Innlandet
| Innlandet | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Fylkeshovedstad | Hamar | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 52 072,4 km²[1] 49 395,89 km²[2] 2 676,55 km²[2] | ||||
| Befolkning | 371 385[a] | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Fylkesordfører | Even Aleksander Hagen (Arbeiderpartiet) (2019) | ||||
| Fylkesmann | Knut Storberget | ||||
 Innlandet 61°30′00″N 10°40′00″Ø | |||||
a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB | |||||
Innlandet er et fylke i Norge som ble etablert 1. januar 2020. Det nye fylket består av de tidligere fylkene Hedmark og Oppland med unntak av Jevnaker og Lunner som ble lagt til Viken fylke.[3] Som navnet indikerer ligger fylket «inni landet» og er Norges eneste fylke uten kystlinje. Innlandet grenser til fylkene Trøndelag i nord, Møre og Romsdal i nordvest, Vestland i vest og Viken i sør. Dessuten grenser Innlandet til Sverige (Värmland og Dalarna) i øst.
Området dekker nær 17 prosent[4] av fastlandsarealet i Norge, og spenner fra Osloregionen i sør til Trøndelag i nord. Mot vest avgrenses regionen av Jotunheimen og fjellområdene i Valdres, og har i øst grense mot Sverige.
Norges største innsjø, Mjøsa, ligger sentralt plassert midt i den sørlige enden av Innlandet. Rundt Mjøsa ligger byene Brumunddal, Gjøvik, Moelv, Hamar og Lillehammer, som også omtales som Mjøsbyene og Mjøsbyregionen.
I tillegg til Norges største innsjø huser Innlandet også Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen, og Norges lengste elv, Glomma.
Innlandet har en stor jord- og skogbruksbasert sektor. Om lag 20 prosent av jordbruksproduksjonen i Norge skjer i Innlandet[5], og rundt 40 prosent av all hogst.[6][7]
Historie[rediger | rediger kilde]
Innlandet tilsvarer Oplandenes amt som ble opprettet i 1757, da amtet ble utskilt fra Akershus stiftamt og var underlagt dette hovedamtet. Navnet har røtter i det geografiske begrepet Opplandene, som er kjent siden middelalderen. I 1781 ble Oplandenes amt delt i Kristians amt og Hedemarkens amt, disse ble også kalt Vestre og Østre Oplandenes amter. I 1919 skiftet disse igjen navn til henholdsvis Oppland og Hedmark fylker.
Hedmark og Oppland blir til Innlandet[rediger | rediger kilde]
Som en del av regionreformen ble det foreslått at Hedmark og Oppland skulle slå seg sammen til ett fylke.[8] I desember 2017 ble det foreslått at navnet på det nye sammenslåtte fylket blir Innlandet.[9] Sammenslåingen ble formelt besluttet av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland 15. januar 2018. Det ble også bestemt at det fremtidige fylkestinget i Innlandet vil ha 57 representanter.[10] Even Aleksander Hagen ble på det konstituerende møtet valgt til leder av fellesnemnda for sammenslåinga av fylkeskommunene i Oppland og Hedmark.[11] Nye Innlandet fylkeskommune blir en realitet fra 1. januar 2020[12].
Fylkesmannsembetet til det nye sammenslåtte fylket Innlandet er besluttet lokalisert i Lillehammer allerede fra 2019.[13] Hovedsetet for administrativ og politisk ledelse for den nye fylkeskommunen er besluttet lagt til Hamar, men det blir også fylkeskommunale funksjoner i Lillehammer.[14] Tidligere justisminister Knut Storberget er utnevnt til fylkesmann for Innlandet.[15]
Lars Roede uttalte at «det er ubegripelig at de som fant på navnet Innlandet, ikke leste historien og så at de heller burde gjenopplive navnet Opplandene, kjent helt fra middelalderen. Det omfattet Østlandet nord og øst for Oslofjorden: Hadeland, Toten, Hedemarken, Solør og Romerike. Innlandet finnes fra før – det ligger helt sør i Båhuslen i Sverige».[16]
Politikk[rediger | rediger kilde]
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 57 representanter.
