Ragnar Ulstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ragnar Ulstein
Født 19. april 1920 (97 år)
Ulstein
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser

Ragnar Leif Ulstein (født 19. april 1920 i Ulstein) er en norsk journalist, sakprosaforfatter og statsstipendiat, kjent for flere bøker om norsk deltagelse i andre verdenskrig. Under krigen var han løytnant i Kompani Linge.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Ulstein er bondesønn.

Han tok artium i 1940 og dro 1941 over til England for å delta i de norske styrkene. Han deltok med Kompani Linge under landgangen i Reine i desember 1941. I september 1943 deltok han sammen med Harald Svindseth og Nils Fjeld i operasjon Vestige I, en sabotasjeaksjon mot et forsynings- og troppeskip i Nord-Gulen, uten for Svelgen, der det lå til ankers for natten, beskyttet av en torpedojager. 2 limpetladninger ble festet på skipet som het «Hartmut». Ladningene skulle ha gått av et døgn senere, men eksploderte etter tre kvarter. Synkeferdig klarte skipet å nå inn til en sandstrand, hvor det ble liggende. Det viste seg senere at der var en feil ved forsinkelsesordningen.

Fra høsten 1944 ledet Ulstein oppbyggingen av hjemmestyrker Siskin i Sogn.

Journalist og krigshistoriker[rediger | rediger kilde]

Hans militære karriere fortsatte etter krigen, først i Tysklandsbrigaden. Han var medforfatter av bokverket Kompani Linge (1948).

Ulsteins journalistliv startet i Filmavisen, og fortsatte fra 1954 i Bergens Tidende og Sunnmørsposten. Som journalist fikk han Hirschfeldtprisen for sin innsats for krigsfanger og krigsinvalide.

Som krigshistoriker vil han særlig bli husket for verkene Englandsfarten (2 bind, 1965-67), Svensketrafikken (3 bind, 1974-77) og Etterretningstjenesten i Norge 1940-45 (3 bind, 1989-92). For ham personlig var det kanskje like viktig å skrive den omfattende skildringen fra hjembygda: Lagunen og stormen : Ulstein – bygd i Europa 1940-45 (1999). Han har skrevet flere bøker, også to romaner, og noen lokalhistoriske bøker om bank, avis og samferdsel.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Ulstein ble for sin krigsinnsats tildelt St. Olavsmedaljen med to ekegrener[1], Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og britiske Military Medal. For sitt arbeid etter krigen er han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og Forsvarets hederskors[2]. Ulstein er for deltakelsen i Tysklandsbrigaden tildelt Tysklandsbrigadens veteranmedalje[3].

Utmerkelser
St. Olavsmedaljen med ekegren stripe.svg
St. Olavsmedaljen med to ekegrener
Kongens fortjenstmedalje.svg
Kongens fortjenstmedalje i gull
Forsvarets hederskors stripe.svg
Forsvarets hederskors
Deltagermedaljen stripe.svg
Deltagermedaljen
Haakon VIIs 70-årsmedalje stripe.svg
Haakon VIIs 70-årsmedalje
UK Military Medal ribbon.svg
Military Medal
Tysklandsbrigadens veteranmedalje stripe.svg
Tysklandsbrigadens veteranmedalje

Ulstein ble statsstipendiat i 1972, og har mottatt Melsoms litteraturpris, Sunnmørsprisen, og Ålesunds kunstnerpris. I 2016 ble det avduket en byste av ham i Ulsteinvik. Bysten ble laget av skulptør Ola Stavseng.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1948: Kompani Linge I og II (sammen med Erling Jensen og Per Ratvik)
  • 1961: Harpegjengen (roman)
  • 1964: Parade (roman)
  • 196567: Englandsfarten
    • 1965 : Englandsfarten: I: Alarm i Ålesund
    • 1967: Englandsfarten: II: Søkelys mot Bergen
  • 1970: Samarbeid om samferdsel: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1970
  • 1973: Pionertid: A/S Olivin 1948-1973
  • 197477: Svensketrafikken
    • 1974: Svensketrafikken: I; Flyktningar til Sverige 1940-43
    • 1975: Svensketrafikken: II; Flyktingar til Sverige 1943-45
    • 1977: Svensketrafikken: III; Flyktngar frå Trøndelag og Nord-Norge
  • 1980: Småsamfunn i storkrig: Historia om Giske 1940-1945
  • 1982: By og land i 100 år: Sunnmørsposten 1882-1982
  • 198992: Etterretningstjenesten i Norge 1940-45
    • 1989: Etterretningstjenesten i Norge 1940-45: amatørenes år
    • 1990: Etterretningstjenesten i Norge 1940-45: Harde år
    • 1992: Etterretningstjenesten i Norge 1940-45: Nettet strammes
  • 1995: Jødar på flukt
  • 1999: Lagunen og stormen: Ulstein, bygd i Europa 1940-45

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 203.
  2. ^ Dei får medaljar 8. mai, forsvaret.no, besøkt 8. mai 2015.
  3. ^ Krigsheltane fekk heiderskross (02:14 ut i filmen), nrk.no, besøkt 9. mai 2015.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sambok 44 referanser til Ragnar Ulstein
  • Kjartan Rødland. «Ragnar Ulstein» i: Norsk biografisk leksikon, 2. utg. (kilde for artikkelen)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]