Innlandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Innlandet
Innlandet fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterHamar
Statsforvalterens hovedseteLillehammer
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

52 072,4 km²[1]
49 395,89 km²[2]
2 676,55 km²[2]
Befolkning371 385[a]
NettsideNettside
FylkesordførerEven Aleksander Hagen (Arbeiderpartiet) (2019)
Kart
Innlandet
61°30′00″N 10°40′00″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Innlandet er et norsk fylke som ble opprettet 1. januar 2020. Fylket består av de tidligere fylkene Hedmark og Oppland, med unntak av de to tidligere Oppland-kommunene Jevnaker og Lunner, som i dag ligger i Viken fylke.[3]

Fylket ligger, som navnet indikerer, «inne i landet», og er Norges eneste fylke uten kystlinje. Det dekker nær 17 prosent av fastlandsarealet i Norge,[4] og strekker seg fra Viken og Osloregionen i sør til Trøndelag i nord. I nordvest grenser fylket mot Møre og Romsdal og i vest mot Vestland. I vest finnes også Jotunheimen og fjellområdene i Valdres. I øst grenser fylket til Värmland og Dalarna i Sverige.

Mjøsa er (med sine 369,48 km²) Norges største innsjø, og ligger sentralt i den sørlige enden av Innlandet. Rundt Mjøsa ligger byene Brumunddal, Gjøvik, Moelv, Hamar og Lillehammer, som også omtales som Mjøsbyene og Mjøsbyregionen. Innlandet huser også Norges høyeste fjell, den 2468,8 meter høye Galdhøpiggen, på Jotunheimplatået. Norges lengste elv, Glomma, renner gjennom fylket.

Dagens fylke tilsvarer det som i de gamle kongesagaene fra middelalderen ble omtalt som Opplandene. Det tilsvarer også, med visse modifikasjoner, det gamle Oplandenes amt som eksisterte fra 1757 til 1781.

Innlandet har en stor jord- og skogbruksbasert sektor. Om lag 20 prosent av jordbruksproduksjonen i Norge skjer i Innlandet[5], og rundt 40 prosent av all hogst.[6][7]

Fylkesblomst[rediger | rediger kilde]

Skogstjerne er Innlandets fylkesblomst.

Skogstjerne er Innlandets fylkesblomst. Dette ble vedtatt av fylkestinget 18. juni 2020. Skogstjernen finnes i hele Innlandet, helt opp til 1600 meter over havet i Lom i Gudbrandsdalen. Blomsten kan ha opptil ni kronblader. Fylkesblomsten symboliserer at Innlandet er et grønt skogfylke.[8]

Fylkesvåpen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Innlandets fylkesvåpen

Fylkesvåpenet til Innlandet ble vedtatt 24. oktober 2018.

Fylkesvåpenet til Innlandet ble vedtatt 24. oktober 2018 og symboliserer fylkets rikdom på fjell og vann.[9]

Arbeidet med fylkesvåpenet startet i mars 2018, da politikerne inviterte befolkningen til å være med på utformingen. Til sammen kom det inn 162 forslag, hvorav fire ble valgt som grunnlaget for utvelgelsen. De fire forslagene fra innbyggerkonkurransen ble tegnet av:[9]

  • Edin Bjørseth Horten (7 år fra Hamar)[10][9]
  • Sean Fabian Andersen (19 år fra Lillehammer)[9]
  • Journalist Olav Brostrup Müller (41 år fra Lillehammer)[9]
  • Einar Andreas Lilleengen (20 år fra Brumunddal)[11][9]

Tre designbyråer leverte så 12 forskjellige tolkninger av de fire ideene. Juryen ble ledet av Even Aleksander Hagen (f. 1988) og bestod av:[9]

  • en historiker/konservator[9]
  • en spillutvikler[9]
  • en grafisk designer[9]
  • kommunikasjonsleder i Hedmark fylkeskommune[9]
  • utviklingsleder i Gjøvikregionen[9]
  • folkevalgte politikere[9]

Juryen innstilte 20. september 2018 på forslaget «Kommunikasjon og knutepunkt». Patentstyret hadde også godkjent våpenskjoldet. Det ble enstemmig vedtatt som fylkesvåpen i begge fylkestingene 24. oktober 2018.[9]

Fylkesvåpenet beskrives slik:[12]

