Hornindalsvatnet
Hornindalsvatnet | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Vestland, Møre og Romsdal | ||
Kommune | Stad, Volda | ||
Areal | 50,76 km²[1] | ||
Høyde | 53 moh.[1] | ||
Lengde | 24 km | ||
Bredde | 3,3 km | ||
Dybde | 514 m (maks)[2] 237 m (snitt)[2] | ||
Volum | 12,06 km³ [2] | ||
Nedbørfelt | 381,68 km²[2] | ||
Tilløp | Horndøla, Sindreelva, Vikaelva, Melheimselva (Heggjadalselva) | ||
Utløp | Eidselva | ||
Posisjon | |||
UTM-koord. | 32V 351495 6867687 | ||
Hornindalsvatnet 61°56′N 6°19′Ø | |||
Hornindalsvatnet er en innsjø i Stad og Volda kommuner. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten ved målinger foretatt i 1931. Innsjøen har et volum på 12,06 km3 som er det fjerde største volumet i en norsk innsjø. Innsjøen har tilsig fra et nedbørsfelt på 378 km2 og ble regulert i 1964.[3][4][5] Horndøla har et nedbørsfelt på 137 km2 ved utløpet ved Grodås.[6]
Stort volum og beskjedent nedbørsfelt gjør at vann i gjennomsnitt sirkulerer langsomt gjennom innsjøen, teoretisk oppholdstid der over 16 år.[7] Det er den største naturlige innsjøen på Vestlandet.[8] Innsjøen har avløp til Nordfjorden gjennom den 6 km lange Eidselva og innsjøen er topografisk en del av Nordfjordens system ved at innsjøen er en forlengelse av fjorden.[9][10]
Det går veier langs innsjøen nesten helt rundt. E39 går på sørsiden. [10] Kjøsapollen, en grunn bukt i nordøstre del av innsjøen, er innsnevret av en 120 meter lang veifylling i forbindelse med Kjøs bru.[11] Vannet i innsjøen er helt klart til forskjell fra andre innsjøer i Nordfjord og regnes som den klareste innsjøen i Norden.[12]
Vassdraget har noen mindre, eldre kraftutbygginger og er vernet mot videre utbygging.[13] En liten del av nedbørfeltet er overført til Tussa kraftverk.[6]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Innsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut[2] (eldre kilder oppgir 40 år[14]). Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter om sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.[14] Nedbørsfeltet er relativt tynt bosatt.[13] Årsnedbøren i nedbørfeltet er på 1500 mm i lavere områder til 2500 mm i fjellene i nord.[6]
Før siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå.[15][16]
Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene.[14] I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.[17] Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai.[14]
Hornindalsvassdraget strekker seg i nord til Hornindalsrokken og grenser til Langedalselva (Hellesylt) i nord og Strynevassdraget i øst. Innsjøen utgjør en stor del av den lavtliggende delen av vassdraget. I tillegg til Horndøla som renner ut ved Grodås løper mange små bekker renner rett ut i vannet[10]
Fisk
[rediger | rediger kilde]Vannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål, trepigget stingsild[7] og laks.[14] Ørreten er storvokst ("storaure").[18] Laksebestanden beskrives i 2021 som svært dårlig etter kvalitetsnormen for villaks på grunn av lav genetisk integritet.[13] Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.
