Hopp til innhold

Skjonghelleren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skjonghelleren

Skjonghelleren er en stor hule på Valderøy i Møre og Romsdal. Hulen er en av de største på vestlandskysten. Skjonghelleren, har en 38 meter høy åpning der dråpefallet går skrått nordvest-over i forhold til dybden på helleren som går rett øst-vest. Åpningen målt på skrå langs dråpefallet er 35 meter vid. Fra midt i opningen og rundt 30 meter innover skråner hellergulvet sterkt mot nordvest, og det er fullt av steiner og blokker. Innenfor her ligger en liten avsats hvor hellergulvet blir mer plant i både lengde- og bredderetning og her befinner selve hovedrommet i helleren seg, 32 meter langt og 7–8 meter bredt, smalnende innover med en stadig minkende takhøyde. Fra dette «rommet» fortsetter helleren innover i en lav tunnel hvor høyden bare er rundt én meter til å begynne med, noe mer lengre innover. Samlet dybde på helleren er 140 meter.

I de ytre delene av hulen er det inntil cirka 20 meter løsmasse i bunnen, der det er mulig å se mange lag med istidsavsetninger. Her finnes også knokler av dyr og fugler, opptil 30 000 år gamle, noe som gjør dette til et av de eldste forekomstene av faunamateriale i landet. Alkekonge og polarlomvi er de mest tallrike artene.

Det er funnet rester av seler i hulen. Den meste sannsynlige forklaringen er at selene er blitt drept av isbjørn, og at fjellrev siden har dratt knoklene inn i hulen. Havnivået har også vært høyere enn idag. En alternativ forklaring er at dette kan være de eldste menneskespor i Norge, men det er ikke funnet uomtvistelige bevis på slik aktivitet i form av steinartefakter eller lignende. Påstandene om så gammel bosetning er derfor svært omstridt. Derimot bærer hulen spor av flittig bruk i eldre jernalder, som har gitt rike funn av redskaper, ildsteder og bein av fisk, vilt og husdyr.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • (no) «Skjonghelleren». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
Autoritetsdata