Laquote.svgPå grønn bunn, tre linjer i sølv (hvitt) som peker opp og fram, forankret i Innlandets historie og framtid som knutepunkt. Motivet viser naturressursene som står sterkt i Innlandet, med vann, fjell og tretopper. Innlandsknuten symboliserer også by og land.Raquote.svg

Det kom også kritikk mot det nye fylkesvåpenet. Museumsmannen og sivilarkitekten Lars Roede (f. 1944) betegnet det som en «amatørmessig logo»; i et intervju med Aftenposten sa han 11. januar 2020 at fylkesvåpenet «bryter med kravene til god heraldikk» og ville blitt avvist av heraldisk sakkyndige i Riksarkivet.[13]

Historie[rediger | rediger kilde]

Det området som idag er Innlandet, ble i gamle kongesagaer fra middelalderen kalt Opplandene. Opplandene omtales i Historia Norvegiæ (ca. 1170) og i Halvdan Svartes saga i Heimskringla, som ble skrevet av Snorre Sturlason på 1220-tallet. Området omtales også i Olav den helliges saga.

1757–1781: Oplandenes amt[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Oplandenes amt

Området tilsvarer også Oplandenes amt som ble opprettet i 1757. På det daværende tidspunkt ble amtet utskilt fra Akershus stiftamt og var underlagt dette hovedamtet.

1781–1919: Kristians amt og Hedemarkens amt[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Kristians amt og Hedemarkens amt

Den 11. april 1781 ble Oplandenes amt delt i Kristians amt og Hedemarkens amt, disse ble også kalt Vestre og Østre Oplandenes amter.

1919–2020: Oppland og Hedmark[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Oppland og Hedmark

Gudbrandsdalen. Panoramisk oversikt over Sør-Fron fra fjellet Skutelen.

Den 1. januar 1919 skiftet disse amtene navn og ble til henholdsvis Oppland og Hedmark fylker. Dette ble gjort med hjemmel i Lov om forandring av rikets inddelingsnavn av 14. august 1918.[14] Den gamle benevnelsen amt, som hadde vært i bruk i Danmark-Norge og deretter Norge siden 1662, ble da erstattet av benevnelsen fylke (fra norrønt fylki, «folk»).

Oppland fylke var inndelt i regionene Hadeland, Gjøvik, Toten, Land, Valdres, Lillehammer, Midt-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal. Det omfattet også de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land. Dette speilet seg i fylkets våpenskjold, som viste en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene).

Hedmark fylke bestod av distriktene Hedmarken, Solør, Vinger, Østerdalen og Odalen. Navnet Hedmark kommer av norrønt Heiðmǫrk, «heidenes skog», og var opprinnelig navnet på området mellom Hamar i vest og Elverum i øst.

2020: Oppland og Hedmark blir til Innlandet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Statsforvalteren i Innlandet

Tidligere justisminister Knut Storberget (f. 1964) ble den første statsforvalteren i Innlandet.

Som en del av regionreformen, foreslo regjeringspartiene i Erna Solbergs regjering den 21. februar 2017 at Hedmark og Oppland skulle slå seg sammen til ett fylke.[15] Regionreformen ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017.

Den 20. desember 2017 foreslo forhandlingsutvalget i Oppland og Hedmark fylkeskommune at navnet på det nye sammenslåtte fylket blir Innlandet.[16] Det var ikke udelt begeistring for navnevalget, idet noen hadde foretrukket det gamle navnet Opplandene fra middelalderen.[a]

Sammenslåingen ble formelt besluttet av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland 15. januar 2018. Det ble også bestemt at fylkestinget i Innlandet får 57 representanter, mot 70 i de gamle fylkestingene (37 i Oppland og 33 i Hedmark).[17] Even Aleksander Hagen (f. 1988) ble på det konstituerende møtet valgt til leder av fellesnemnda for sammenslåinga av fylkeskommunene i Oppland og Hedmark.[18] Han ble senere også Innlandets første fylkesordfører.

