Otto Eisler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Otto Eisler
Født1. juni 1893
Bystřice nad Pernštejnem
Død27. juli 1968 (75 år)
Brno
Gravlagt Q9193759
Utdannet ved Deutsche Technische Hochschule Brünn
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Tsjekkoslovakia

Otto Eisler også kjent som Ota Eisler (født 1. juni 1893 i Bystřice nad Pernštejnem i Østerrike-Ungarn (dagens Tsjekkia), død 27. juli 1968 i Brno) var en tsjekkoslovakisk arkitekt, kjent for sitt bidrag til moderne arkitektur.[1] Eisler utformet blant annet Agudas Achim-synagogen i Brno (oppført 1934).[2] Han var flyktning i Norge fra 1940 og var en av de omkring 30 jøder som overlevde deporteringen til konsentrasjonsleir på kontinentet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Etter den tyske okkupasjonen av Böhmen-Mähren 15. mars 1939 ble han forfulgt som jøde og som antatt homoseksuell. I april 1939 ble han arrestert og trolig torturert av Gestapo, han flyktet under permisjon og kom til Norge 21. februar 1940. Eisler slo seg til på Nesjestranda sammen med andre flyktninger fra Tsjekkoslovakia, blant andre Leo Eitinger og Hans Lustig.[3] Etter den tyske okkupasjonen forsøkte han å flykte til Sverige, men ble skutt og såret nær grensen. Broren Hugo og svigerinnen Helene Eisler kom seg over grensen.[4] Eisler satt lengre tid arrestert i Møllergaten 19 i Oslo, og ble i november 1942 overført til Grini.[5] Ulstein oppgir at transporten til svenskegrensa hadde svikta og at han forsøkte å gå til fots, og hadde blitt liggende av utmattelse nær grensen der han ble funnet av en patrulje. Han ble torturert av Gestapo som ville vite navn på medhjelperne, men Eisler sa ingenting.[3] Bruland oppgir at han ble arrestert 19. november 1942 da han brakk beinet under fluktforsøk. Bruland oppgir at han på grunn av skaden ikke ble deportert umiddelbart, men ble deportert 21. august 1943 etter fangenskap og kraftig mishandling i Norge[6] (Borøchstein oppgir at han ble deportert 21. august).[4] Eisler deltok i «dødsmarsjen» fra Auschwitz til Buchenwald på slutten av krigen. Eisler fra frigjort fra Buchenwald 11. april av den amerikanske hæren og returnerte til Brno.

Broren Hugo og svigerinnen flyktet fra Norge til Sverige.[6]

Buchenwald kort etter frigjøringen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gruber, Ruth Ellen (9. april 2008). «In a Czech city, '30s modernism lives on». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 5. september 2016. 
  2. ^ Rail, Evan (15. juni 2012). «Exploring Czech Functionalism in Brno». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 5. september 2016. 
  3. ^ a b Ragnar Ulstein: Jødar på flukt. Oslo: Samlaget, 1995.
  4. ^ a b Borøchstein, Ove: J: Historien om kristiansundsjødene. Kristiansund: Ibs Forlag, 2000
  5. ^ Ottosen, Kristian: I slik en natt - historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Aschehoug, 1995.
  6. ^ a b Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]