Martin Linge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Martin Linge
Martin Linge
Linge avbildet under andre verdenskrig
Født 11. desember 1894
Norge Norddal, Sunnmøre
Død 27. desember 1941 (47 år)
Norge Måløy, Vågsøy
Troskap Norge Norge
Tjenestetid 19401941
Rang Kaptein
Enhet Hæren
SOE
Kommandoer Kompani Linge
Militære slag Felttoget i Norge
Måløyraidet
Utmerkelser Krigskorset med sverd
Senere arbeid Falt i kamp

Martin Jensen Linge (født 11. desember 1894Linge i NorddalSunnmøre, død 27. desember 1941 i Måløy) var en norsk skuespiller og kaptein. Han var leder for noen av de første norske styrkene i Storbritannia under andre verdenskrig. Senere ble de kalt Kompani Linge. Han ledet den norske avdelingen under Måløyraidet 3. juledag 1941, og ble skutt og drept på trappen til Ulvesund Hotell i Måløy.

Familie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans foreldre var Jens Linge og Gunhild født Muldal. Linge var gift med Margit F. Vogt.[1][2] Margit Vogt var datter av Johan Herman Lie Vogt (professor ved NTH), søster av professor i samfunnsøkonomi Johan Vogt og søster av Fredrik Vogt. Martin Linge var far til båtkonstruktøren Jan Herman Linge og morfar til forfatteren Espen Haavardsholm.

Han vokste delvis opp på gården Linge i Valldal og delvis på Slinningen på øya Hessa ved Ålesund. Han tok i likhet med flere brødre underoffisersutdanningen i Trondheim (avsluttet 1915). Som en av de første i Norge fikk han i 1918 pilotsertifikat, «flyverpatent nr. 92».[3]

Sommeren 1928 bygget han egenhendig en kajakk etter tegninger i et blad. Sønnen Jan, den senere båtkonstruktøren, var ifølge Haavardsholm håndlanger. Med kajakken padlet han fra Bergen oppover Vestlandet, innom Maurstad og Måløy i Nordfjord, til Ålesund.[3]

Skuespillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Linge debuterte på Centralteatret i Kristiania i 1921 i stykket Spurvehøken. Teaterkritikeren Kristian Elster skrev om debuten: «En ny mann, Martin Linge, virket ubehjelpelig, men tiltalende. Det var noe ærlig og oppriktig i hans stemme som lovte godt.»[4] Hans neste større teaterrolle var Nils Stenssøn i Fru Inger til Østråt av Henrik Ibsen. Han spilte senere på en rekke andre teatre og turneer.

Alfred og Tordis Maurstad var venner av Linge. Alfred Maurstad og Linge arbeidet sammen på Det Norske Teatret på 1920-tallet. Linge deltok i flere oppsetninger regissert av Agnes Mowinckel og gikk dessuten i lære hos henne privat.[3]

Militærinnsats[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Kompani Linge og Måløyraidet

Da Norge ble angrepet 9. april dro Linge samme dag med tog ut av Oslo mot Åndalsnes og mobiliseringsstedet Setnesmoen. Han var på denne tiden vernepliktig løytnant. På Åndalsnes møtte han Kristian Gleditsch og Nini Haslund Gleditsch. Trygve Lie beskriver i sine erindringer at han møtte Linge på Åndalsnes 18. april. Linge kan ha deltatt i jakten på tyske fallskjermsoldater som ble sluppet i Lesja-området 14. april og kan også ha deltatt i kampene ved Kvam i Gudbrandsdalen, men kildene er uklare. Da britiske styrker ankom Åndalsnes 17-18. april ble han liaisonoffiser mellom oberst David Thues Møre infanteriregiment nr. 11 og den britiske styrken, Linge ledet blant annet arbeidet med landsetting av styrkene. Han deltok i arbeidet med den provisoriske flyplassen på Setnesmoen i slutten av måneden. Under bombingen av Åndalsnes og Setnesmoen ble han såret av en granatsplint og sendt med hospitalskip til Storbritannia 30. april.[3] I Storbritannia ble han utnevnt til kaptein. Her organiserte han Kompani Linge, hvor utvalgte nordmenn fikk spesialopplæring til å utføre spesielt farlige særoppdrag i Norge. Linge ledet våren 1941 de norske styrkene ved det vellykkede Lofoten-raidet.[4]

Blant nordmenn i Storbritannia var Linge, sammen med Nordahl Grieg og Olav Rytter, blant de første til å snakke om å yte motstand mot okkupanten på norsk jord. «Norge er som skapt for hemmelig motstand» sa Linge på et møte i juni 1940. I august 1940 ble han utnevnt til liaisonoffiser ved War Office og han begynte snart å rekruttere til og organisere Norwegian Independent Company 1.[2]

Etter at han var omkommet under Måløyraidet skrev Nordahl Grieg et hyllingsdikt. Her heter det blant annet: «Her fikk skuespiller Linge/ lysende sitt gjennombrudd./ Møtt av ingen bifallsalve,/ men av mitraljøseskudd.»[5]

Linge ble den 19. juni 1942 post mortem tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende tapperhet under raidet på Måløy den 27. desember 1941, hvor han falt.»[6] Av britene ble Linge hedret med Distinguished Service Cross.[6]

Minner etter Linge[rediger | rediger kilde]

I 1948 ble han posthumt utnevnt til æresmedlem i Norges Skuespillerforbund.[3]

Minnebauta på gården Linge i Norddal.

listen er ufullstendig

Statuer og minnesmerker etter Linge[rediger | rediger kilde]

listen ufullstendig

  • Monument i Lingeparken i Måløy sentrum
  • Kronprins Olav avduket minnebauta på hjemstedet Linge 17. juni 1946.[8] På bautaen på Negarden på Linge er kobberrelieff av Martin Linge som løytnant da han i 1918 var en av de første i Norge som tok flysertifikat. Relieffet er laget av Ola Stavseng.[9]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tafjord, Leonhard og Terje Linge (1997): Ættebok for Norddal. 2. utgåve. Bind 1, s.422.
  2. ^ a b http://nbl.snl.no/Martin_Linge
  3. ^ a b c d e Haavardsholm, Espen: Martin Linge – min morfar. Familieroman med fotografier. Oktober forlag, 2007.
  4. ^ a b Svensgam, Arild: De er døde - men lever fortsatt i Oslo!, Oslo: Galehuset forlag, 1999, s. 148.
  5. ^ Grieg, Nordahl: Friheten, Oslo: Gyldendal, 1945, s. 45.
  6. ^ a b Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, redigert av Erik Gjems-Onstad, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 53.
  7. ^ «Måløyraidet - Martin Linge-monumentet». Fylkesarkivet for Sogn og Fjordane. 
  8. ^ Furseth, Astor (1987): Norddal i 150 år 1837-1987. Valldal: Norddal kommune.
  9. ^ Krigshelten frå Negarden

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]