Arne Randers Heen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arne Randers Heen
No image.gif
Født 4. april 1905
Isfjorden
Død 7. februar 1991
Åndalsnes
Ektefelle Bodil Randers Heen
Far Gunnar Randers (1877–1963)
Mor Sofie Heen (1877–1959)
Yrke skredder, tindebestiger, kjøpmann
Nasjonalitet Norsk


Arne Randers Heen (født på Hen i Isfjorden 4. april 1905, døde på Åndalsnes i Romsdal i 7. februar 1991 [1]) var en norsk skredder og fjellklatrer. Han besteg 1 555 meter høye Romsdalshorn hele 233 ganger og fikk han tilnavnet «Kongen av Romsdalshorn».

Hans mor kom fra Isfjorden i Romsdal. Arne vokste opp i Isfjorden. Senere bodde han på Åndalsnes. Han var gift med Bodil Roland (1917–2007). Isfjorden blir kalt «konfeksjonens vugge» i Norge og Heen lærte seg tidlig skredderfaget. Senere deltok han i den årlige Nordlandshandelen til Lofoten, der skreddere fra Romsdal solgte sko og klær til fiskere [2].

Under krigen var Heen aktiv i heimefronten.

Romsdalshorn, sett fra Åndalsnes. Heen fikk tilnavnet «Kongen av Romsdalshorn»
Tindemuseet, kombinert museum og bolighus

Tindebestiger[rediger | rediger kilde]

Som fjellklatrer er Heen spesielt kjent for sine vinterbestigninger, samt 233 bestigninger av Romsdalshorn i perioden 1928-1985. På grunn av dette fikk han tilnavnet «Kongen av Romsdalshorn». På toppen av Romsdalshorn bygde han en steinhytte.

Arne Randers Heen var også på Svalbard, Grønland, i Alpene, og i Himalaya, der han rekognoserte Tirich Mir (med Arne Næss i 1949). Han var opptatt som medlem i Norsk Tindeklub. Heen var med på flere førstebestigninger. Disse kan nevnes klatreruten «Trollryggen», i 1958 med Ralph Høibakk i Trollveggen. Andrebestiger av Reka i Vesterålen (1930).

I 1939 ble Heen tildelt Medaljen for edel dåd for å ha reddet en fjellklatrer som satt fast i fjellet Dronninga.[3]

Arne Randers Heen sine samlingar[rediger | rediger kilde]

I 1990 åpnet Norsk Tindemuseum – Arne Randers Heen sine samlingarÅndalsnes, her er også en samling krigsminner. Museet er en stiftelse og utgjør, sammen med selve huset, en gave fra Arne og Bodil. Museet var kombinert museum og bolighus for familien Heen. Etter Arne Randers Heens død i 1991, bodde fortsatte Bodil i huset, hun døde i 2007.

I 2007 besluttet styret for Norsk Tindemuseum å selge museumsbygget. Salget ble godkjent av Stiftelsetilsynet og huset ble omgjort til barnehage. Samlingens skjebne var uviss noen år [4]. Den 13. mai 2016 åpnet Norsk Tindemuseum en helt ny og moderne utstilling i Norsk Tindesenter i sentrum av Åndalsnes [5] [6].

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Skribent[rediger | rediger kilde]

Heen var skribent og bidrog blant annet med

  • Romsdalshorn (historikk), Norsk Tindeklub, bok 6, 1933
  • Nyklatring i Romsdalen i de siste femten år, artikkel i Norsk Tindeklub, bok 7, 1948.
  • Fører for fjellklatringer i Romsdalen, Norsk Tindeklub, 1949

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Goksøyr, Matti. (2009, 13. februar). «Arne Randers Heen». I Norsk biografisk leksikon. Hentet 31. desember 2016 fra www.
  2. ^ Søvik, Per Jarle; Søvik Edmund. "Nordlandshandelen. En særegen handelsveg i indre Romsdal gjennom 100 år." Isfjorden Bygdelag. 1986. 132 sider. ISBN 82-90393-20-2
  3. ^ Per Hohle: «Arne Randers Heen», nekrolog i Aftenposten, morgenutgaven 10. februar 1991, s. 18.
  4. ^ «Selger tindemuseet. Styret i Norsk Tindemuseum har besluttet å selge bygget i Frydenlund til Rabben Familiebarnehage DA.» Åndalsnes Avis 27. april 2007.
  5. ^ Siem, Stein. «Kronprinsen åpner Norsk Tindesenter.» Åndalsnes Avis 12. februar 2016.
  6. ^ Oliversen, Charlotte. «Reneste 17.mai-stemning under åpningen av Norsk Tindesenter.» www.norsk-klatring.no 15. mai 2016.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gjelstenli, Iver. Arne Randers Heen, Det Norske Samlaget 1988.
  • Bryhn, R. og Tvedt, K. A. (hovedred.) Kunnskapsforlagets idrettsleksikon, 1990
  • Grimeland, G. Vor sport. Klatring i Norge 1900–2000 (hovedoppgave ved Norges idrettshøgskole), 2000
  • Goksøyr, Matti. Arne Randers Heen. I Norsk biografisk leksikon. 2009.