Innlandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Innlandet
VåpenKart
FylkeshovedstadHamar
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

52 072,4 km²[1]
49 395,89 km²[2]
2 676,55 km²[2]
Befolkning371 385[a]
NettsideNettside
FylkesordførerEven Aleksander Hagen (Arbeiderpartiet) (2019)
FylkesmannKnut Storberget

Innlandet
61°30′00″N 10°40′00″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
«Inland» var søndre del av Båhuslen. Utsnitt av norgeskart av Erik Pontoppidan, 1755.

Innlandet er et fylke i Norge som ble etablert 1. januar 2020. Det nye fylket består av de tidligere fylkene Hedmark og Oppland med unntak av Jevnaker og Lunner som ble lagt til Viken fylke.[3] Som navnet indikerer ligger fylket «inni landet» og er Norges eneste fylke uten kystlinje. Innlandet grenser til fylkene Trøndelag i nord, Møre og Romsdal i nordvest, Vestland i vest og Viken i sør. Dessuten grenser Innlandet til Sverige (Värmland og Dalarna) i øst.

Området dekker nær 17 prosent[4] av fastlandsarealet i Norge, og spenner fra Osloregionen i sør til Trøndelag i nord. Mot vest avgrenses regionen av Jotunheimen og fjellområdene i Valdres, og har i øst grense mot Sverige.

Norges største innsjø, Mjøsa, ligger sentralt plassert midt i den sørlige enden av Innlandet. Rundt Mjøsa ligger byene Brumunddal, Gjøvik, Moelv, Hamar og Lillehammer, som også omtales som Mjøsbyene og Mjøsbyregionen.

I tillegg til Norges største innsjø huser Innlandet også Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen, og Norges lengste elv, Glomma.

Innlandet har en stor jord- og skogbruksbasert sektor. Om lag 20 prosent av jordbruksproduksjonen i Norge skjer i Innlandet[5], og rundt 40 prosent av all hogst.[6][7]

Historie[rediger | rediger kilde]

Innlandet tilsvarer Oplandenes amt som ble opprettet i 1757, da amtet ble utskilt fra Akershus stiftamt og var underlagt dette hovedamtet. Navnet har røtter i det geografiske begrepet Opplandene, som er kjent siden middelalderen. I 1781 ble Oplandenes amt delt i Kristians amt og Hedemarkens amt, disse ble også kalt Vestre og Østre Oplandenes amter. I 1919 skiftet disse igjen navn til henholdsvis Oppland og Hedmark fylker.

Hedmark og Oppland blir til Innlandet[rediger | rediger kilde]

Som en del av regionreformen ble det foreslått at Hedmark og Oppland skulle slå seg sammen til ett fylke.[8] I desember 2017 ble det foreslått at navnet på det nye sammenslåtte fylket blir Innlandet.[9] Sammenslåingen ble formelt besluttet av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland 15. januar 2018. Det ble også bestemt at det fremtidige fylkestinget i Innlandet vil ha 57 representanter.[10] Even Aleksander Hagen ble på det konstituerende møtet valgt til leder av fellesnemnda for sammenslåinga av fylkeskommunene i Oppland og Hedmark.[11] Nye Innlandet fylkeskommune blir en realitet fra 1. januar 2020[12].

Fylkesmannsembetet til det nye sammenslåtte fylket Innlandet er besluttet lokalisert i Lillehammer allerede fra 2019.[13] Hovedsetet for administrativ og politisk ledelse for den nye fylkeskommunen er besluttet lagt til Hamar, men det blir også fylkeskommunale funksjoner i Lillehammer.[14] Tidligere justisminister Knut Storberget er utnevnt til fylkesmann for Innlandet.[15]

Lars Roede uttalte at «det er ubegripelig at de som fant på navnet Innlandet, ikke leste historien og så at de heller burde gjenopplive navnet Opplandene, kjent helt fra middelalderen. Det omfattet Østlandet nord og øst for Oslofjorden: Hadeland, Toten, Hedemarken, Solør og Romerike. Innlandet finnes fra før – det ligger helt sør i Båhuslen i Sverige».[16]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 57 representanter.

Fylkesordføreren er Even Aleksander Hagen (Ap) og fylkesvaraordføreren er Aud Hove (Sp)[17][18]

Våpen[rediger | rediger kilde]

Fylkesvåpenet er nyvalgt, laget av et reklamebyrå og har ingen forankring i eldre heraldiske våpen fra regionen. Lars Roede kritiserte fylkesvåpenet som en «amatørmessig logo»; Roede skrev at fylkesvåpenet «bryter med kravene til god heraldikk» og ville blitt avvist av heraldisk sakkyndige i Riksarkivet.[16]

Kommuner i Innlandet[rediger | rediger kilde]

