Grytten kraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Grytten kraftverk
Grytten kraftverk.JPG
RegionRauma kommune, Møre og Romsdal
VassdragEikesdalsvassdraget
Raumavassdraget
Isavassdraget
Fallhøyde953 m
Oppstartsår1975
OperatørStatkraft
Tekniske data
Antall turbiner1
Installert effekt143,5 MW
Årsproduksjon553 GWh

Grytten kraftverk
62°30′9″N 7°46′19″E

Grytten kraftverk er et vannkraftverk i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Kraftstasjonen ligger ved foten av fjellet Romsdalshorn.

Utbyggingen av kraftverket er en av de mer kontroversielle utbygginger vi har hatt i Norge. Sivil ulydighet var blant tiltakene som ble brukt i forsøk på å stanse utbyggingen.

Kraftverket henter vann fra Mardalsfossen, et av Norges høyeste fossefall og vannføringen i fossen er etter reguleringen begrenset, det er krav til en minstevannføring på 3 kubikkmeter pr sekund i perioden 20 juni til 20 august. I tillegg er Mongefossen, et av verdens 15 høyeste fossefall, i store perioder tørrlagt.

Kraftverket henter vann fra Fossafjelltjønna, Nedre Mardalsvatnet via Mardal pumpestasjon, og Grønbottstjønna i Eikesdalsvassdraget, Grøttavatnet og Olaskarsvatnet i Isavassdraget, og Mongevatnet via Monge pumpestasjon og Fetjåvatnet i Raumavassdraget.

Grøttavatnet er regulert mellom 980 og 930 moh.

Deler av nedslagsområdet ligger i Nesset kommune og det overføres fra Eikesdalsvassdraget til kraftverket som igjen slippes ut i Rauma.

Pumpestasjoner[rediger | rediger kilde]

Monge på 800 KW pumper fra Mongevann (913 meter HRV) opp i overføringstunnelen, ca 55 meter.

Mardal på 6 MW pumper fra Nedre Mardalsvann (842 meter HRV) opp i overføringstunnelen, ca 125 meter.

I 1986 ble det oppdaget av Statkraft slapp ut mindre vann til Mardalsfossen enn konsesjonsbetingelsene tilsa og Stortinget ga Nesset kommune en erstatning på 15 millioner kroner for feilen.1

Kraftverket har totalt en midlere årsproduksjon på 514 GWh, når pumpeeffekt er trukket fra. Det er installert en peltonturbin på 149 MW.

Verket er eid av Statkraft med 88% og Tafjord kraft med 12%. Kraftverket startet produksjonen i 1975.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]