Fylkesordføreren er Even Aleksander Hagen (Ap) og fylkesvaraordføreren er Aud Hove (Sp)[17][18]
Våpen[rediger | rediger kilde]
Fylkesvåpenet er nyvalgt, laget av et reklamebyrå og har ingen forankring i eldre heraldiske våpen fra regionen. Lars Roede kritiserte fylkesvåpenet som en «amatørmessig logo»; Roede skrev at fylkesvåpenet «bryter med kravene til god heraldikk» og ville blitt avvist av heraldisk sakkyndige i Riksarkivet.[16]
Kommuner i Innlandet[rediger | rediger kilde]
Innlandet består av 46 kommuner:
Tettsteder[rediger | rediger kilde]
De største tettstedene i Innlandet, rangert etter innbyggertall 1. januar 2019 (kommune i parentes):[19]
|
|
Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Elverum, Kongsvinger, Brumunddal, Raufoss, Moelv, Vinstra, Fagernes og Otta har bystatus.
Sentrale institusjoner i Innlandet[rediger | rediger kilde]
- Høgskolen i Innlandet
- Innlandet politidistrikt
- Sykehuset Innlandet HF
- Teater Innlandet
- Fagskolen Innlandet
- Dans i Innlandet (DansINN)
En koalisjon fra næringslivet i Innlandet lanserte i 2014 en plan om å knytte sammen Innlandet med en tverrforbindelse i form av en rørbru over Mjøsa.[20] Prosjektet ble kalt BridgeX og er foreløpig på skissestadiet. Imidlertid foreligger det konkrete planer om å bygge en ny Mjøsbru omtrent der dagens Mjøsbru står.
Videregående skoler[rediger | rediger kilde]
Innlandet fylkeskommune har per 1. februar 2020 25 videregående skoler:[21]
- Dokka videregående skole
- Elverum videregående skole
- Gausdal videregående skole
- Gjøvik videregående skole
- Hadeland videregående skole
- Hamar katedralskole
- Jønsberg videregående skole
- Lena-Valle videregående skole
- Lillehammer videregående skole
- Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule
- Nord-Østerdal videregående skole
- Raufoss videregående skole
- Ringsaker videregående skole
- Sentrum videregående skole
- Skarnes videregående skole
- Solør videregående skole
- Stange videregående skole
- Storhamar videregående skole
- Storsteigen videregående skole
- Trysil videregående skole
- Valdres vidaregåande skule
- Vinstra vidaregåande skule
- Øvrebyen videregående skole
- Kula vidregående skole
Kjente personer fra Innlandet[rediger | rediger kilde]
Nålevende[rediger | rediger kilde]
- Atle Antonsen
- Ole Edvard Antonsen
- Anders Baasmo
- Petter Belsvik
- Lars Berger
- Tora Berger
- Hans Olav Brenner
- Bjørn Dæhlie
- Karen-Marie Ellefsen
- Ole Ellefsæter
- Dag Fornæss
- Knut Faldbakken
- Håvard Gimse
- Edvald Boasson Hagen
- Gro Hammerseng-Edin
- Levi Henriksen
- Tone Hulbækmo
- Kjetil Jansrud
- Erling Jevne
- Therese Johaug
- Olav Jordet
- Anders Kippersund
- William Kristoffersen
- Rosemarie Køhn
- Tom Stræte Lagergren
- Hans Olav Lahlum
- Maren Lundby
- Roy Lønhøiden
- Gaute Ormåsen
- Hilde Gjermundshaug Pedersen
- Tore Reppe
- Roger Ruud
- Viggo Sandvik
- Åsne Seierstad
- Amund Sjøbrend
- Ståle Solbakken
- Øystein Sunde
- Patrick Thoresen
- Arne Treholt
- Trygve Slagsvold Vedum
- Ingvild Flugstad Østberg
Døde[rediger | rediger kilde]
- Kjell Aukrust (1920–2002)
- Ingrid Bjerkås (1901–1980)
- Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910)
- Otto Blehr (1847–1927)
- Jens Bratlie (1856–1939)
- Hallgeir Brenden (1929–2007)
- Jacob Breda Bull (1853–1930)
- Hans Børli (1918–1989)
- Egil Danielsen (1933–2019)
- Gjermund Eggen (1941–2019)
- Henriette Schønberg Erken (1866–1953)
- Kirsten Flagstad (1895–1962)
- Halvor Floden (1884–1956)
- Hulda Garborg (1862–1934)
- Ingeborg Refling Hagen (1895–1989)
- Oddbjørn Hagen (1908–1983)
- Knut Hamsun (1852–1952)
- Marie Hamsun (1881–1969)
- Sigurd Hoel (1849–1929)
- Åsta Holth (1904–1999)
- Rolf Jacobsen (1907–1994)
- Alexander Johnson (1910–1989)
- Dagny Juel (1867–1901)
- Sven Moren (1871–1938)
- Ivar Mortensson-Egnund (1857–1934)
- Edvard Munch (1864–1944)
- Gerhard Munthe (1890–1960)
- Odvar Nordli (1927–2018)
- Alf Prøysen (1914–1970)
- Annar Ryen (1909–1985)
- Vidar Sandbeck (1918–2005)
- Kristian Schjelderup (1894–1980)
- Einar Skjæraasen (1900–1966)
- Egil Storbekken (1911–2002)
- Sverre Strandli (1925–1985)
- Kåre Tveter (1922–2012)
- Sigrid Undset (1882–1949)
- Halldis Moren Vesaas (1907–1955)
- Anne-Cath. Vestly (1920–2008)
- Erik Werenskiold (1855–1938)
- Hanna Winsnes (1789–1872)
- Nicolai Ramm Østgaard (1812–1873)
- Jan Werner Danielsen (1976-2006)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ https://www.viken2020.no/nyheter/lunner-jevnaker-og-svelvik-kommuner-overfores-til-viken.108674.aspx
- ^ «Næringslivet i Innlandet». www.nho.no (norsk). Arkivert fra originalen 14. mars 2017. Besøkt 13. mars 2017.
- ^ Bondelaget. «Landbruket i Innlandet skaper verdier» (PDF).
- ^ Kåre Hobbelstad (2007). «Ressurssituasjonen i Hedmark og Oppland» (PDF).[død lenke]
- ^ Ivar Stuve, Kristian Lein, Merethe Lerfald, Østlandsforskning. «Gull i Innlandets grønne skoger».
- ^ Vibecke Wold Haagensen. «Hedmark og Oppland blir ett fylke».
- ^ www.gd.no. «Innlandet blir navnet på det sammenslåtte fylket».
- ^ www.h-a.no. «Ditt nye fylke heter Innlandet».
- ^ «Her er den nye sjefen for Innlandet». Østlendingen. 16. januar 2018.
- ^ «Innlandet fylkeskommune kommer i 2020».
- ^ www.regjeringen.no. «Det nye fylkesmannsembetet i Hedmark og Oppland skal lokaliseres på Lillehammer fra 2019».
- ^ www.h-a.no. «Hamar blir hovedsete - navnet blir Innlandet».
- ^ «Storberget ny fylkesmann i Innlandet». NRK Hedmark og Oppland. 21. juni 2017.
- ^ a b Lars Roede, «Viken og Innlandet: Amatørmessige logoer og uhistoriske navn», Aftenposten, 11. januar 2020
- ^ «Fylkesordfører - Innlandet fylkeskommune». innlandetfylke.no. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ Vollen, Guro (12. september 2019). «Even Aleksander Hagen (Ap) blir den nye fylkesordføreren i Innlandet»
. dolen.no. Besøkt 1. februar 2020.
- ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 4. november 2019. Besøkt 5. november 2019.
- ^ JAN MORTEN FRENGSTAD. «Her er BridgeX - drømmen om å knytte Innlandet sammen».
- ^ «Videregående skoler i Innlandet - Innlandet fylkeskommune». innlandetfylke.no. Besøkt 1. februar 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Innlandet fylkeskommune
- Innovasjon Norge Innlandet
- Regionale Forskningsfond Innlandet (RFFINNL)
- IKT Ressursforum Innlandet
- VRINN Immersive Learning Cluster
- HelseINN helseklynge
- NHO Innlandet
| |||||||||
| ||||||||||||||
|