Nye Innlandet fylkeskommune ble en realitet fra 1. januar 2020.[19] Hovedsetet for administrativ og politisk ledelse for den nye fylkeskommunen er lagt til Hamar, men det er fortsatt flere fylkeskommunale funksjoner i Lillehammer.[20]

Statsforvalteren til det nye sammenslåtte fylket Innlandet er lokalisert i Lillehammer.[21] Tidligere justisminister Knut Storberget (f. 1964) ble utnevnt til fylkesmann i Innlandet. Den 1. januar 2021 fikk embedet navnet statsforvalter.[22]

2022: Fylket består[rediger | rediger kilde]

Hurdalsplattformen av 13. oktober 2021 åpnet for at sammenslåtte fylker kan oppløses dersom de selv ønsker det. Den 8. desember 2021 gikk fylkestinget inn for å legge saken ut for rådgivende folkeavstemning før det ble tatt stilling til spørsmålet. Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 29 mot 28 stemmer.[23]

En heldigital folkeavstemning ble avholdt i perioden 10.–17. februar 2022 med en valgdeltakelsen på 46,7 prosent. 50,7 prosent ville tilbake til Hedmark og Oppland, mens 48,1 prosent ville beholde Innlandet.[24]

Fylkestinget gikk i sitt møte 23. februar 2022 inn for å beholde Innlandet fremfor å gjenopplive Hedmark og Oppland.[25]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 57 representanter.

Etter kommunevalget i 2019 har Arbeiderpartiet 35 % av representantene. Senterpartiet 35 %, Høyre 12 %, Fremskrittspartiet 5 %, Miljøpartiet de Grønne 5 %, Sosialistisk Venstreparti 5 %, Rødt 3,5 %, Pensjonistpartiet, 1,7 %, Venstre 1,7 %, Kristelig Folkeparti 1,7 %[26].

Fylkesordføreren er Even Aleksander Hagen (Ap) og fylkesvaraordføreren er Aud Hove (Sp)[27][28]

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Distrikter i Innlandet fylke
Distrikter i Innlandet[trenger referanse]

