Christian Johnsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Johnsen
ChristianJohnsen visittkort.jpg
Født13. september 1828
Sønderborg kommune
Død28. desember 1893 (65 år)
Beskjeftigelse Forretningsdrivende
Nasjonalitet Norge, Danmark

Christian Johnsen (født 13. september 1828Als, Danmark, død 28. desember 1893 i Kristiansund) var handelsmann, skipsreder, fabrikkeier og dansk konsul i Kristiansund.

Han bygget opp en omfattende forretningsvirksomhet med eksport til og handelsforbindelser i en rekke land. Hans forretningsvirksomhet var sentrert om klippfisknæringen.

Etter hvert bygget han sommerboligen Villa Retiro i Molde som stod ferdig i 1874. På denne eiendommen anla han et parkanlegg som var åpent for Moldes befolkning. I nyere tid ble en av bygningene på Retiro-eiendommen revet, og det viste seg da at veggene var isolert med gamle protokoller fra Christian Johnsens forretningsdrift. Dette materialet oppbevares nå i Romsdalsmuseets arkiver, og har blitt en viktig kilde til forskning på forretningsdriften i Kristiansund og på Johnsens virksomhet.[1][2]

De første årene[rediger | rediger kilde]

Christian Johnsen var født i Slesvig[3] som sønn av skipsfører Jørgen Johnsen og Anna Laehne. Han hadde tre brødre og en pleiesøster.[4] Som ung gutt reiste han til sjøs med sin far, men i 1850 fikk han seg jobb hos importfirmaet Gurtubay i Bilbao i Spania.[3] Arbeidsgiveren importerte klippfisk fra Shetland, Island og Norge, og Christian Johnsen fikk dermed solid innsikt i hvordan denne handelen foregikk. Som Gurtubays utsending besøkte han både Ålesund og Kristiansund flere ganger i årene frem til 1854.[3]

Han giftet han seg i 1854 med Jensine Wilhelmine Øwre (1828-1908) fra Ålesund. Ekteparet etablerte seg i Kristiansund i 1854 der de fikk fjorten barn, hvorav tretten vokste opp. Christian Johnsen startet forretning som klippfiskeksportør i Kristiansund, og hans gamle arbeidsgiver Gurtubay ble en av hans faste kunder.[3]

Klippfisk - produksjon og eksport[rediger | rediger kilde]

Christian Johnsen ble en av Kristiansunds, og dermed Norges, fremste produsenter og eksportører av klippfisk. Han stod også bak oppfinnelsen av den skinn- og benfrie klippfisken.[5] Fra 1883 var han dansk visekonsul.[6]

I boken Handelen med Tørfisk og Klipfisk fra 1893 beskriver et kapittel hvordan norske klippfiskprodusenter klarte å bygge opp et stort eksportmarked utenfor Europa. Boken tilkjenner tre norske firmaer æren for dette: Carl E. Rønneberg og Søn i Ålesund, Nicolay H. Knudtzon i Kristiansund, og Christian Johnsen. «Christian Johnsen gav affæren the finishing touch ved export av klipfisk i dobbelte kasser til Philippinerne (i slutningen af 1850-aarene).»[7]

Annen næringsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

I 1876 startet Christian Johnsen å produsere guano og fiskelim i Kristvika på Averøy utenfor Kristiansund.[8] Kristvik Fabriker var i familien Johnsens eie til rundt 1920.[9]

I Stiftelsen Nordmøre Museums samlinger inngår flere norske og utenlandske diplomer tildelt produkter fra firmaet Christian Johnsen.[10][11] [12]

Samfunnsengasjement[rediger | rediger kilde]

I 1865 stiftet 29 av Kristiansunds borgere byens første sjømannsmisjonsforening. Christian Johnsen var medlem av foreningens styre.[13]

Han var medlem av Kristiansund bystyre fra 1865 til 1992, og i årene 1872, 1879 og 1884 var han ordfører i byen.[6] Han virket også som direktør for Kristiansunds Sparebank, og var styremedlem i en rekke foretak og foreninger.[6]

Annet[rediger | rediger kilde]

