Vindkraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Moderne vindkraftverk ved Bønnerup Strand i Danmark.
«Norges første Vind-Elektricitetsverk» ved Hernes i Elverum 1910.[1]
Offshore vindfarm ved Middelgrunden utenfor København.
Vindmølle
Fornybar energi

Bioenergi

Bølgekraft

Geotermisk energi

Havstrømkraft

Havvarmekraft

Saltkraft

Solkraft

Tidevannskraft

Vannkraft

Vindkraft

Vindkraft er den kinetiske energien til vinden, og en måte å omdanne denne energien til elektrisitet, er ved hjelp av vindturbiner. Ved hjelp av store vindturbiner samles energien fra vinden i en dynamo som omdanner energien til elektrisitet. Vindturbinene er vanligvis knyttet til det nasjonale energinettet. Vindkraft og vannkraft er komplementære energiformer, ved at vannkraften kan representere grunnlasten som økes og reduseres ettersom hvor mye det blåser. Det blåser mest om vinteren og sammen med et godt utbygd nett og de gode reguleringsmulighetene i vannmagasinene er den uregulerte vindkraft godt egnet i det norske energisystemet[2].

Vindturbiner plasseres normalt på land, men flere land, spesielt i Europa, installerer turbiner til havs hvor de står på grunne farvann. Horns Rev i Danmark er et slikt sted. Det finnes planer om offshore vindkraftverk flere steder langs kysten. Men havdybden utenfor norskekysten er raskt dyp og bunnfast vindkraft ofte uaktuelt. Statoil har laget en fullskala flytende vindturbin kalt HyWind. HyWind har siden 2009[3] operert og levert gode driftsresultater utenfor Karmøy. Sway er et annet selskap som også har installert en nedskalert flytende turbin utenfor Bergen.

Vindkraft fremstår som en av flere alternative kilder til elektrisitet produsert ved hjelp av fossile brennstoffer. Norge har et betydelig utbyggingspotensial og blant Europas beste vindressurser. Vindkraft er i dag avhengig av økonomisk støtte for å være økonomisk lønnsom for eier av verket. Støtten gis ved at alle produsenter av ny fornybar elektrisk energi tildeles elsertifikater som forbruker er pålagt å kjøpe[4].Det betyr at alle fornybare energiformer, både sol, vind, bio, vann og andre fornybare, som levere elkraft får lik støtte. Dette gjør at de billigste og mest egnede fornybare energiformene blir bygget ut. Elsertifikatmarkedet har eksistert i Sverige siden 2003 og Norge ble en del av systemet i 2012. Norge og Sverige har et felles mål om å bygge 26,4 TWh innen 2021. Landene finansierer halvparten hver og begge lands myndigheter tror halvparten vil bli bygget i hvert land. Av de 13,2 TWh vil trolig vindkraft og vannkraft, hovedsakelig småkraft, levere 6-7 TWh hver innen 2021. Dette betyr i praksis rundt 1000 kommersielle vindturbiner på 2-3 MW.

På global basis var det ved utgangen av 2011 en installert elektrisk effekt på 240 000 MW vindkraft[5].

Vindkraftverk i Norge[rediger | rediger kilde]

På grunn av gode vindforhold, er Norge kanskje det landet i Europa som har best forutsetninger for å produsere mye vindkraft. Men et lavt støttenivå og motvilje fra kystkommuner har ført til en foreløpig beskjeden utbygging. Kraftverkene fører med seg betydelige inngrep i naturen. I 2009 ble det i Norge produsert totalt 980 GWh elektrisitet fra en installert ytelse på 431 MW.[6] Vindkraftverkene hadde en gjennomsnittlig brukstid på 2 292 timer, noe som er lavere enn den forventede brukstid på 2 912 timer.

Norge hadde et nasjonalt mål om å produsere 3 TWh innen 2010. Dette skulle realiseres ved hjelp av investeringsstøtte fra ENOVA. Basert på prosjektene som har fått støtte vil rundt 2 TWh produksjon bli realisert ved hjelp av det avsluttede støttesystemet.

I 2012 leverte vindkraften 1,6 TWh og per 1.januar 2013 var det installert 704 MW vindkraft i Norge. Av dette ble knappe 200 MW installerte i 2012. For en oppdatert liste over vindkraftverk i Norge med installert effekt og levert energi se www.vindinfo.no

Tabellen viser igangsatte vindkraftprosjekter pr 1. januar 2008.

Navn Tiltakshaver Fylke Kommune MW GWh
Bessakerfjellet TrønderEnergi Kraft AS Sør-Trøndelag Roan 57,5 150
Fjeldskår Agder Energi Produksjon AS Vest-Agder Lindesnes 4 10,6
Gartefjellet Kjøllefjord vind AS Finnmark Lebesby 40 106,0
Harøy Sandøy Vindkraft AS Møre og Romsdal Sandøy 3,75 9,9
Havøygavlen Arctic Wind AS Finnmark Måsøy 40 106,0
Hitra (Eldsfjellet) Hitra Vind AS Sør-Trøndelag Hitra 55 145,8
Hundhammerfjellet-1 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF Nord-Trøndelag Nærøy 2 5,3
Hundhammerfjellet-2 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF Nord-Trøndelag Nærøy 3 8,0
Hundhammerfjellet-3 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF Nord-Trøndelag Nærøy 51
Mehuken I Kvalheim Kraft AS Sogn og Fjordane Vågsøy 4,25 11,3
Nygårdsfjellet Nordkraft AS Nordland Narvik 7 18,6
Sandhaugen Norsk Miljøkraft Fou AS Troms Tromsø 9 23,9
Smøla vindpark Statkraft Energi AS Møre og Romsdal Smøla 150 397,5
Utsira vind- og hydrogenanlegg Norsk Hydro Produksjon AS Rogaland Utsira 1,2 3,2
Valsneset TrønderEnergi Kraft AS Sør-Trøndelag Bjugn 9,2 24,4
Valsneset teststasjon Viva AS Sør-Trøndelag Bjugn 2,35 6,2
Vikna vindmøllepark Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF Nord-Trøndelag Vikna 2,2 5,8
Midtfjellet vindmøllepark Fitjar Kraftlag Hordaland Fitjar 130 347

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter

Kilde

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

fysikkDenne fysikk- og elektrorelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.