Hopp til innhold

Romsdalsfjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Romsdalsfjorden
LandNorge
Kart
Romsdalsfjorden
62°39′08″N 7°15′41″Ø

Satellittbilde som viser Romsdalsfjorden øverst og Sunnmøre-fjordene nederst. Sunndalsfjorden i øverste høyre hjørne, Stad i nederste venstre hjørne. (Foto: NASA)
Utsnitt av tysk kart fra 1930. Deler av Langfjorden og Fannefjorden er utenfor kartet
Utsikt over Åndalsnes og utover Romsdalsfjorden, med Måndalen til venstre og Torvika til høyre.
Moldefjorden med Romsdalsalpene i bakgrunnen fremstilt av Georg Saal før 1848.

Romsdalsfjorden i Møre og Romsdal er 94 kilometer lang medregnet Midfjorden innenfor Dryna og Langfjorden-Eresfjorden.[1]

I snever forstand strekker fjorden seg fra om lag ved øya Tautra utenfor Tomrefjorden sør for Otrøya forbi Julsundet og Tresfjorden. Mellom Tautra og Isfjorden er det om lag 70 km.[1] Kartverket oppgir 110 km regnet fra havgapet (Lyroddan) til Eresfjord.[2]

Innover mot Molde går armen Moldefjorden mellom Romsdalshalvøya og øyene sør for Molde. Moldefjorden går over til å hete Fannefjorden mellom Skålahalvøya og Romsdalshalvøya øst for Årø. Hovedarmen går på sørsiden av Sekken inn til Åndalsnes. En lengre sidearm, Langfjorden går inn til Eidsvåg og fortsetter som Eresfjorden til bygda Eresfjord.[3] Innenfor Åndalsnes kalles den innerste delen for Isfjorden.[4] Det brede området mellom Moldeholmene (øyene rett sør for Molde sentrum) og Vestnes kalles også Storfjorden. Romsdalsfjorden i vid betydning omfatter Midfjorden og alle strekninger og forgreninger innenfor.[5][6][7][8][9][10] Midfjorden omtales også som en del av Moldefjorden.[11] Romsdalsfjorden i vid betydning er fjordsystemet i distriktet Romsdal.[12][13] Oluf Rygh regner opp fjordene i Romsdal fogderi, inkludert Julsundet og Frænfjorden, som grener av Romsdalsfjorden[14]

Utsikt over Romsdalsfjorden
Treliste
  • Hovedfjorden (Midfjorden-Romsdalsfjorden), forgreninger regnet nordfra medurs
    • Moldefjorden-Fannefjorden
    • Storfjorden
    • Karlsøyfjorden
    • Veøyfjorden
    • Langfjorden
      • Eidsvågen
      • Eresfjorden
      • Vistdalsbukta
      • Rødvenfjorden
    • Isfjorden
    • Innfjorden
    • Tresfjorden
    • Tomrefjorden
    • Vestrefjorden
    • Vatnefjorden

Fannefjorden er relativt grunn (67 meter), mens Langfjorden har største dyp på 360 meter. Største dyp er 507 meter i Julsundet, og mellom Hjertøya og Vestnes går dybden ned til 480 meter.[15] Fjorden er skilt fra havet av flere øyer og grunner (terskelen er 180 meter på det grunneste). Saltinnholdet er litt lavere i overflaten enn på dypet.[16]

Langs fjorden er det eksempler på hengende daler, blant annet Sjølbotn ved Innfjorden.[17]

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Kyststamveien E39 krysser fjorden gjennom ferjesambandet Molde–Vestnes. Statens vegvesen utreder og Romsdalsaksen AS utreder forskjellige veikryssinger av fjorden som kan erstatte ferjesambandet (E39 Romsdalsfjorden). En ny, ferjefri E39 planlegges med en 16 kilometer lang undersjøisk tunnel fra Vik i Vestnes kommune til Nautneset i Midsund kommune. Deretter følger en rundt 2 kilometer lang hengebru fra Nautneset til Julbøen i Molde kommune.[18] Prosjektet er godkjent og omtalt i Nasjonal transportplan, og byggestart er planlagt til perioden 2024–2029.[19] Kostnaden er anslått til 14,5 milliarder kroner.[20]

Andre ferjesamband:

Ferjesambandet Våge–Norvik var i drift fra 1930 til veien Veblungsnes-Innfjorden åpnet (E136). Ferjesambandet Lønset–Grønnes ble nedlagt i 1991. Fra 1939 til 1993 inngikk Vikebukt som ledd i ferjesambandet Vestnes-Molde slik at noen ferjer også krysset Tresfjorden. De første bilferjene gikk mellom Vestnes og Åndalsnes fra 1921 før det sammenhengende vei langs fjorden. Fra 1925 gikk bilferjen i trekant Molde-Vestnes-Åndalsnes. Etter at det kom sammenhengende vei Åndalsnes-Åfarnes ble det satt i gang bilferje Molde-Åfarnes fra 1930.[21]

Ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 ble Bergen og Trondheim med omland raskt kontrollert av tyske styrker. Romsdalsfjorden forble imidlertid fri og ble brukt av britiske styrker som gikk i land på Åndalsnes. Norske skip deltok i vaktholdet i fjorden. Under tilbaketrekningen fra Østlandet reiste kongen, regjeringen med deler av sentraladministrasjonen, utenlandske diplomater og den norske overkommandoen via Åndalsnes og Molde.[22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Thorsnæs, Geir (15. november 2015). «Romsdalsfjorden». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. februar 2020. 
  2. ^ «Lengste og dypeste fjorder». Kartverket. 28. juni 2018. Besøkt 22. april 2020. «Romsdalsfjorden: Eresfjord - Kippen - Lyroddan 110» 
  3. ^ Romsdalsfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  4. ^ Helland, Amund (1895). Jordbunden i Romsdals amt. Kristiania: I kommission hos Aschehoug. s. 349. 
  5. ^ Løsmassekart over Møre og Romsdal fylke: beskrivelse. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. 1994. ISBN 8273850994. 
  6. ^ Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920–1995. Molde: Møre og Romsdal fylkesbåtar. 2000. s. 349-356. ISBN 8279550208. 
  7. ^ Møre og Romsdal: ei kortfatta orientering om Møre og Romsdal fylke. Molde: Møre og Romsdal fylkeskommune, Informasjonstjenesta. 1994. «Vestnes kommune ligg på sørsida av Romsdalsfjorden rundt fjordarmane Tresfjorden og Tomrefjorden. … Molde ligg lunt til i dei sørvendte liene ned mot Romsdalsfjorden.» 
  8. ^ Thorsnæs, Geir (15. november 2015). «Romsdalsfjorden». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. februar 2020. «I videre betydning omfatter Romsdalsfjorden hele fjordbassenget innenfor Tautra, det vil si også de nordøstlige utløperne Fannefjorden og Langfjorden/Eresfjorden. Også hovedfjorden på sørsiden av øyene i tidligere Midsund kommune (nå Molde), ut til Dryna, den ytterste av øyene i Midsund (Midfjorden), regnes vanligvis til Romsdalsfjorden. Slik definert er Romsdalsfjordens største lengde 90 km (Dryna-Syltebø i botnen av Eresfjorden).» 
  9. ^ Romsdal og Molde: turistruter, naturforhold, næringsliv, historie og kulturminner. Oslo: Kjenn ditt land. 1925. 
  10. ^ Bruaset, Oddgeir (1997). Romsdal: folket og landskapet. Oslo: Samlaget. s. 51. ISBN 8252149391. 
  11. ^ Den Norske los. Stavanger: Norges sjøkartverk. 1983. s. 128. 
  12. ^ Thorsnæs, Geir (14. februar 2020). «Romsdal». Store norske leksikon. Besøkt 19. februar 2020. 
  13. ^ Heggem, Asbjørn mfl (1962). Romsdal Sogelag Årsskrift 1962. Molde: Romsdal Sogelag. s. 49. «...men var et selvstendig område omkring Romsdalsfjordens munning, en kork på den flasken som kalles Romsdalsfjorden.» 
  14. ^ Rygh, Oluf (1896). Norske Fjordnavne. Kristiania: Aschehoug. s. 55. «Romsdalsfjorden har i sin ydre Del paa Nordsiden en Arm, Frænfjorden, omkring Bygden Frænen ligger. .... En af Romsdalsfjordens Arme paa Sydsiden er Indfjorden, i Vold Sogn, ikke langt udenfor Veblungsnes. .... Den nordligste af Romsdalsfjordens indre Grene, som fra Molde gaar indover til Osmarken, kaldes Fannefjorden; ... En anden af Romsdalsfjordens indre Arme, Langfjorden, forgrener sig inderst og danner to Smaafjorde, af hvilke den søndre er Indgangen til den for sin storartede Omgivelser bekjende Eikesdal.» 
  15. ^ «Romsdalsfjorden – Store norske leksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 15. februar 2017. 
  16. ^ Braarud, Trygve (1931). Hydrographical and chemical investigations in the coastal waters off Møre and in the Romsdalsfjord. Oslo: I kommisjon hos Dybwad. 
  17. ^ Ei Bok om Rauma. Åndalsnes: Rauma kommune. 1990. 
  18. ^ «Prosjektbeskrivelse | Statens vegvesen». Statens vegvesen (på norsk). Arkivert fra originalen 11. oktober 2016. Besøkt 24. juni 2017. 
  19. ^ «Nasjonal transportplan 2018–2029» (PDF). Samferdselsdepartementet. 5. april 2017. Arkivert fra originalen (PDF) 9. mai 2018. Besøkt 24. juni 2017. «E39 Ålesund – Molde (Møreaksen) – (byggestart i siste seksårsperiode) side 11» 
  20. ^ «E39 Romsdalsfjorden». Statens vegvesen (på norsk). Statens vegvesen. Besøkt 24. juni 2017. 
  21. ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  22. ^ Larsen, Rolf (1970). 1940: en kort oversikt over hendelsene i aprildagene på Åndalsnes, Veblungsnes, Verma og Dombås. Åndalsnes: [s.n.] 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]