Alexander Graham Bell
| Alexander Graham Bell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. mars 1847[1][2][3][4] Edinburgh[5] | ||
| Død | 2. aug. 1922[2][3][4][6] (75 år) Beinn Bhreagh[7] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk |
||
| Utdannet ved | University of Edinburgh[5], University College London, Royal High School, Bath[5], Royal High School |
||
| Ektefelle | Mabel Gardiner Hubbard (1877–1922)[9][5] |
||
| Far | Alexander Melville Bell[5] |
||
| Mor | Eliza Bell |
||
| Barn | Elsie May Grosvenor, Marian Fairchild |
||
| Nasjonalitet | USA (1882–1922), Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1847–1882) |
||
| Gravlagt | Beinn Bhreagh |
||
| Medlem av | National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Phi Beta Kappa, American Philosophical Society |
||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Edison-medaljen (1914), Elliott Cresson-medaljen (1912), John Fritz-medaljen, Hughesmedaljen (1913)[10], National Aviation Hall of Fame, National Inventors Hall of Fame, Albert-medaljen (1902)[11], Canada’s Walk of Fame (2001), medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, Member of the National Academy of Sciences of the United States (1883), John Fritz-medaljen (1907)[12]
|
||
| Arbeidssted | Smithsonian Institution | ||
| Fagfelt | Logopedi, telefoni[13] | ||
| Kjent for | Oppfinnelse av telefonen | ||
| Signatur | |||
.svg){kind=small} | |||
Alexander Graham Bell (født 3. mars 1847 i Edinburgh i Skottland, død 2. august 1922) var en skotsk-amerikansk oppfinner, vitenskapsmann, ingeniør og innovatør. Bell var opprinnelig døvelærer og fysiolog. Han blir ofte feilaktig kreditert for å ha oppfunnet telefonen,[14] som han søkte om patent på den 14. februar 1876 og demonstrerte første gang den 25. juni samme år på en messe for hundreårsjubileet for USAs uavhengighet. Den 25. september 2002 ble han fratatt anerkjennelsen som oppfinner av telefonen av den amerikanske kongressen, som ga den til Antonio Meucci.[14]
Han grunnla Bell Telephone Company i juli 1877, som senere ble til American Telephone and Telegraph Company. Ingeniører fra Bell Telephone Laboratory hadde under arbeidet definerte en «transmission unit», som er en standard for å beregne forholdet mellom effektnivåer. I året etter Bells død omdøpte de enheten til bel (symbolet B). Av praktiske grunner anvendes enheten desibel (dB), som er en tiendedels bel.
Bell var forfekter av oralisme (undervisning av tunghørte og døve via talemetoden) og motstander av tegnspråk.[15] Han var også en tidlig støttespiller av arvehygiene.[15]
Oppfinnelsen av telefonen[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Telefon
I 1874 steg trafikken i telegrafbeskjeder mye, og ble beskrevet som «nervesystemet for handel» i ord av Western Union-presidenten William Orton. Orton hadde kontakt med oppfinnerne Thomas Edison og Elisha Gray, for å prøve å finne en måte for å sende mangfoldige telegrafbeskjeder på hver telegrafsamtale og samtidig unngå å lage nye linjer. Da Bell nevnte til Hubbard og Thomas Sanders, foreldre til to av Bells studenter, at han arbeidet med en metode for å sende mangfoldige toner på en telegrafledning ved å bruke en multirør-enhet, begynte Hubbard og Sanders å støtte Bells eksperimenter finansielt. Hubbards patentkontor Anthony Pollok skulle skaffe patent på telefonen.
Bell klarte å ansette en assistent ved navn Thomas A. Watson som var en erfaren elektrisk og mekanisk designer. Bell og Watson eksperimenterte med akustisk telegrafi i 1874 og 1875. 2. juni 1875, plukka uheldigvis Watson opp en av røra og Bell på mottaker-enden hørte harmonien i røra, harmonien skulle ikke nødvendigvis høres, for den skulle sende tale. Videre utover dette klarte de 1. juli å sende stemmeaktige lyder, men ikke klar tale.
Imens holdt også Elisha Gray på å eksperimentere med akustisk telegrafi og fant ut en måte å sende tale, ved å bruke vannsendere. Mandag 14. februar 1876, framsatte Elisha Gray et forslag ved USAs patentkontor, en telefon som brukte vannsendere. To timer før, mandag 14. februar 1876, framsatte Bells advokat en søknad ved patentkontoret for den samme telefonen.[trenger referanse] Det er en debatt om hvem som kom først.
Bell og partnerne Hubbard og Sanders tilbød seg å selge patentet til «Western Union» for 100 000 dollar, men presidenten deres sa nei – han trodde det bare var et leketøy. To år senere tilbød han 25 millioner dollar, men Bells firma ville ikke lenger selge.
Bells telefonfirma ble opprettet i 1877, og i løpet av 1886 eide over 150 000 personer i USA en telefon. Bell og investorene hans ble millionærer. Bells firmaingeniører gjorde mange andre forbedringer på telefonen. Dette gjorde at telefonen har utviklet seg til å være et av de mest vellykkede produktene gjennom historien.
Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 11685[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=alexander+graham;n=bell[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e www.biography.com, besøkt 19. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID bella[Hentet fra Wikidata]
- ^ archive.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ besøkt [Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of Canadian Biography, Dictionary of Canadian Biography ID hubbard_mabel_gardiner_15, besøkt 11. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Times, «Awards For Scientific Research.», hefte 40369, side(r) 5, utgitt 14. november 1913[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.thersa.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.smenet.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/learning/general/onthisday/bday/0303.html.
- ^ a b Bell did not invent telephone, US rules', The Guardian.
- ^ a b «Through Deaf Eyes . Deaf Life . Signing, Alexander Graham Bell and the NAD | PBS». www.pbs.org. Besøkt 12. juni 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Alexander Graham Bell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alexander Graham Bell – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Alexander Graham Bell på Internet Movie Database
- (en) Alexander Graham Bell hos American National Biography