Hornindalsvatnet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hornindalsvatnet
Hornindalsvatnet sett fra Grodås
Hornindalsvatnet sett fra Grodås
Land Norge Norge
Fylke Sogn og Fjordane
Kommune Eid, Hornindal
Areal 50,76 km² [1]
Høyde 53 moh.[1]
Lengde 24 km
Bredde 3,3 km
Dybde 514 m (maks)[2]
237 m (snitt)[2]
Volum 12,06 km³ [2]
Nedbørfelt 381,68 km² [2]
Tilløp Horndøla, Sindreelva, Vikaelva, Melheimselva (Heggjadalselva)
Utløp Eidselva
UTM-koord. 32V 351495 6867687
Hornindalsvatnet ligger i Sogn og Fjordane
Hornindalsvatnet
Hornindalsvatnet
Hornindalsvatnet (Sogn og Fjordane)
61°56′N 6°19′ØKoordinater: 61°56′N 6°19′Ø

Hornindalsvatnet er en innsjø i Eid og Hornindal kommuner i Sogn og Fjordane. Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø. Største dyp er mellom Holmøyane og Navelsaker. Gjennomsnittlig dybde er 237 m. Innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten.[3][4] Innsjøen er 24 kilometer lang og 3,3 kilometer på det bredeste. Med et gjennomsnittlig årlig avløp på 729 millioner m³ tar det teoretisk 16,5 år før alt vannet er skiftet ut[2] (eldre kilder oppgir 40 år[5]). Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer.[6] Mens andre innsjøer i Nordfjord har en sikt på 2 til 6 meter i sommeren, har Hornindalsvannet over 20 meter sikt.[5] Før siste istid gikk trolig fjorden til Grodås. På slutten av siste istid (yngre dryas) rykket isbreen frem og gikk trolig til Nordfjord til vestenden (utløpet) av innsjøen og bygget opp en stor breelveslette av grus (israndavsetninger) ved Nor omkring 15 meter over daværende havnivå (nå 55 meter). Mot det nåværende Nordfjordeid ble det avsatt tykke lag av leire under daværende havnivå.[6][7] I 1931 ble innsjøen loddet til 514 meter fra dampbåten Dølen og det ble da konstatert at den er dypest i Europa.[8] Amund Helland målte vannet til 486 meters dybde i 1870-årene. Fjellsidene rundt går stort sett bratt ned i vannet. Innsjøen ble sjelden helt islagt før i slutten av januar, og det skal ha forekommet at isen ble liggende til slutten av mai.[5] Hornindalsvatnet er relativt næringsfattig.[9]

Hornindalsvatnets plassering mot øst i Nordfjord

Vannet har god fiskebestand, med røye, ørret, ål og laks.[5] Laksen og ålen kommer opp fra Nordfjorden og videre opp Eidselva og opp i Hornindalsvatnet. Røya vandrer fra dypere lag av vannet og inn til sanddynene ved Grodås for å gyte. Ørreten går opp i Horndøla og andre mindre elver og bekker.

I senere tid har de fleste bostedene rundt vannet blitt knyttet opp mot et moderne renseanlegg, noe som gjør at den største kilden til urenheter i vannet nå kommer fra landbruket og fra nedbør.

Et sagn forteller om en prest fra Nordfjordeid som under svartedauden rodde seg over Hornindalsvatnet for å gi folk langs vannet avlat og sikre at ikke Gamle-Erik fikk sjelene deres. Som belønning krevde han gårdsskjøtene til de som strøk med. På vei tilbake sto han opp i båten sin og sa: «Hornindalen, no e du min,» mistet balansen og forsvant så lang han var ned gjennom det blanke vannet.

I senere tid[når?] har en annen prest, Jon Ytrehorn, lekt med tanken å konstruere et undervannsmuseum, som en hyllest til innsjøen.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Innsjøen sett fra fjelltoppen Storehornet

I 1880 kom den første dampbåten til Hornindalsvatnet. Dampbåten «Dølen» ble trukket med 100 hester og håndkraft fra fjorden ved Nordfjordeid. Arbeidet tok seks uker, og til sammen 600 mann deltok i arbeidet.[6] Dølen ble i 1916 kappet i to og forlenget med et par meter for å håndtere den økende trafikken.[5][10] «Dølen» ble bygget i 1868 og hadde gått en tid på Sørlandet. Båten hadde omkring 15 anløpssteder rundt innsjøen.[8] «Dølen» gikk i rute til 1952, da ble «Honndølen» satt inn og den tjente til 1974. Nordfjordeid ligger på eidet mellom fjorden og innsjøen. Grodås ligger ved innsjøens innerste ende der den egentlige Hornindalen munner ut.[6] I 1997 ble en ny Dølen tatt i bruk til charterturer på innsjøen.[8]

E39 og riksvei 15 går i felles trase langs sørsiden av innsjøen, E39 går også rundt østenden i felles trase med fylkesvei 60. På nordsiden går fylkesvei 664 til Otterdal, flere kilometer av denne veien ble vasket bort under orkanen Dagmar i 2011.[11] Vegen til Otterdal ble opprinnelig anlagt i 1964-1965 samtidig med vegen til Navelsaker. Masse fra driving i av Kjøshammartunnelen (1967-1969) ble brukt til å lage veifylling over Kjøspollen for nåværende E39/fylkesvei 60.[12]

På 1970-tallet ble Kjøsapollen i østenden av Hornindalsvatnet stengt av etter bygging av Kjøs Bru. Bare en liten passasje midt på brua knytter pollen sammen med resten av innsjøen. Dette eksemplet på brubygging har gjort at Kjøsapollen er begynt å gro til.[trenger referanse]

Hornindalsvatnet maraton blir årlig arrangert i slutten av juli.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. juni 2015
  2. ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 13. juni 2015
  3. ^ Arne Tollan: Vannressurser, Universitetsforlaget 2002. ISBN: 82-15-00097-5
  4. ^ NVE: Dybdekart for Hornindalsvatnet, målinger foretatt i 1931.
  5. ^ a b c d e Nordfjord i tekst og billeder. Oslo: Kjenn ditt land. 1936. 
  6. ^ a b c d Tveit, Olav Jakob (1998). Indre Nordfjord. Oslo: Lunde. ISBN 8252031609. 
  7. ^ Indre Nordfjord: geologi og landskap. Oppstryn: Jostedalsbreen nasjonalparksenter. 1995. 
  8. ^ a b c Frislid, Ragnar (2000). Med båt bak alle blåner. [Oslo]: Landbruksforl. ISBN 8252924611. 
  9. ^ Eie, Jon Arne (1996). Elver og vann: vern av norske vassdrag. Oslo: I samarbeid med Norges vassdrags- og energiverk. ISBN 8250422414. 
  10. ^ Lillestøl, Karl (1937). Hornindal herad gjenom hundrad år, 1837-1937. Sandane: [s.n. 
  11. ^ «Her vaska "Dagmar" vekk vegen». NRK (norsk). 27. desember 2011. Besøkt 3. mai 2017. 
  12. ^ Lødemel, Halfdan (1987). Hornindal kommune 1937-1987. [Grodås]: [Kommunen]. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]