Innlandet består av 46 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[29] Flatemål
km²
Målform Valgdistrikt Distrikt
3401
Kongsvinger kommune
Kongsvinger komm.svg Kongsvinger Kongsvinger 17 966 1 036,46 Bokmål Hedmark Glåmdalen
3403
Hamar kommune
Hamar komm.svg Hamar Hamar 32 382 350,94 Nøytral Hedmarken
3405
Lillehammer kommune
Lillehammer komm.svg Lillehammer Lillehammer 28 560 477,44 Bokmål Oppland Sør-Gudbrandsdal
3407
Gjøvik kommune
Gjøvik komm.svg Gjøvik Gjøvik 30 563 672,16 Bokmål Vestoppland
3411
Ringsaker kommune
Ringsaker komm.svg Ringsaker Brumunddal 35 475 1 281,08 Bokmål Hedmark Hedmarken
3412
Løten kommune
Løten komm.svg Løten Løten 7 836 369,45 Bokmål Hedmarken
3413
Stange kommune
Stange komm.svg Stange Stange 21 356 724,22 Bokmål Hedmarken
3414
Nord-Odal kommune
Nord-Odal komm.svg Nord-Odal Sand 5 010 508,13 Bokmål Glåmdalen
3415
Sør-Odal kommune
Sør-Odal komm.svg Sør-Odal Skarnes 8 069 516,76 Bokmål Glåmdalen
3416
Eidskog kommune
Eidskog komm.svg Eidskog Skotterud 6 028 640,39 Bokmål Glåmdalen
3417
Grue kommune
Grue komm.svg Grue Kirkenær 4 572 837,17 Bokmål Glåmdalen
3418
Åsnes kommune
Åsnes komm.svg Åsnes Flisa 7 267 1 040,98 Bokmål Glåmdalen
3419
Våler kommune
Våler Hedmark komm.svg Våler Våler 3 625 705,26 Bokmål Glåmdalen
3420
Elverum kommune
Elverum komm.svg Elverum Elverum 21 568 1 229,33 Nøytral Sør-Østerdal
3421
Trysil kommune
Trysil komm.svg Trysil Innbygda 6 582 3 014,43 Bokmål Sør-Østerdal
3422
Åmot kommune
Åmot komm.svg Åmot Rena 4 213 1 339,85 Bokmål Sør-Østerdal
3423
Stor-Elvdal kommune
Stor-Elvdal komm.svg Stor-Elvdal Koppang 2 281 2 165,93 Bokmål Sør-Østerdal
3424
Rendalen kommune
Rendalen komm.svg Rendalen Bergset 1 769 3 179,56 Bokmål Nord-Østerdal
3425
Engerdal kommune
Engerdal komm.svg Engerdal Engerdal 1 328 2 196,61 Bokmål Sør-Østerdal
3426
Tolga kommune
Tolga komm.svg Tolga Tolga 1 555 1 122,63 Nøytral Nord-Østerdal
3427
Tynset kommune
Tynset komm.svg Tynset Tynset 5 628 1 879,63 Nøytral Nord-Østerdal
3428
Alvdal kommune
Alvdal komm.svg Alvdal Alvdal 2 493 942,55 Nøytral Nord-Østerdal
3429
Folldal kommune
Folldal komm.svg Folldal Folldal 1 519 1 277,77 Nøytral Nord-Østerdal
3430
Os kommune
Os Hedmark komm.svg Os Os 1 844 1 040,48 Nøytral Nord-Østerdal
3431
Dovre kommune
Dovre komm.svg Dovre Dovre 2 466 1 363,84 Nøytral Oppland Nord-Gudbrandsdal
3432
Lesja kommune
Lesja komm.svg Lesja Lesja 1 966 2 259,00 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
3433
Skjåk kommune
Skjåk komm.svg Skjåk Bismo 2 147 2 075,53 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
3434
Lom kommune
Lom komm.svg Lom Fossbergom 2 212 1 968,58 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
3435
Vågå kommune
Vågå komm.svg Vågå Vågåmo 3 532 1 330,25 Nynorsk Nord-Gudbrandsdal
3436
Nord-Fron kommune
Nord-Fron komm.svg Nord-Fron Vinstra 5 589 1 141,28 Nynorsk Midt-Gudbrandsdal
3437
Sel kommune
Sel komm.svg Sel Otta 5 567 904,71 Nøytral Nord-Gudbrandsdal
3438
Sør-Fron kommune
Sør-Fron komm.svg Sør-Fron Hundorp 3 240 742,38 Nøytral Midt-Gudbrandsdal
3439
Ringebu kommune
Ringebu komm.svg Ringebu Vålebru 4 416 1 247,54 Nøytral Midt-Gudbrandsdal
3440
Øyer kommune
Øyer komm.svg Øyer Tingberg 5 161 639,93 Nøytral Sør-Gudbrandsdal
3441
Gausdal kommune
Gausdal komm.svg Gausdal Segalstad bru 6 129 1 191,63 Nøytral Sør-Gudbrandsdal
3442
Østre Toten kommune
Østre Toten komm.svg Østre Toten Lena 14 896 561,77 Bokmål Vestoppland
3443
Vestre Toten kommune
Vestre Toten komm.svg Vestre Toten Raufoss 13 635 249,40 Bokmål Vestoppland
3446
Gran kommune
Gran komm.svg Gran Jaren 13 568 756,63 Bokmål Vestoppland
3447
Søndre Land kommune
Søndre Land komm.svg Søndre Land Hov 5 564 728,40 Bokmål Vestoppland
3448
Nordre Land kommune
Nordre Land komm.svg Nordre Land Dokka 6 527 955,27 Bokmål Vestoppland
3449
Sør-Aurdal kommune
Sør-Aurdal komm.svg Sør-Aurdal Bagn 2 866 1 108,97 Nøytral Valdres
3450
Etnedal kommune
Etnedal komm.svg Etnedal Bruflat 1 239 459,15 Nøytral Valdres
3451
Nord-Aurdal kommune
Nord-Aurdal komm.svg Nord-Aurdal Fagernes 6 401 906,54 Nøytral Valdres
3452
Vestre Slidre kommune
Vestre Slidre komm.svg Vestre Slidre Slidre 2 091 463,24 Nynorsk Valdres
3453
Øystre Slidre kommune
Øystre Slidre komm.svg Øystre Slidre Heggenes 3 291 963,10 Nynorsk Valdres
3454
Vang kommune
Vang komm.svg Vang Vang 1 636 1 505,24 Nynorsk Valdres
34
Innlandet
Innlandet våpen.svg Innlandet Hamar
371 385 52 072,34 Nøytral Hedmark
Oppland
Østlandet

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Hamar er det største tettstedet i Innlandet.
Lillehammer, Innlandets nest største tettsted.

