Motorvei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norsk skilt som angir at veien blir motorvei

En motorvei, motorveg eller autostrada er en vei som er beregnet for sikker kjøring i høy hastighet, og for å øke kapasiteten for biltrafikken. Veien har atskilte kjøreretninger og minst to kjørefelt i hver retning. Dersom veien tilfredsstiller gjeldende lands krav til motorveier, blir den skiltet med spesielle skilt. Forskjellige land bruker forskjellige navn på sine motorveier som autobahn, autopista, autoroute, autovia, expressway, freeway, highway, og superhighway. I tillegg til motorveier finnes i Europa motortrafikkveier med samme regler (forbud mot syklister, fotgjengere, mopeder osv.), men med noe mer moderate krav til utforming.

Utforming[rediger | rediger kilde]

E 18 i Vestfold, Norge
Motorveikryss er trafikkmaskiner av store dimensjoner: Gravelly Hill-krysset i Birmingham, England – det originale spaghettikryss (Spaghetti Junction).

På motorveier skal kjøreretningene være atskilt og ha minst to kjørefelt i hver retning. Det er også krav til avstand mellom kjøreretningene, og enkelte land har krav til fysiske barrierer og belysning. Motorveier har planskilte kryss med andre veier og jernbane. Det vil si at veiene krysser hverandre via broer, tunneler eller viadukter. All innkjøring eller avkjøring på motorveien skjer enten ved start eller endepunkt eller via av- og påkjøringsramper. Disse rampene har akselerasjonsfelt (påkjøring) og retardsjonsfelt (avkjøring). Disse er gjerne betydelig lengre enn på andre veier, og kravene til hastighet, kapasitet og sikkerhet gjør at motorveikryssene blir trafikkmaskiner av store dimensjoner.

Spesielle regler for motorveier[rediger | rediger kilde]

Disse reglene gjelder for motorveier i Norge, men de er stort sett de samme i hele Europa.

  • All trafikk skal foregå med kjøretøy som lovlig kan kjøre i minst 40 km/t.
  • Moped er forbudt på motorveier.
  • Det er forbudt å gå eller sykle.
  • Det er forbudt å snu, rygge, stanse eller parkere.

Fartsgrenser[rediger | rediger kilde]

Fordeling fartsgrenser i Norge per april 2015. Analyse av data fra openstreetmap.org.
Hastighet km/t Lenge km
=<70 <5
80 34
90 55
100 217
110 161

I Norge er det ingen særskilt fartsgrense for motorveier, så de generelle fartsgrensene på 80 km/t utenfor tettbygd strøk og 50 km/t i tettbygd strøk gjelder. De fleste er imidlertid skiltet med fartsgrense 90 km/t, 100 km/t eller 110 km/t. Enkelte strekninger, f.eks gjennom bomstasjoner, kan ha lavare fartsgrense.

Større kjøretøyer og kjøretøy som trekker tilhenger har som regel egne fartsbegrensninger.

110 km/t[rediger | rediger kilde]

Det forelå tidligere planer om et prøveprosjekt i Norge med fartsgrense 110 km/t på motorvei[1] som ble skrinlagt[2]. Etter valget i 2013 kom igjen spørsmålet om økte fartsgrenser på norske motorveier på dagsordenen, og 110 km/t er innført på deler av E18 gjennom Vestfold. Etter planen skal vesentlige deler av E18 i Vestfold ha 110 km/t i løpet av 2014, deler av E18 i Telemark og E6 i Østfold skal også skiltes til 110 km/t.[3] [4] E6 mellom Dal i Akershus og Kollomoen i Hedmark har fartsgrense 110 km/t fra 2015, med redusert fart i vintersesongen. Mellom Horgenkrysset i Akerhsus og Padderødkrysset ved Moss er det også 110 km/t om sommeren.[5]

I andre land[rediger | rediger kilde]

Fartsgrense i Europa
Fartsgrense i Sverige på E6/E20 fra Helsingborg mot Göteborg

Fartsgrensen er i Sverige normalt 110 km/t, men er enkelte steder justert til 70, 80, 90, 100 eller 120 km/t. I Danmark er den normale grensen 130 km/t, men ofte er det 110. Polen og Bulgaria[6] har 140 km/t og Italia opp til 150 km/t. Det vanligste i Europa er 130 km/t. Tyskland skiller seg ut når det gjelder motorveier, med de såkalte Autobahnen, hvor det på en del strekninger er fri fart. Alle andre land har fartsgrenser i dag. Noen stater i USA (Montana og Nevada) hadde fri fart til 1973, da man pga. oljekrisen innførte fartsgrense på 55 mph (ca. 88 km/t) over hele landet, for å få ned drivstofforbruket. Da dette medførte langt færre dødsulykker, beholdt man fartsgrenser – men de er senere hevet, slik at de nå varierer mellom 60 og 75 mph (ca. 97-121 km/t). Noen få fylker i Texas pluss kortere strekk av interstate 15 i Utah har fartsgrense på 80 mph (ca. 129 km/t).[7]

Historie[rediger | rediger kilde]

Italia[rediger | rediger kilde]

Verdens første offentlige motorvei ble bygget i Italia mellom Milano og Varese. Motorveien var 42 km lang og ble åpnet 21. september 1924. Ved åpningen hadde motorveien kun ett kjørefelt i hver retning som var nok med datidens trafikkmengde. Prosjektet kostet 90 millioner lire og skulle finansieres med bompenger.[8] [9] Året etter ble to nye strekninger på tilsammen 35 km åpnet.