Vannkvalitet
[rediger | rediger kilde]Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer.[15] Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.[19] Vannet er bløtt med pH på rundt 6 og saltfattig, og undersøkelser i 1988 konkluderte med at innsjøen har liten motstand mot forsuring. PH på rundt 6 tydet på at området i liten grad var påvirket av sur nedbør. Det ble i 1988 påvist høyt innhold av tarmbakterier i tilførselselvene hovedsakelig fra urenset kloakk.[20] Målinger publisert i 2021 har oppgitt pH til 6,3-6,8 med årsmiddel 6,5.[13] Innsjøen er så stort at forurensing fra vei (f.eks. salting om vinteren) antas å ha liten betydning.[18] I Kjøsapollen er det en økning av humus utover sommeren slik at sikten blir liten sammenlignet med resten av innsjøen.[11]
Nedbørfeltet består stort sett av harde og kalkfattige bergarter noe som gir ionefattig vann. Det er mest skog og snaufjell samt litt jordbruk nær innsjøen. Det er svært lite fosfor og lite humus vannet, noe som gir lite algvekst og svært klart vann (siktedybde på over 10 meter). Det er svært lite forsuring og eutrofiering (plantevekst på grunn av stor tilførsel av næring) og det er lite gjødslingseffekt fra jordbruket i nedbørsfeltet. Det er lite innhold av metaller som jern og aluminium. Det er flere arter alger (f.eks. gullalger, kiselalger og grønnalger) med liten samlet biomasse. Det finnes små krepsdyrplankton. Om sommeren når overflatesjiktet (ned til 15 meter) 17 °C mens dypvann holder 6°C.[7][21][20]
I senere tid[når?] har de fleste bostedene rundt vannet blitt knyttet opp mot et moderne renseanlegg, noe som gjør at den største kilden til urenheter i vannet nå kommer fra landbruket og fra nedbør.
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Postvegen Bergen-Trondheim gikk med båt mellom Kjøspollen og Grodås.[23]
I 1880 kom den første dampbåten til Hornindalsvatnet. Dampbåten «Dølen» ble trukket med 100 hester og håndkraft fra fjorden ved Nordfjordeid. Arbeidet tok seks uker, og til sammen 600 mann deltok i arbeidet.[15] Dølen ble i 1916 kappet i to og forlenget med et par meter for å håndtere den økende trafikken.[14][24] «Dølen» ble bygget i 1868 og hadde gått en tid på Sørlandet. Båten hadde omkring 15 anløpssteder rundt innsjøen.[17] «Dølen» gikk i rute til 1952, da ble «Honndølen» satt inn og den tjente til 1974. Nordfjordeid ligger på eidet mellom fjorden og innsjøen. Grodås ligger ved innsjøens innerste ende der den egentlige Hornindalen munner ut.[15] I 1997 ble en ny Dølen tatt i bruk til charterturer på innsjøen.[17]
E39 og riksvei 15 går i felles trase langs sørsiden av innsjøen, E39 går også rundt østenden i felles trase med fylkesvei 60. På nordsiden går fylkesvei 664 til Otterdal, flere kilometer av denne veien ble vasket bort under orkanen Dagmar i 2011.[25] Vegen til Otterdal ble opprinnelig anlagt i 1964-1965 samtidig med vegen til Navelsaker. Masse fra driving i av Kjøshammartunnelen (1967-1969) ble brukt til å lage veifylling og Kjøs bru over Kjøspollen for nåværende E39/fylkesvei 60.[26]
På 1960-tallet ble Kjøsapollen i østenden av Hornindalsvatnet stengt av etter bygging av Kjøs Bru. Bare en liten passasje midt på brua knytter pollen sammen med resten av innsjøen. Dette har gjort at Kjøsapollen er begynt å gro til.[trenger referanse] Fyllingen over sundet mellom pollen og innsjøen er 120 meter lang og åpningen mellom pollen og innsjøen er 8x2 meter.[27]
På grunn av svingninger i vannstanden i Hornindalsvatnet strømmer det 20 % av tiden vann inn i pollen fra innsjøen, dette kan skyldes egensvingninger i Hornindalsvatnet med om lag 1 time bølgeperiode. Pollen er 1600 meter lang med største dybde 28 meter, under broen er det om lag 2 meter dypt. Innenfor veifyllingen har det til dels vært dårlig vannkvalitet med mye fosfor noe som trolig skyldes tilførsel av næringssalter.[27]
Hornindalsvatnet maraton blir årlig arrangert i slutten av juli.
I 2023 ble det annonsert sightseeingstilbud med batteridrevet RIB på innsjøen.[28]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. juni 2015
- ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. juni 2015
- ^ Arne Tollan: Vannressurser, Universitetsforlaget 2002. ISBN 82-15-00097-5
- ^ NVE: Dybdekart for Hornindalsvatnet
- ^ Østrem, Gunnar mfl (1984). Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling. Oslo: Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. ISBN 8255403922.
- ^ a b c Leine, Anne-Live Øye (2016). Flomberegning for Horndøla. Hornindal kommune, Sogn og Fjordane (89.C20). Rapport 7/2016. Oslo: NVE. ISBN 978-82-410-1197-9.