De største tettstedene i Innlandet med over 1 500 innbyggere, rangert etter innbyggertall per 1. januar 2022 (kommune i parentes):[30]

Uthevede tettsteder har bystatus.

Sentrale institusjoner i Innlandet[rediger | rediger kilde]

Fylkeshuset på Hamar

Videregående skoler[rediger | rediger kilde]

Innlandet fylkeskommune har per 1. oktober 2021 23 offentlige videregående skoler:[31]

Gjøvik videregående skole
Lillehammer videregående skole
Skole Elevtall Kommune Målform Utdanningsprogrammer
Dokka videregående skole 257 Nordre Land Bokmål BA, EL, HO, PBY, ST, TIP
Elverum videregående skole 921 Elverum Bokmål BA, EL, HO, ID, IB, KDA, PBY, SSR, SS, ST, TIP
Gausdal videregående skole 277 Gausdal Bokmål ID, IM, MK, ST
Gjøvik videregående skole 1131 Gjøvik Bokmål BA, FBIE, HO, HASK, IM, IB, KDA, MK, MDD, SSR, ST
Hadeland videregående skole 862 Gran Bokmål BA, EL, HO, HASK, ID, MK, MDD, RM, SSR, PBY, ST, TIP
Hamar katedralskole 1204 Hamar Bokmål DH, FBIE, EL, KDA, MK, IM, SSR, ST, TIP
Jønsberg videregående skole 186 Stange Bokmål NA, PBY, TIP
Lena-Valle videregående skole 654 Østre Toten Bokmål HO, HASK, ID, NA, ST, TIP
Lillehammer videregående skole 1104 Lillehammer Bokmål BA, DH, EL, FBIE, HO, IM, PBY, RM, SSR, ST, TIP
Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule 476 Dovre, Sel, Lom Nynorsk BA, HO, ID, RM, SSR, ST, TIP
Nord-Østerdal videregående skole 440 Tynset Bokmål BA, EL, HO, ID, MDD, PBY, RM, ST, TIP
Raufoss videregående skole 449 Vestre Toten Bokmål AMB, EL, HO, PBY, RM, TIP
Ringsaker videregående skole 745 Ringsaker Bokmål BA, EL, HO, HASK, PBY, SSR, ST, TIP
Sentrum videregående skole 596 Kongsvinger Bokmål FBIE, EL, HO, IM, KDA, MK, RM, TIP
Skarnes videregående skole 221 Sør-Odal Bokmål BA, EL, FBIE, PBY, ST
Solør videregående skole 475 Våler, Åsnes Bokmål BA, EL, HO, NA, PBY, SS, ST, TIP
Stange videregående skole 448 Stange Bokmål BA, ID, MDD, ST
Storhamar videregående skole 471 Hamar Bokmål HO, HASK, ID, PBY, RM
Storsteigen videregående skole 109 Alvdal Bokmål PBY, NA
Trysil videregående skole 214 Trysil Bokmål BA, HO, ID, ST
Valdres vidaregåande skule 472 Nord-Aurdal Nynorsk BA, EL, HO, ID, RM, ST, TIP
Vinstra vidaregåande skule 397 Nord-Fron Nynorsk BA, EL, HO, Landslinje for folkemusikk, MDD, PBY, ST, TIP
Øvrebyen videregående skole 403 Kongsvinger Bokmål ID, PBY, SSR, ST


Innlandet fylkeskommune vedtok i 2019 å følge nærskoleprinsippet basert på søkerens folkeregistrerte postnummer. Elevene styres til nærmeste skole med ønsket utdanningsprogram, eller til de nærmeste skolene så lenge differansen i reisetid ikke utgjør mer enn 10 minutter. Det er imidlertid gjort unntak for søkere fra Lillehammer og Gausdal, slik at det er mulig å søke på alle skolene i regionen selv om differansen i reisetid overstiger 10 minutter, av rekrutteringshensyn.[32]

Kjente personer fra Innlandet[rediger | rediger kilde]

Nålevende[rediger | rediger kilde]

