Geirangerfjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Geirangerfjorden
Geirangerfjord from Flydalsjuvet.jpg
Geirangerfjorden sett fra Flydalsjuvet
LandNorge Norge
FylkeMøre og Romsdal
KommuneStranda, Fjord
TypeFjord
Lengde 15 km
Bredde 0,6―1,5 km
Del avVestnorsk fjordlandskap

Geirangerfjorden
62°05′40″N 7°04′50″Ø
Vestnorsk fjordlandskap
UNESCO logo.svg   UNESCOs verdensarv   Welterbe.svg
InnskrevetVed UNESCOs 29. sesjon i 2005 som det 1195. verdensarvsted
ReferanseUNESCO nr. 1195

Geirangerfjorden er en fjordSunnmøre i Møre og Romsdal. Den er 15 kilometer lang og utgjør en arm av Storfjorden. Innerst i fjorden ligger Geiranger.[1] Geirangerfjorden er 600 til 1500 meter bred.[2]

Langs fjorden finner en Skageflå, Blomberg og Knivsflå, som er høyt beliggende, fraflyttede fotogene gårder tilgjengelig via sti og båt. Fjorden er et av Norges mest besøkte turistmål. 14. juli 2005 ble Geirangerfjordområde sammen med Nærøyfjordområde innskrevet som Vestnorsk fjordlandskapUNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Området som ble utnevnt til verdensarv var 498 km² i kommunene Norddal og Stranda. Reinheimen nasjonalpark, som er vernet for å beskytte villreinsstammen i Ottadalen, ligger også innenfor Norddal kommunes grenser. I 2006 ble Vestnorsk fjordlandskap kåret til det best bevarte UNESCO-sted av magasinet National Geographic.

Selskapet Fjord1 driver en bilferge som går langs hele fjorden mellom Geiranger og Hellesylt.

Den ytre delen i overgangen til Sunnylvsfjorden kalles også Korsfjorden.[3]

Geografi og klima[rediger | rediger kilde]

Geirangerfjorden fra Ørnesvingen

Den geologiske utviklingen i området skjedde i den siste istiden. Isbreene gravde ut dype fjorder og forma høye fjell. På det djupeste er fjordene rundt 6-700 meter. Man finner også fjell som er opp mot 2000 meter høye.

Området rundt fjorden er mildt, noe som gjør frukt- og bærproduksjon mulig. Vintrene er ikke særlig kalde i lavlandet, likevel kan det bli mye snø, gjerne med gode skiforhold, i fjellene.

Fosser[rediger | rediger kilde]

De to mest kjente fossene i Geirangerfjorden er Knivsflåfossene, bedre kjent som De syv søstrene og Friaren. De to fossene ligger på hver sin side av fjorden, og det blir sagt at Friaren gjør kur til De syv søstrene på den andre siden.

En annen foss i fjorden er Brudesløret.

Bosetning rundt fjorden[rediger | rediger kilde]

Det skal ha vært bosetning i områdene rundt fjorden siden like etter den siste istiden for 10 000 år siden. I denne tiden skal området primært ha vært bosatt av reinjegere. Det har også blitt funnet tegn på bosetninger i den yngre bronsealder for 4 000 år siden.

Området er i dag delt mellom kommunene Norddal og Stranda. Innbyggertallet i Norddal kommune er på cirka 1760 innbyggere fordelt på fem små bygder, Eidsdal, Fjørå, Norddal, Tafjord og administrasjonssenteret Valldal. Stranda kommune har 4540 innbyggere i bygdene Geiranger, Hellesylt, Liabygda og administrasjonssenteret Stranda.

På grunn av all turisme knyttet opp mot fjorden, øker folketallet i disse kommunene betraktelig i turistsesongen, da spesielt om sommeren. Disse består for det meste av sesongarbeidere og folk som har hytter og campingvogner stående fast.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Utsnitt av kart fra 1610 viser Geirangerfjorden og området rundt. Kartet er orientert med øst opp og nord til venstre.

Fjellklatrere fra Storbritannia var blant de første som oppdaget fjorden som et eksotisk reisemål på midten av 1800-tallet. Allerede i 1869 seilte det første turistskipet inn fjorden.

Det ble etter sigende opprettet et skysslag i området. Målet var å frakte turister opp Geirangervegen (bygget i 1889) fram til Djupvasshytta. I begynnelsen var det hestevogner som ble brukt, men etter hvert kom det importerte biler som var ombygde for å takle lokale vegforhold.

Siden har flere hotell og hytter blitt bygget for å gi husly til den økende turismen. Også vegene har blitt forbedret og dermed gjort det lettere å ta seg til turistmålene. I 1936 kom Trollstigvegen, Nibbevegen i 1939, og Ørnevegen i 1954. Sistnevnte er åpen hele året.

Næringslivet i distriktet er godt tjent med turismen. Man regner nå med at det er om lag 600 000 turister innom Geiranger og Trollstigen i løpet av en sommer.[4]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Panorama[rediger | rediger kilde]

Geirangerfjorden omkranset av snødekte fjell vinteren 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]