- ^ a b c «Hornindalsvatnet». www.nina.no. Norsk institutt for naturforskning. Besøkt 2. oktober 2023.
- ^ Os, Edvard (1953). Eid og Hornindal. Oslo : Brødr. Jørgensen. s. 12.
- ^ Strøm, Kaare Munster (1932). «Europas dypeste innsjø og litt om andre vann i indre Nordfjord». Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography (på engelsk). 4 (1-3): 93–107. ISSN 0029-1951. doi:10.1080/00291953208621993. Besøkt 2. oktober 2023.
- ^ a b c «089/3 Hornindalsvassdraget - NVE». www.nve.no. 7. juni 2023. Besøkt 2. oktober 2023.
- ^ a b Hobæk, Anders; Mjelde, Marit (2019). E39 over Kjøsapollen i Hornindal - verknad for økologisk tilstand. Norsk Institutt for Vannforskning. ISBN 978-82-577-7104-1.
- ^ «Hornindalsvatnet - Volda kommune». www.volda.kommune.no. Besøkt 2. oktober 2023.
- ^ a b c d ØKOSTOR 2021 Basisovervåking av store innsjøer. NIVA-rapport 7781-2022. Miljødirektoratet/ Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Akvaplan-niva. 2022. ISBN 978-82-577-7517-9.
- ^ a b c d e f Nordfjord i tekst og billeder. Oslo: Kjenn ditt land. 1936.
- ^ a b c d Tveit, Olav Jakob (1998). Indre Nordfjord. Oslo: Lunde. ISBN 8252031609.
- ^ Indre Nordfjord: geologi og landskap. Oppstryn: Jostedalsbreen nasjonalparksenter. 1995.
- ^ a b c Frislid, Ragnar (2000). Med båt bak alle blåner. [Oslo]: Landbruksforl. ISBN 8252924611.
- ^ a b c Bækken, T.; Bergan, M. (2012). Vandringsmuligheter for laksefisk ved vegkulverter, og potensial for vegforurensning av innsjøer i Sogn og Fjordane 2012 (på engelsk). Norsk institutt for vannforskning. ISBN 978-82-577-6070-0.
- ^ Eie, Jon Arne (1996). Elver og vann: vern av norske vassdrag. Oslo: I samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk. ISBN 8250422414.
- ^ a b Holtan, H. (1988). Befaring og undersøkelse av tilløpsvassdrag til Hornindalsvatnet (på engelsk). Norsk institutt for vannforskning. ISBN 978-82-577-1456-7.
- ^ Kjensmo, Johannes (22. august 2023). «eutrofiering». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 2. oktober 2023.
- ^ Golmen, Lars og Einar Nygaard (1997): Riksveg 60 Kjøsapollen i Hornindal. Vurderinga av kulvert og vassutskifting. Rapport LNR 3643-97. NIVA-Norsk institutt for vannforskning. Pollen får vanntilførsel hovedsakelig i Sindreelva i det sørøstlige hjørnet.
- ^ Nordstrand, Ingemar (1996). Postvegen Bergen-Trondheim. Samlaget. ISBN 8252145914.
- ^ Lillestøl, Karl (1937). Hornindal herad gjenom hundrad år, 1837-1937. Sandane: [s.n.
- ^ «Her vaska "Dagmar" vekk vegen». NRK (på norsk). 27. desember 2011. Besøkt 3. mai 2017.
- ^ Lødemel, Halfdan (1987). Hornindal kommune 1937-1987. [Grodås]: [Kommunen].
- ^ a b Golmen, Lars og Einar Nygaard (1997): Riksveg 60 Kjøsapollen i Hornindal. Vurderinga av kulvert og vassutskifting. Rapport LNR 3643-97. NIVA-Norsk institutt for vannforskning. Pollen får vanntilførsel hovedsakelig i Sindreelva i det sørøstlige hjørnet.
- ^ Fjordingen, Gunnhild Sindre (2. oktober 2023). «(+) Ny satsing: Elektrisk ribbåt på Europas djupaste». morenytt.no (på norsk). Besøkt 2. oktober 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Dybdekart hos NVE, utarbeidet i 1931 (PDF)
- (en) Hornindalsvatnet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons