Geiranger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°6′6,6024″N 7°12′24,077″Ø

Geiranger sett fra Flydalsjuvet

Geiranger er en bygd i Stranda kommune, innerst i Geirangerfjorden, en sidefjord av Storfjorden i Møre og Romsdal. Navnet kommer antakelig av norrønt geirr (spyd) og angr som betyr fjord.[trenger referanse]

Kjente attraksjoner er byggverkene Geirangervegen og Ørnevegen, utkikkspunktene Flydalsjuvet, Ørnesvingen og fjellet Dalsnibba. Fjorden med fossefallene Bruresløret, Friaren og De syv søstrene. I en sidedal ligger Storsæterfossen, et fossefall det er mulig å gå bak.

Geiranger- og Nærøyfjorden ble i 2005 innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. I 2006 ble disse to landskapsområdene kåret, av det amerikanske magasinet National Geographic, til de best bevarte blant alle UNESCOs verdensarvsteder.[trenger referanse]

Geiranger kirke er en åttekantet kirke fra 1842, som ligger ved gården Maråk. Ved gården Vinje ligger en gravhaug fra vikingtiden. Den eldste gården i bygda er Gjørva, i middelalderen lå den under Bakke kloster i Nidaros.[trenger referanse]

Turisme[rediger | rediger kilde]

Nibbevegen ble anlagt for turistrafikken
Turistskipet «Meteor» (1904).
«Sigurd Jarl» ved Geiranger i 1905

Det er 255 fastboende i Geiranger (2012) og de fleste er engasjert i turistnæringen. Bygden er omgitt av bratte fjell på hver side av fjorden, noe som har gjort stedet til et av landets mest besøkte turistmål med over 700 000 besøkende hvert år.[trenger referanse] Mange kommer med bil over Geirangervegen og Ørnevegen. Den nordgående Hurtigruten legger i sommerhalvåret turen om Geiranger. Det er flere campingplasser, hytter og hoteller i Geiranger. Blant annet Hotell Geiranger og Hotell Union. Hotell Union er det eneste hotellet som har tilnærmet helårsåpent, med stengt kun de to første ukene i januar.

Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren Edward Backhouse (1808-1879). For å komme seg etter stress og dårlig helse ville han besøke det rolige og restituerende Norge. Nevøen Edward Backhouse Mounsey (1840-1911) tok bilder på turen. De besøkte også Geiranger.[1]

Veien til toppen av Dalsnibba (Nibbevegen) ble anlagt (i 1939) kun for turistene etter at motorkjøretøy gjorde den lange stigningen fra fjorden overkommelig.[2] Ørnevegen mellom Geiranger og Eidsdal sto ferdig først i 1956, slik at det før den tid var lite gjennomgangstrafikk med kjøretøy. Trafikken med båt eller ferge helt fra Ålesund og Valldal til Geiranger. Før bilens tid var bygdefolket engasjert i skyssing av turister med hest og vogn opp langs Geirangervegen. Senere ble det investert i biler som tålte de bratte bakkene og krappe svingene. I 1930-åra var det opp mot 50 åpne skyssbiler i bygda, og Geiranger hadde på den tiden større biltetthet enn Oslo.[3] Under krigen beslagla okkupasjonsmakten 37 skyssbiler, rett etter krigen var bare 9 biler i virksomhet.[4] I 1938 var taksten for skyssing med bil til Djupvasshytta 45 kr, noe som tilsvarte 30 til 45 timelønner for en anleggsarbeider.[5] Trollstigen åpnet i 1936 og Ørnevegen i 1956, dermed var det sammenhengende bilvei (bare avbrutt av en kort ferge til Eidsdal) fra Åndalsnes (med Raumabanens endestasjon) til Grotli.

Om sommeren går det bilferje mellom Geiranger og Hellesylt. I 2010 reiste i gjennomsnitt 140 kjøretøy og 690 personer daglig med ferja.[6]

Keiser Vilhelm II av Tyskland besøkte Geiranger med skip i 1899 noe som var god reklame for bygda. Keiseren besøkte deretter Geiranger hver sommer til 1914.[7]

Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen.[8] I 2011 kom 230 000 til Geiranger med cruiseskip, 20 000 flere enn i 2010.[9] I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn.[10] I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300.000 passasjerer) til Oslo[11] mot 206 anløp til Geiranger.

År Antall cruiseanløp[12] Antall passasjerer
2013 206
2012 206 312.136[13]
2011 156 230.000
2010 157 210.100
2009 169 218.000
2008 169 163.700
2007 145 136.300
2006
1939 39 13.803
1923 23 4.319[14]
1910 16.600[15]
1906 12.600

I 1906 var det totalt 12.600 besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. I 1910 var det totalt 16.601 besøkende, av dette 4700 med engelske og 4900 med tyske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel altså besøkte Geiranger.[16]

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Geiranger med fjorden innenfor fylket

På vinteren er både fergen til Hellesylt og Geirangervegen stengt og den eneste helårsforbindelsen til bygda er ØrnevegenFylkesvei 63.

Kultur[rediger | rediger kilde]

I fjellene er gamle dyregraver og bogesteller (buestillinger)[17] fra steinalderen. Mye tyder på at enkelte av disse er fra slutten av siste istid og blant de eldste byggverk i Norge.

Norsk Fjordsenter ligger i Geiranger og gir innblikk i fjordkulturen, særlig livet slik det var på de mange fraflyttede fjellgårdene ved Storfjorden.

Geiranger har inspirert en rekke kunstnere. Sangen Å Vestland, Vestland skal være skrevet i Geiranger.

Hvert år arrangeres Frå fjord til fjell, som består av halvmaraton, miniton, marsj og sykkelritt som går fra sentrum i bygden til toppen av Dalsnibba, 1497 moh.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.flickr.com/photos/national_library_of_norway/collections/72157631078727868/
  2. ^ Vinje, Leif (1989): Nibbevegen - Eit pionerprosjekt frå ide til realitet. Geiranger: Geiranger Skysslag.
  3. ^ Motor, august/september 2012, s.38.
  4. ^ Vinje, Leif (1989): Nibbevegen - Eit pionerprosjekt frå ide til realitet. Geiranger: Geiranger Skysslag.
  5. ^ Holmevik, Jan Rune (1989): Anleggstida på Nibbevegen. (Geiranger skysslag)
  6. ^ Statens vegvesen Håndbok 157 ferjestatistikk 2010.
  7. ^ Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 69. årgang, 1993.
  8. ^ Nationen 7.oktober 2010 s.5
  9. ^ Nynorsk pressekontor 5.oktober 2011 'God cruisesesong på Vestlandet'
  10. ^ Dagens Næringsliv 12.oktober 2012, s.26.
  11. ^ Aftenposten 8. mai 2014.
  12. ^ Stranda hamevesen/Geirangerfjord cruise port http://www.stranda-hamnevesen.no/Statistic lest 26.juni 2012
  13. ^ Dagens Næringsliv 12.oktober 2012, s.26.
  14. ^ Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 69. årgang, 1993.
  15. ^ Holmevik, Jan Rune (1987): Turistskyssing i Geiranger rundt hundreårsskiftet. Tidsskrift for Sunnmøre historielag. 63. årgang. Utgjevar: Sunnmøre historielag, Sunnmøre museum, Aalesunds museum.
  16. ^ Holmevik, Jan Rune (1987): Turistskyssing i Geiranger rundt hundreårsskiftet. Tidsskrift for Sunnmøre historielag. 63. årgang. Utgjevar: Sunnmøre historielag, Sunnmøre museum, Aalesunds museum.
  17. ^ http://www.dirnat.no/content/500040883/Reinheimen-nasjonalpark

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Geiranger – bilder, video eller lyd