Roar Hauglid
| Roar Hauglid | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. des. 1910[1] Christiania[1] | ||
| Død | 18. nov. 2001[1] (90 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Oslo katedralskole | ||
| Søsken | Borgar Hauglid (eldre bror) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1968–)[1] Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1963–)[1] Det Norske Videnskaps-Akademi (1951–)[1] Finnish Antiquarian Society[1] | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1961)[2][1] Kommandør av Nordstjerneordenen[1] | ||
Roar Hauglid (født 26. desember 1910, død 18. november 2001) var en norsk kunsthistoriker. Han var Norges fjerde Riksantikvar (1958–1977), og han fikk tilnavnet «kulturens forsvarsminister»[3].
Studiene ved Universitetet i Oslo avsluttet han i 1937 med magistergradsavhandlingen Setesdalens stavkirkeportaler. En studie i portalornamentikkens historie. Fra 1936 hadde han arbeidet for Riksantikvaren, og han ble etter dette bedt om å fortsette. I 1950 tok han en doktorgrad i kunsthistorie og avhandlingen er trebindsverket Akantus. Mestrene i norsk treskurd. Hauglid var også forfatter av en rekke andre verk om kirker og kirkekunst, blant annet om norske stavkirker.
I arbeid for riksantikvarembetet[rediger | rediger kilde]
Etter å ha arbeidet for Riksantikvaren siden 1936 ble han i 1946 utnevnt til førsteantikvar. En av hans oppgaver i denne stillingen var å stå for to større utstillinger 1954 i Brussel og Paris med tema norsk kunst gjennom 1000 år. Disse utstillingene resulterte blant annet i at UNESCO ga ham i oppdrag å stå for et større verk om norsk malerkunst i middelalderen. Norway : paintings from the stave churches kom ut i 1955 og ble oversatt til tysk, fransk og norsk.
Etter at han i 1958 ble riksantikvar sørget Hauglid ved hjelp av alternative, godt dokumenterte løsninger, for at flere bygninger og miljøer ble bevart. Blant annet forhindret han at Botsfengselet ble revet for å gi plass til politihuset, at en regulering i Gamlebyen i Oslo som ville ha resultert i en bro foran Oslo ladegård og en skjæring gjennom Middelalderparken ble realitet, og at Akershusborgens forterreng ble ødelagt av «grunnlinjen». I Bergen var Hauglid blant dem som berget Bryggen for ettertiden. Dessverre tapte han også en del slag, som for eksempel bevaringen av Enerhaugens trehusbebyggelse og Empirekvartalet i Oslo.
Ved siden av at Hauglid var aktiv i bevaringssaker landet over, arbeidet han dessuten med etablering av avdelinger i Bergen, Tønsberg og Trondheim og oppbygging av konserveringsatelierer på Akershus dit Riksantikvaren under hans ledelse etterhvert flyttet.
Anerkjennelse[rediger | rediger kilde]
For sitt arbeid mottok Hauglid flere utmerkelser, han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, ridder av Æreslegionen og kommandør av Nordstjerneordenen. I 1951 ble han valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi, i 1963 i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, i 1968 innbudt medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien i Stockholm og Finska fornminnesföreningen.
Utvalgt bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Norwegian stave churches 1990
- Laftekunst : laftehusets opprinnelse og eldste historie 1980 ISBN 82-09-01850-7
- Nidaros domkirkes sentraltårn : opprinnelse, historie og fremtid 1978
- Native art of Norway 1977
- Norske stavkirker 1973 og 1976 Bind 1: Dekor og utstyr Bind 2: Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling. ISBN 82-09-01351-3
- The trussed-rafter construction of the stave churches in Norway 1972
- Norske stavkirker 1969 Utgitt på tysk og engelsk i 1970
- Norwegische Volkskunst 1967
- Riksantikvarens restaureringsarbeider og konserveringssaken i landet [1967]
- Botsfengselet og Oslo nye politistasjon 1966
- Riksantikvaren 50 år, 1912 – 15. november – 1962 1965
- Gamlekirken fra Bjølstad 1964
- Regulering i Gamlebyen 1964
- Vern og virke. Riksantikvaren gjennom femti år 1962
- Bryggen skal reddes [1962]
- Old art and monumental buildings in Norway restored during til last fifty years 1962
- Akershus og byen 1960
- Kirkebygning og kirkekunst i Sem, Slagen og Valløy [1959?]
- Hus, peis og billedvev 1956
- Norway : paintings from the stave churches 1955 Oversatt til tysk, norsk og fransk
- Treskurd 1953
- Akantus 1950 Doktorgradsavhandling i to bind: 1. Fra Hellas til Gudbrandsdal 2. Mestrene i norsk treskurd
- Setesdalens stavkirkeportaler 1937
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Norsk biografisk leksikons artikkel om Hauglid (besøkt 2. desember 2013)
| Forgjenger: Arne Nygård-Nilssen |
Riksantikvar (1958–1977)
|
Etterfølger: Stephan Tschudi-Madsen |