Romsdalsdialekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Romsdalsdialekt er dialekten i Romsdal eller det tidligere Romsdal fogderi, altså områdene omkring Molde, Romsdalsfjorden og Romsdalen (bygdene Vestnes, Sylte, Eid, Voll, Grytten, Hen, Veøy, Nesset, Eresfjord, Vistdal, Tresfjord, Bolsøy, Aukra, Fræna, Sandøy, Bud, Rauma). Dialekten har trekk både fra vestnorsk og fra østnorsk.

Viktige trekk[rediger | rediger kilde]

Romsdalsdialekten har en av hovedegenskapene ved østnorsk, nemlig tykk l, men bare av l, ikke av . Således gar for norrønt garðr. Samtidig har den en av hovedegenskapene ved vestnorsk, nemlig at den ikke er berørt av jamvektsloven i ord som ender på vokal. Således har den alltid endelsen -e i infinitiv av verb og i svake hunkjønnsord: å gjære, å komme, jente.

Romsdalsdialekten har det til felles med de nordligere norske dialektene at nn og ll uttales palatalt. Derimot gjelder dette ikke så ofte nd. Dialekten har i likhet med østnorsk konsonantforbindelser som mn, ŋn, fs, ft. Et østnorsk trekk er det også at utlydende -r i bøyningsendelser ikke blir til Ə, men bortfaller: som bøk for bøker, og at utlydende -e i trestavelsesformer av bestemt han- og hunkjønn er bortfalt: hæstann.

Som i vestlandsk er det stor bøyningsforskjell mellom sterke og svake substantiver. Bøyningen er stort sett lik den som finnes på Nordmøre og Sunnmøre.

Dativ kan brukes.

Det romsdalske ordet for jeg er i.

Kilder[rediger | rediger kilde]