Åndalsnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Åndalsnes
Åndalsnes
Åndalsnes sett fra sjøen
Land Norge Norge
Fylke Møre og Romsdal
Kommune Rauma
Areal 2.2 km²
Befolkning 2 262[a] (2015)
Bef.tetthet 1 028,2 innb./km²
Preposisjon Åndalsnes
Postnummer 6300 Åndalsnes

Åndalsnes er en by og er administrasjonssenter for Rauma kommune i Møre og Romsdal. Byen har 2 262[1] innbyggere per 1. januar 2015. Postadressen er 6300 Åndalsnes. Sentrum ligger på en stor sandbanke på høyre (østlige) side av Raumas utløp.

Byen ligger nederst i Romsdalen, ved utløpet av elva Rauma i Romsdalsfjorden. Byen er omkranset av høye fjell på opptil 1800 m, med Trolltindene, Vengetindene og Romsdalshorn som de mest markante.

Åndalsnes har betydelig turisttrafikk og har cruisehavn med rundt 30 anløp årlig. Stedet er et senter for fjellsport i Norge. I juli hvert år arrangeres Norsk Fjellfestival. Samt flere musikkfestivaler blant annet Trollblues og RaumaRock.

Det er tre skoler på Åndalsnes, Rauma videregående skole, Åndalsnes barneskole og Åndalsnes ungdomsskole.

Rauma kulturhus ble innviet 14. september 2007. Der er det kinosal, bibliotek, forestillingssal og øvingslokaler.

Åndalsnes sentrum, sett fra Nebba

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Utsikt over den innerste delen av Romsdalsfjorden med Åndalsnes oppe til venstre i bildet.

Åndalsnes er et kommunikasjonssenter med industri, og er handels,- og servicesenter i indre Romsdal. Stedet er et trafikknutepunkt der fylkesvei 64 til Molde tar av fra europavei 136 mellom Ålesund og Dombås, og Åndalsnes stasjon er dessuten endestasjonen på Raumabanen, den eneste jernbanestrekningen i Møre og Romsdal.

I perioden fra Raumabanen åpnet til de tre byene i fylket fikk hver sin flyplass var Åndalsnes fylkets kommunikasjonssenter. De tre byene hadde alle sine korresponderende rutebusser til og fra togene på Raumabanen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Navnet Åndalsnes er sammensatt av gårdsnavnene Åndal og Nes, sammensatt første gang da poststedet Aandalsnæs åpnet i 1888. Poststempelet ble endret til «Åndalsnes» i 1921. Tolkningen av Åndal er usikker, kanskje egentlig Åmdal etter gammelnorsk amr for rustrød eller mørk. Stedet ble kalt Nes (Næs) frem til moderne tid og brukes fortsatt i dagligtalen lokalt. I følge Sandøy skyldes ikke navnet at Nes var et gårdsbruk under Åndal. Gården Nes er trolig den eldste bosetningen og navnet er kjent fra skriftlige kilde i 1354 som «Nese j Raumsdale» da gården lå under Giskegodset. Navnet «Åndal» dukker opp i en jordebok for Reinsklosteret fra omkring 1550 da Inger til Austrått hadde godset i len av kongen. Både «Affuendal» og «Neessze» er nevnt i jordeboka fra 1550. Senere har skrivemåtene «Andall», «Offuendal» og «Aandahl» vært brukt. Sandøy har også dokumentasjon for formene «Omdal» og «Aamdahl». Tolkningen av «Åndal» er usikker, men Sandøy konkluderer med gammelnorsk «amr» (rustrød, mørk etter jordsmonn) som mulig opphav.[2]

I 1860 ble gården Næs (dagens Åndalsnes) på høyre bredd valgt som endepunkt for kjøreveien, istedet for det gamle strandstedet og endepunkt Veblungsnes. Begrunnelsen for Åndalsnes fremfor Veblungsnes som endepunkt var at Åndalsnes ga bedre mulighet for forbindelse va Isfjorden og Åfarnes til Molde, at Åndalsnes hadde bedre havne og dessuten at Åndalsnes var bedre egnet for et fremtidig byanlegg. I 1860-åra ble veien ned Romsdalen til gårdene Åndal og Nes ferdig, og det nye stedet Åndalsnes vokste fram.[3] Turistskipene valgte etterhvert Åndalsnes som havn og i løpet av 1880-åra vokste stedet fram som det nye turistsenteret i Romsdal.

Åndalsnes ble virkelig sentrum i indre Romsdal etter at Raumabanen ble åpnet i 1924.

Rauma kommunestyre vedtok i 1996 at Åndalsnes kan benytte betegnelsen by.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Jernbanestasjonen rett etter åpning i 1924
Britisk fly skadet ved Åndalsnes

Tidlig i den andre verdenskrig, spilte Åndalsnes en viktig rolle, under felttoget i Norge 1940. Her ble britiske styrker landsatt 1218. april. Åndalsnes ble ødelagt etter tyske bombeangrep ved den tyske invasjonen, også Veblungsnes og Setnesmoen (infanteriets forlegning) samt britiske stillinger og skip ble bombet. Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes kvelden 20. april. Samme dag ankom seks jernbanevogner med Norges Banks gullbeholdning. Bombingen var særlig intens 23. april og de neste tre dagene. Bombingen fortsatte til 30. april og 1. mai, på det meste ble det sluppet 400 bomber på den dag. Krysserne «Carlisle» og «Curacao» hadde luftvernkanoner og ble liggende ved Åndalsnes, mens «Manchester» og «Galatea» forlot Åndalsnes 19. april etter landsetting av soldater og materiell. Den norske torpedobåten «Trygg» og britiske «Curacao» ble truffet av bomber. Både militære og sivile personer omkom i bombingen. Britene forlot Åndalsnes 2. mai og etterlot seg mye ødelagt krigsutstyr.[4] Tyske hærstyrker inntok Åndalsnes 2. og 3. mai.[5] Deler av gullbeholdning ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, resten av gull- og kontantbeholdningen ble 25. april sendt videre til Molde med lastebiler.

Planen var å evakuere de britiske styrkene i Gudbrandsdalen fra Åndalsnes med skip natten mellom 30. april og 1. mai.[6] Ved evakueringen av Dombås 30. april ble et stort togsett med fire lokomotiv, 14 passasjervogner og en antall godsvogner sendt mot Åndalsnes om natten. Toget sporet av i et bombehull ved Lesjaverk, elleve soldater ble drept og flere skadet i ulykken. Avsporingen ved Lesjaverk forsinket evakueringen med ett døgn.[7] De britiske styrkene ble evakuert mens Veblungsnes brant etter bombing tidligere på dagen. Brannen på Veblungsnes var så intens at de høyeste fjelltoppene lyste rødt i nattemørket.[8]

Martin Linge forlot Oslo med tog 9. april og deltok som vernepliktig løytnant i kampene ved Åndalsnes, og fungerte blant annet som liasonoffiser mellom norske og britiske styrker. Linge ledet blant annet arbeid med landsetting av britiske styrker. Linge ble såret i arbeidet med den provisoriske flyplassen på Setnesmoen og ble som en av de første evakuert til Storbritannia 30. april.[9][10] Etterretningsoffiseren Eric Welsh bodde i Norge og meldte seg på Åndalsnes, evakuerte 29. april.[11]

Ministrene Anders Rasmus Frihagen, Trygve Lie, Birger Ljungberg og Oscar Torp hadde ankommet Åndalsnes 18. april. Kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen til Åndalsnes kvelden 22. april. Kongen reiste fra Åndalsnes til Molde 23. april.[12]

De fem gjenværende Gloster Gladiator flyene fra Lesjaskogsvatnet ble 26. april flyttet til Setnesmoen (der det var ryddet en liten flystripe på ekserserplassen) og fløy tokt derifra. Gladiatorflyene manglet oskygenutrustning og de tyske bombeflyene over Åndalsnes gikk opp i så stor høyde at Gladiator-flyene ikke kunne følge etter.[13]

Etter krigshandlingene i april 1940 var det stort sett bare grunnmurene igjen av bebyggelsen i Åndalsnes. Jernbanens stasjonsbygning og et par hus overlevde. Befolkningen ble innkvartert i brakker eller de bygde tak over grunnmurene og bodde i kjellere. Okkupasjonsmakten var sterkt til stede resten av krigen.[14] Åndalsnes ble sammen med andre ødelagte byer underlagt reguleringsarbeid utført av Brente steders regulering som sto under tilsyn av planleggingsminister Albert Speer.[15]

Høsten 1944 rømte seks sovjetiske krigsfanger fra leirer på Åndalsnes og på Marstein over fjellet til Valldal, der de ble skjult av lokalbefolkningen til krigen var over.[16]

Tidslinje 1940
  • fra 9. april Martin Linge til Setnesmoen for å melde seg
  • 17-18. april: Britiske styrk ilandsatt, ekteparet Gleditsch med «Overkommandoens opplysningskontor»
  • 18. april: statsrådene Frihagen, Lie, Ljungberg og Torp til Åndalsnes på rekognosering
  • 20. april kl 4:30: Gulltransporten til Åndalsnes
  • 23. april: Kongen og medlemmer av regjeringen til Molde
  • natt til 24. april: Deler av gullet sammen med Øivind Lorentzen og Arne Sunde til Storbritannia med «Galatea»
  • 25. april: Resten av gullet med lastebil til Molde
  • 26. april: Fem Gloster Gladiator flyttet fra Lesjaskogsvatnet til Setnesmoen
  • 30. april: Britiske styrker evakuerte Dombås retning Åndalsnes
  • 1. mai: Veblungsnes brant etter tysk luftangrep[17]
  • 2. mai: Siste britiske styrker evakuert fra Åndalsnes, tyske styrker ledet av Richard Pellengahr rykket inn
Falne
  • Jens Fløttum (født 1903 i Singsås), tjenestegjorde i ingeniørvåpenet, omkom under bombing 30. april[18]
  • Tord Høivik (født 1915 i Øvre Eiker), løytnant i flyvåpenet deretter infanteriet, omkom under bombing 29-30. april[17]
  • Karl Vilnes Jørgensen (født 1919 i Skodje), frivillig lastbilsjåfør på Setnesmoen, omkom under bombing i Romsdalen 25. april[17]
  • Knut Myking (født 1913 i Herefoss) løytnant i ingeniørvåpenet, døde 30. april etter å ha blitt såret på Setnesmoen[19]
  • Harald Martin Olsen (født 1917 på Lillehammer) tjenestegjorde i hærens sanitet, omkom da Setnesmoen ble bombet natt til 1. mai.[19]
  • Martin E. Sylte (født 1907 på Ringebu), såret under bombing av Setnesmoen, evakuert til Orkenøyene der han døde 8. mai[20]
  • Johan Arnulf Tandsæther (født 1910 i Kolbu), omkom da Setnesmoen ble bombet 29. april.[20]
  • Jonas Monrad Uri (født 1897 i Norddal), omkom da Setnesmoen ble bombet 30. april.[20]

Media[rediger | rediger kilde]

DS «Prins Olav» ved Åndalsnes i 1925

Sport[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (11. desember 2015). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 25. februar 2016. 
  2. ^ Sandøy, Helge: Åmdal og Åndalsnes. Namn og nemne, 8, 1991: s. 7-13.
  3. ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  4. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 462. ISBN 8202141389. 
  5. ^ http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece (avisartikkel basert på boka 1940 av Rolf Larsen)
  6. ^ Kynoch, J.H. (1995). Nakne soldater. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220622 (ib.) . 
  7. ^ Øystein Mølmen: Raumabanen/Romsdalen, Lesja og Dovre. Kamphandlingene i april 1940. Lesjaskog: Raumabanens kulturlag, 1999.
  8. ^ Parelius, Nils (1970). Molde og Romsdal i krigstiden 1940-1945 (med utdrag fra bøkene). Romsdalsmuseet. 
  9. ^ http://nbl.snl.no/Martin_Linge
  10. ^ Haavardsholm, Espen: Martin Linge – min morfar. Familieroman med fotografier. Oktober forlag, 2007.
  11. ^ Christensen, Dag (1944-) (1988). En spion går i land: brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen. Oslo: Damm. ISBN 8259005085. 
  12. ^ http://www.rbnett.no/krigsvaaren/article207667.ece
  13. ^ Tamelander, Michael; Zetterling, Niklas (2001). 9. april. Nazitysklands invasjon av Norge. Oslo: Spartacus. 
  14. ^ Rauma kommune: Åpen idékonkurranse om utvikling av sjøfronten & sentrumet i Åndalsnes. 9. juli 2010.
  15. ^ Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 53. ISBN 8202141389. 
  16. ^ Grunn og gror, Norddal bygdebøker, bind IV, redigert av Ivar Kleiva. Utgitt 1976.
  17. ^ a b c Ording, Arne mfl: Våre falne. Bind 2. Oslo: Grøndahl, 1950.
  18. ^ Ording, Arne mfl: Våre falne. Bind 1. Oslo: Grøndahl, 1949
  19. ^ a b Ording, Arne mfl: Våre falne. Bind 3. Oslo: Grøndahl, 1950.
  20. ^ a b c Ording, Arne mfl: Våre falne. Bind 4. Oslo: Grøndahl, 1951.