Døde[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Museumsmannen og sivilarkitekten Lars Roede uttalte f.eks. den 11. januar 2020 at «det er ubegripelig at de som fant på navnet Innlandet, ikke leste historien og så at de heller burde gjenopplive navnet Opplandene, kjent helt fra middelalderen. Det omfattet Østlandet nord og øst for Oslofjorden: Hadeland, Toten, Hedemarken, Solør og Romerike.».[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. januar 2020. Besøkt 16. september 2019. 
  4. ^ «Næringslivet i Innlandet». www.nho.no (norsk). Arkivert fra originalen 14. mars 2017. Besøkt 13. mars 2017. 
  5. ^ Bondelaget. «Landbruket i Innlandet skaper verdier» (PDF). 
  6. ^ Kåre Hobbelstad (2007). «Ressurssituasjonen i Hedmark og Oppland» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 10. juni 2015. 
  7. ^ Ivar Stuve, Kristian Lein, Merethe Lerfald, Østlandsforskning. «Gull i Innlandets grønne skoger». Arkivert fra originalen 10. april 2018. 
  8. ^ «Fakta om Innlandet». innlandetfylke.no. Besøkt 4. desember 2020. 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n Bjørn-Frode Løvlund: Nytt fylkesvåpen for Innlandet enstemmig vedtatt, ostlendingen.no, 24. oktober 2018, kl. 10:34
  10. ^ «Edin (7) designet nytt fylkesvåpen». NRK Hedmark og Oppland. 21. juni 2018. 
  11. ^ «Innbyggere hedret for sine ideer». innlandetfylke.no. Arkivert fra originalen 7. januar 2021. Besøkt 4. desember 2020. 
  12. ^ «Fakta om Innlandet». innlandetfylke.no. Besøkt 4. desember 2020. 
  13. ^ a b Lars Roede, «Viken og Innlandet: Amatørmessige logoer og uhistoriske navn», Aftenposten, 11. januar 2020
  14. ^ Lov om forandring av rikets inddelingsnavn [bispedømme- og fylkesloven], Lovdata, besøkt 29. november 2021
  15. ^ Vibecke Wold Haagensen (21. februar 2017). «Hedmark og Oppland blir ett fylke». nrk.no. 
  16. ^ Erik Børresen, Knut Storvik (20. desember 2017). «Innlandet blir navnet på det sammenslåtte fylket». www.gd.no. 
  17. ^ Hanne Maren Torpen Hokstad (15. januar 2018). «Ditt nye fylke heter Innlandet». Dwww.h-a.no. Arkivert fra originalen 21. april 2019. 
  18. ^ «Her er den nye sjefen for Innlandet». Østlendingen. 16. januar 2018. 
  19. ^ «Innlandet fylkeskommune kommer i 2020». Arkivert fra originalen 19. januar 2019. 
  20. ^ www.h-a.no. «Hamar blir hovedsete - navnet blir Innlandet». Arkivert fra originalen 21. april 2019. 
  21. ^ www.regjeringen.no. «Det nye fylkesmannsembetet i Hedmark og Oppland skal lokaliseres på Lillehammer fra 2019». 
  22. ^ «Storberget ny fylkesmann i Innlandet». NRK Hedmark og Oppland. 21. juni 2017. 
  23. ^ [1], nrk.no, 8. desember 2021 kl 15:52, oppdatert 8. desember 2021 kl 21:28
  24. ^ Børresen, Mette Finborud (17. februar 2022). «Resultatet av folkeavstemningen i Innlandet». NRK. Besøkt 17. februar 2022. 
  25. ^ Innlandet får leve - nei til oppdeling i Hedmark og Oppland, vg.no
  26. ^ «Fylkestinget - Innlandet fylkeskommune». innlandetfylke.no. Besøkt 3. november 2020. 
  27. ^ «Fylkesordfører - Innlandet fylkeskommune». innlandetfylke.no. Besøkt 1. februar 2020. 
  28. ^ Vollen, Guro (12. september 2019). «Even Aleksander Hagen (Ap) blir den nye fylkesordføreren i Innlandet»Betalt abonnement kreves. dolen.no. Besøkt 1. februar 2020. 
  29. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2023). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år». 
  30. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 14. desember 2022. Besøkt 21. desember 2022. 
  31. ^ «Videregående skoler i Innlandet - Innlandet fylkeskommune». innlandetfylke.no. Arkivert fra originalen 1. februar 2020. Besøkt 1. februar 2020. 
  32. ^ Løkken, Halvor. «Retningslinjer for geografisk styring av skolevalg - Innlandet fylkeskommune». innlandetfylke.no. Arkivert fra originalen 5. oktober 2021. Besøkt 5. oktober 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]