Skjonghelleren
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Skjonghelleren er en stor hule på Valderøy i Møre og Romsdal. Hulen er en av de største på vestlandskysten. Skjonghelleren, har en 38 meter høy åpning der dråpefallet går skrått nordvest-over i forhold til dybden på helleren som går rett øst-vest. Åpningen målt på skrå langs dråpefallet er 35 meter vid. Fra midt i opningen og rundt 30 meter innover skråner hellergulvet sterkt mot nordvest, og det er fullt av steiner og blokker. Innenfor her ligger en liten avsats hvor hellergulvet blir mer plant i både lengde- og bredderetning og her befinner selve hovedrommet i helleren seg, 32 meter langt og 7–8 meter bredt, smalnende innover med en stadig minkende takhøyde. Fra dette «rommet» fortsetter helleren innover i en lav tunnel hvor høyden bare er rundt én meter til å begynne med, noe mer lengre innover. Samlet dybde på helleren er 140 meter.
I de ytre delene av hulen er det inntil cirka 20 meter løsmasse i bunnen, der det er mulig å se mange lag med istidsavsetninger. Her finnes også knokler av dyr og fugler, opptil 30 000 år gamle, noe som gjør dette til et av de eldste forekomstene av faunamateriale i landet. Alkekonge og polarlomvi er de mest tallrike artene.
Det er funnet rester av seler i hulen. Den meste sannsynlige forklaringen er at selene er blitt drept av isbjørn, og at fjellrev siden har dratt knoklene inn i hulen. Havnivået har også vært høyere enn idag. En alternativ forklaring er at dette kan være de eldste menneskespor i Norge, men det er ikke funnet uomtvistelige bevis på slik aktivitet i form av steinartefakter eller lignende. Påstandene om så gammel bosetning er derfor svært omstridt. Derimot bærer hulen spor av flittig bruk i eldre jernalder, som har gitt rike funn av redskaper, ildsteder og bein av fisk, vilt og husdyr.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- E. Larsen m.fl. (1987). «Cave stratigraphy in western Norway; multiple Weichselian glaciations and interstadial vertebrate fauna» (PDF). Boreas. 16: 267–292. ISSN 0300-9483. Arkivert fra originalen (PDF) 27. juli 2020. Besøkt 21. juni 2012.
- (no) «Skjonghelleren». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.