Innlandet består av 46 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Valgdistrikt Distrikt
3401
Kongsvinger kommune
Kongsvinger komm.svg Kongsvinger Kongsvinger 17 829 1 036,46 Bokmål Hedmark Glåmdalen
3403
Hamar kommune
Hamar komm.svg Hamar Hamar 31 369 350,94 Nøytral Hedmarken
3405
Lillehammer kommune
Lillehammer komm.svg Lillehammer Lillehammer 28 345 477,44 Bokmål Oppland Sør-Gudbrandsdal
3407
Gjøvik kommune
Gjøvik komm.svg Gjøvik Gjøvik 30 560 672,16 Bokmål Vestoppland
3411
Ringsaker kommune
Ringsaker komm.svg Ringsaker Brumunddal 34 768 1 281,08 Bokmål Hedmark Hedmarken
3412
Løten kommune
Løten komm.svg Løten Løten 7 674 369,45 Bokmål Hedmarken
3413
Stange kommune
Stange komm.svg Stange Stange 21 064 724,22 Bokmål Hedmarken
3414
Nord-Odal kommune
Nord-Odal komm.svg Nord-Odal Sand 5 016 508,13 Bokmål Glåmdalen
3415
Sør-Odal kommune
Sør-Odal komm.svg Sør-Odal Skarnes 7 905 516,76 Bokmål Glåmdalen
3416
Eidskog kommune
Eidskog komm.svg Eidskog Skotterud 6 106 640,39 Bokmål Glåmdalen
3417
Grue kommune
Grue komm.svg Grue Kirkenær 4 612 837,17 Bokmål Glåmdalen
3418
Åsnes kommune
Åsnes komm.svg Åsnes Flisa 7 203 1 040,98 Bokmål Glåmdalen
3419
Våler kommune
Våler Hedmark komm.svg Våler Våler 3 662 705,26 Bokmål Glåmdalen
3420
Elverum kommune
Elverum komm.svg Elverum Elverum 21 254 1 229,33 Nøytral Sør-Østerdal
3421
Trysil kommune
Trysil komm.svg Trysil Innbygda 6 627 3 014,43 Bokmål Sør-Østerdal
3422
Åmot kommune
Åmot komm.svg Åmot Rena 4 356 1 339,85 Bokmål Sør-Østerdal
3423
Stor-Elvdal kommune
Stor-Elvdal komm.svg Stor-Elvdal Koppang 2 419 2 165,93 Bokmål Sør-Østerdal
3424
Rendalen kommune
Rendalen komm.svg Rendalen Bergset 1 780 3 179,56 Bokmål Nord-Østerdal
3425
Engerdal kommune
Engerdal komm.svg Engerdal Engerdal 1 268 2 196,61 Bokmål Nord-Østerdal
3426
Tolga kommune
Tolga komm.svg Tolga Tolga 1 562 1 122,63 Nøytral Nord-Østerdal
3427
Tynset kommune
Tynset komm.svg Tynset Tynset 5 578 1 879,63 Nøytral Nord-Østerdal
3428
Alvdal kommune
Alvdal komm.svg Alvdal Alvdal 2 432 942,55 Nøytral Nord-Østerdal
3429
Folldal kommune
Folldal komm.svg Folldal Folldal 1 545 1 277,77 Nøytral Nord-Østerdal
3430
Os kommune
Os Hedmark komm.svg Os Os 1 891 1 040,48 Nøytral Nord-Østerdal
3431
Dovre kommune
Dovre komm.svg Dovre Dovre 2 553 1 363,84 Nøytral Oppland Nord-Gudbrandsdal
3432
Lesja kommune
Lesja komm.svg Lesja Lesja 1 975 2 259,00 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
3433
Skjåk kommune
Skjåk komm.svg Skjåk Bismo 2 197 2 075,53 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
3434
Lom kommune
Lom komm.svg Lom Fossbergom 2 228 1 968,58 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
3435
Vågå kommune
Vågå komm.svg Vågå Vågåmo 3 570 1 330,25 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
3436
Nord-Fron kommune
Nord-Fron komm.svg Nord-Fron Vinstra 5 723 1 141,28 Nynorsk Midt-Gudbrandsdal
3437
Sel kommune
Sel komm.svg Sel Otta 5 739 904,71 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
3438
Sør-Fron kommune
Sør-Fron komm.svg Sør-Fron Hundorp 3 119 742,38 Nøytral Midt-Gudbrandsdal
3439
Ringebu kommune
Ringebu komm.svg Ringebu Vålebru 4 392 1 247,54 Nøytral Midt-Gudbrandsdal
3440
Øyer kommune
Øyer komm.svg Øyer Tingberg 5 100 639,93 Nøytral Sør-Gudbrandsdal
3441
Gausdal kommune
Gausdal komm.svg Gausdal Segalstad bru 6 106 1 191,63 Nøytral Sør-Gudbrandsdal
3442
Østre Toten kommune
Østre Toten komm.svg Østre Toten Lena 14 973 561,77 Bokmål Vestoppland
3443
Vestre Toten kommune
Vestre Toten komm.svg Vestre Toten Raufoss 13 427 249,40 Bokmål Vestoppland
3446
Gran kommune
Gran komm.svg Gran Jaren 13 630 756,63 Bokmål Vestoppland
3447
Søndre Land kommune
Søndre Land komm.svg Søndre Land Hov 5 617 728,40 Bokmål Vestoppland
3448
Nordre Land kommune
Nordre Land komm.svg Nordre Land Dokka 6 633 955,27 Bokmål Vestoppland
3449
Sør-Aurdal kommune
Sør-Aurdal komm.svg Sør-Aurdal Bagn 2 954 1 108,97 Nøytral Valdres
3450
Etnedal kommune
Etnedal komm.svg Etnedal Bruflat 1 279 459,15 Nøytral Valdres
3451
Nord-Aurdal kommune
Nord-Aurdal komm.svg Nord-Aurdal Fagernes 6 413 906,54 Nøytral Valdres
3452
Vestre Slidre kommune
Vestre Slidre komm.svg Vestre Slidre Slidre 2 125 463,24 Nynorsk Valdres
3453
Øystre Slidre kommune
Øystre Slidre komm.svg Øystre Slidre Heggenes 3 229 963,10 Nynorsk Valdres
3454
Vang kommune
Vang komm.svg Vang Vang 1 578 1 505,24 Nynorsk Valdres
34
Innlandet
Innlandet våpen.svg Innlandet Hamar
Lillehammer
371 385 52 072,34 Nøytral Hedmark
Oppland
Østlandet

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Hamar er det største tettstedet i Innlandet.
Lillehammer, Innlandets tredje største tettsted.

De største tettstedene i Innlandet, rangert etter innbyggertall 1. januar 2019 (kommune i parentes):[19]

Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Elverum, Kongsvinger, Brumunddal, Raufoss, Moelv, Vinstra, Fagernes og Otta har bystatus.

Sentrale institusjoner i Innlandet[rediger | rediger kilde]

En koalisjon fra næringslivet i Innlandet lanserte i 2014 en plan om å knytte sammen Innlandet med en tverrforbindelse i form av en rørbru over Mjøsa.[20] Prosjektet ble kalt BridgeX og er foreløpig på skissestadiet. Imidlertid foreligger det konkrete planer om å bygge en ny Mjøsbru omtrent der dagens Mjøsbru står.

Videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Innlandet fylkeskommune har per 1. februar 2020 25 videregående skoler:[21]

Gjøvik videregående skole


Kjente personer fra Innlandet[rediger | rediger kilde]

Nålevende[rediger | rediger kilde]

Døde[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ https://www.viken2020.no/nyheter/lunner-jevnaker-og-svelvik-kommuner-overfores-til-viken.108674.aspx
  4. ^ «Næringslivet i Innlandet». www.nho.no (norsk). Arkivert fra originalen 14. mars 2017. Besøkt 13. mars 2017. 
  5. ^ Bondelaget. «Landbruket i Innlandet skaper verdier» (PDF). 
  6. ^ Kåre Hobbelstad (2007). «Ressurssituasjonen i Hedmark og Oppland» (PDF). [død lenke]
  7. ^ Ivar Stuve, Kristian Lein, Merethe Lerfald, Østlandsforskning. «Gull i Innlandets grønne skoger». 
  8. ^ Vibecke Wold Haagensen. «Hedmark og Oppland blir ett fylke». 
  9. ^ www.gd.no. «Innlandet blir navnet på det sammenslåtte fylket». 
  10. ^ www.h-a.no. «Ditt nye fylke heter Innlandet». 
  11. ^ «Her er den nye sjefen for Innlandet». Østlendingen. 16. januar 2018. 
  12. ^ «Innlandet fylkeskommune kommer i 2020». 
  13. ^ www.regjeringen.no. «Det nye fylkesmannsembetet i Hedmark og Oppland skal lokaliseres på Lillehammer fra 2019». 
  14. ^ www.h-a.no. «Hamar blir hovedsete - navnet blir Innlandet». 
  15. ^ «Storberget ny fylkesmann i Innlandet». NRK Hedmark og Oppland. 21. juni 2017. 
  16. ^ a b Lars Roede, «Viken og Innlandet: Amatørmessige logoer og uhistoriske navn», Aftenposten, 11. januar 2020
  17. ^ «Fylkesordfører - Innlandet fylkeskommune». innlandetfylke.no. Besøkt 1. februar 2020. 
  18. ^ Vollen, Guro (12. september 2019). «Even Aleksander Hagen (Ap) blir den nye fylkesordføreren i Innlandet»Betalt abonnement kreves. dolen.no. Besøkt 1. februar 2020. 
  19. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 4. november 2019. Besøkt 5. november 2019. 
  20. ^ JAN MORTEN FRENGSTAD. «Her er BridgeX - drømmen om å knytte Innlandet sammen». 
  21. ^ «Videregående skoler i Innlandet - Innlandet fylkeskommune». innlandetfylke.no. Besøkt 1. februar 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]