøm i spissen.[14][15] Selskapet stagnerte en tid da Falch og Strøm forlot Sunnmøre i 1779.

Marcus Schnabel reiste fra Hardanger til Volda for å gå i lære hos Strøm som etter Schnabels død utga Udkast til en Beskrivelse over Hardanger. Schnabel var i likhet med Strøm oppmerksom på slektskapet mellom gammelnorsk og de norske dialektene. Strøm hadde også kontakt med Gerhard Schøning som trengte opplysninger om steder omtalt i Snorres kongesagaer. Kappellanen Jens Andreas Krog sette i gang beskrivelse av Sunnfjord og Nordfjord, den etterfølgende kapellanen, dikterpresten Claus Frimann, fikk også opplæring i topografisk beskrivelse hos Strøm. I Eiker hadde han kapellanen Hans Jacob Wille som gjorde innsamlinger og beskrivelser i Telemark slik Strøm hadde gjort på Sunnmøre. Kanselliet i København ga ordre om at beskrivelsene av de ulike dele av riket skulle bruke Strøms Søndmørs Beskrivelse som forbilde.[1]

Sommerfuglen Anania funebris ble beskrevet av Strøm i 1768.

Naturforskeren[rediger | rediger kilde]

Som naturhistoriker utga Strøm flere zoologiske arbeider. Han representerte et skille mellom en gammel og ny forståelse innen zoologien. Bare få år tidligere hadde Erik Pontoppidan skrevet ganske fantasifullt i sitt verk Det første Forsøk på Norges Naturlige Historie. Her blandes folketro og vitenskap, blant annet står det om «ormer (insektlarver) som faller ned fra himmelen enten med tåke eller snø», at «veggelus har sin opprinnelse i furutrær», og at «bøndene kan se forskjell på friske og syke trær straks de begynner å hugge i dem».[16];[17]

Strøm var den første nordmann som ga artsbeskrivelser av norske dyr. Han var allsidig og interesserte seg særlig for de laverestående dyregruppene, som insekter, fisker og marine virvelløse dyr. Sommerfuglen Anania funebris ble beskrevet, som ny art for vitenskapen, av Strøm i 1768. Strøms insektsamling og selve sommerfuglen han beskrev er gått tapt, men denne arten kunne lett kjennes igjen fra publikasjonen fra 1768. Strøm var velansett som vitenskapsmann i sin samtid, og ble innvalgt som medlem i en rekke vitenskapsakademier og -selskaper i Norge, Danmark, Sverige og Tyskland.

Fra 1761 utførte han jevnlig meteorologiske observasjoner. Disse ble offentliggjort i «Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter». I 1798 diskuterte han der mulighetene for værvarsel.[18]

Strøms anerkjennelse førte til at andre forskere oppsøkte ham personlig eller brevvekslet med ham. For eksempel besøkte botanikeren Martin Vahl ham i Volda. Strøm skal selv ha sendt brev til Carl von Linné.[1]

Forfatteren[rediger | rediger kilde]

…mangelfull liste

  • 1762 – Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør beliggende i Bergen Stift i Norge. Første Part. Sorøe.
  • 1769 – Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør beliggende i Bergen Stift i Norge. Andre Part.
  • 1784 – Physisk-Oeconomisk Beskrivelse over Eger-præstegield.
  • 1792 – Prædikener over alle Søn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelser for Almuen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Djupedal, Reidar (1966): Om Hans Strøm. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 41.-42. årgang (1965-1966).
  2. ^ Broch, H. 1954.
  3. ^ Sunnmørsposten 23. april 1997.
  4. ^ http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Medier/Leksikograf/Ole_Str%C3%B8m
  5. ^ Sunnmørsposten 24.10.1997.
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. april 2014. Besøkt 17. april 2014. 
  7. ^ Sulebust: Opplysningsmannen Sivert Aarflot, Gavlen nr. 1, 1999, s.16
  8. ^ Bruaset, Oddgeir (1999): Sunnmøre og sunnmøringen. Oslo: Det norske samlaget.
  9. ^ Øvrelid, Ragnar (1966): Hans Strøm og Ratvika. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 41.42. årgang.
  10. ^ Om Giske kyrkje på nettstaden til Giske kyrkjelyd lest på nett 3. mars 2013.
  11. ^ Giske kirke på kirkebyggdatabasen lest på nett 2. mars 2013.
  12. ^ https://nbl.snl.no/Hans_Str%C3%B8m
  13. ^ Anne Eriksen: Topografenes verden (s. 61), forlaget Pax, Oslo 2007, ISBN 978-82-530-2982-5
  14. ^ http://nbl.snl.no/Melchior_Falch
  15. ^ Solli, Gunnar (1931): Møre Landbruksselskap 1831-1931. Ugitt av selskapet. Molde.
  16. ^ Sømme, L. 2004. Side 24
  17. ^ Erik Pontoppidan, 1753: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie. Anden Del. Kongelige Waysenhuses Bogtrykkeri, København. 464 sider.
  18. ^ N.J.Nielsen (1896). «Videnskabernes literatur i det nittende aarhundrede. Meteorologi». Illustreret norsk literaturhistorie. Besøkt 17. januar 2014. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]