Store deler av Italias motorveier ble planlagt og bygget på 1950- og 1960-tallet.

Norge[rediger | rediger kilde]

Den første veien med motorveistandard i Norge åpnet i 1964. Det var en strekning på E6 i Akershus mellom Berger og Hvam. Pr. 2015 har Norge 459 km motorveier og 422 km motortrafikkveier, hvorav mesteparten på Østlandet og rundt de største byene. Siden 2006 har norske myndigheter satset på samferdsel. Regjeringens budsjettforslag for 2016 innebærer en videre utbygging av motorveier, selv om ordet «motorveg» forekommer bare to steder i forslaget.[10]. Med få unntak er alle motorveier i Norge europaveier, men noen er også klassifisert som vanlig riksvei.

Tyskland[rediger | rediger kilde]

Tysk motorvei på 1930-tallet
Utdypende artikkel: Autobahn

Det som ofte blir sett på som verdens første motorvei[11] er AVUS i Berlin. AVUS ble egentlig bygget som en ren motorsportsbane, men allerede fra starten var det tanker om at den også skulle brukes av vanlig trafikk. Automobilclub von Deutschland (AvD) begynte allerede i 1907 planleggingen av banen som motorsportsbane og testbane for bilindustrien. Byggingen startet i 1913, men ble forsinket på grunn av 1. verdenskrig, og banen var ferdig i 1921. Senere ble banen bygget sammen med motorveisystemet i Tyskland. Den utgjør i dag en del av A115, som igjen er en del av E51, og det kan være verdens eneste motorvei med tribuner.[trenger referanse]

På 1930-tallet startet en storstilt utbygging av motorveier, og Tyskland har idag verdens tredje lengste motorveisystem etter USA og Kina.

Motortrafikkvei[rediger | rediger kilde]

Norsk skilt som angir motortrafikkvei
Påkjøringsrampe til motorvei i Norge
Utdypende artikkel motortrafikkvei

Motortrafikkvei er en type vei i europeiske land, som defineres av det enkelte lands veimyndigheter. Dette er typisk veier som ligner på motorveier, men ikke oppfyller alle krav. Som på en egentlig motorvei tillates bare motorkjøretøy med en viss minstehastighet. I Norge er således (som på motorveier) ferdsel på motortrafikkveier forbudt for gående, syklende og kjøretøy som ikke lovlig kan kjøres i minst 40 km/t på vannrett vei, samt mopeder[12]. Motortrafikkvei er ofte dimensjonert for lavere hastighet med mindre krav til blant annet linjeføring, veibredde og utforming av kryss.

I Norge ble disse veiene tidligere benevnt motorvei klasse B (eller motor-B-vei eller tofelts motorvei, mer informelt benevnt motorvei). Dette skapte imidlertid forvirring internasjonalt og førte til feil på kart, så begreper ble erstattet av motortrafikkvei.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Klar for 110 km/t
  2. ^ Nei til 110 km/t på norske veier
  3. ^ Henrik Bøe (6. desember 2013). «Prøver ut 110 km/t i Vestfold». nrk.no. NRK. Besøkt 11. desember 2013. 
  4. ^ http://www.nrk.no/telemark/hoksrud-apner-110-km_t-sone-1.11770779 lest 8. august 2014.
  5. ^ http://www.vegvesen.no/Hovedside/sommerfart-110-km-t-p%C3%A5-e6 lest 5. mai 2015
  6. ^ «Bulgaria Ups Hwy Speed Limit to 140 Km/H». novinite.com. Novinite - Sofia News Agency. 26. juni 2012. Besøkt 11. desember 2013. 
  7. ^ http://en.wikipedia.org/wiki/Speed_limits_in_the_United_States
  8. ^ «1924 Mile Posts». Besøkt 27. mars 2008. 
  9. ^ http://www.stradeanas.it/sito/cultura/italia_8_text.php
  10. ^ https://www.regjeringen.no/contentassets/529b8cd93711419cbcbc402f76784631/no/pdfs/prp201520160001_sddddpdfs.pdf
  11. ^ http://www.circuitsofthepast.nl/en-US/avus
  12. ^ https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2005-04-22-348

Se også[rediger | rediger kilde]