I 1877 stilte Christian Johnsen opp som vert for Bjørnstjerne Bjørnson da dikteren besøkte byen for å holde foredrag. Ved tidligere Kristiansundsvisitter hadde dikteren vært innlosjert hos konsul Nicolay H. Knudtzon III, men Knudtzon var fornærmet over at Bjørnson hadde gjort narr av at han skrev navnet sitt med Z og ikke med S. Derfor ville han ikke ha Bjørnson i hus mer. Foruten å påta seg vertskapet sørget Johnsen også for forsoning mellom Bjørnson og konsul Knudtzon.[14]

I 2005 ble det lansert en «bacalao-vin» i Kristiansund. Vinen var spansk, men initiativtagerne valgte å dekorere flasken med en etikett som opprinnelig var blitt brukt av Christian Johnsen i hans klippfiskproduksjon: "Hovedetiketten er for øvrig en original etikett brukt av Christian Johnsen, en av de virkelig store klippfiskeksportører i nordmørsbyen for drøyt hundre år siden, og er hentet fra samlingene til Nordmøre Museum."[15]

Utmerkelser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Christian Johnsen ble i 1880 utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs orden «for almennyttig Virksomhed».[8][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kjøpmannsarkiv frå Kristiansund. Artikkel og fotografier på DigitaltMuseum.no, lastet opp av Romsdalsmuseet.». Besøkt 13. juni 2016. 
  2. ^ Lena Stette Høyberg (24. februar 2016). «"Stemmene som ikke blir hørt i framtida". Artikkel på NRK Distrikts Møre og Romsdals nettsider.». Norsk rikskringkasting. Besøkt 13. juni 2016. 
  3. ^ a b c d Karsten Alnæs (22. november 2018). «Nordmøre Museums årbok: en gledesspreder for nordmørsk historieinteresse». Retriever (norsk). Tidens Krav. Besøkt 26. desember 2018. «En av de store klippfiskkongene fra klassisk tid i Kristiansund var Christian Johnsen og i årboka har Trudi Henrydotter Eikrem skrevet en interessant artikkel om hans liv og særlig om hans tilknytning til den baskiske byen Bilbao.» 
  4. ^ «Folketælling for 1845, Sønderborg, Danmark». Dansk Demografisk Database. Besøkt 26.06.2016. 
  5. ^ Williamsen, Odd (2000). Årbok for Nordmøre Museum 2000. Artikkelen "Biografi over Nicolay H. Knudtzon III " (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 9. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  6. ^ a b c d Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. 1948. s. 210. 
  7. ^ Wallem, Fredrik M. (1893). «III. Handelen med klipfisk - D. Lande udenfor Europa.». Handelen med Tørfisk og Klipfisk: efter specielle Konsulatberetninger, flere Landes officielle Handelsstatistik, Børsnoteringer og andre Meddelelser samlede efter Foranstaltning af Departementet for det Indre. Kristiania: Fabritius. s. 178. 
  8. ^ a b «"Karen Splid Møllers kokebok fra 1819". Forfatter: Signy Haraldsen.». Romsdalsmuseets årbok 2006. Romsdalsmuseet. s. 131–132. 
  9. ^ «Romsdalsmuseets samling på Digitalt Museum (merknad til bilde av et stempel fra Kristvik Fabriker).». Romsdalsmuseet/Digitalt Museum. Besøkt 05.07.2016. 
  10. ^ «Diplom fra The International Fisheries Exhibition i London, 1883. Firmaet Christian Johnsen mottok en sølvmedalje for sitt fiskelim.». Stiftelsen Nordmøre Museum/Digitalt Museum. Besøkt 05.07.2016. 
  11. ^ «Diplom tildelt firmaet Christian Johnsen på en utstilling i Cork, Irland, 1883. På diplomet står det: "This is to certify that a medal has been awarded to Christian Johnsen, Christiansund, for Polar Fish Manure".». Digitalt Museum/Stiftelsen Nordmøre Museum. Besøkt 05.07.2016. 
  12. ^ «Diplom fra"Fiskeri, Industri, Landbrugs og Sportsudstillingen i Tromsø 1894". Sølvmedalje tildelt firmaet Christian Johnsen for firmaets sildetønder.». Besøkt 05.07.2016. 
  13. ^ Johnsen, Arne Odd (1962). «Bymiljø og kulturliv». Kristiansunds historie. Bind IV. Kristiansund: Kristiansunds kommune. s. 252. 
  14. ^ Williamsen, Odd W. (2000). «Biografi over Nicolay Heinrich Knudtzon III». Nordmøre Museums årbok 2000 (PDF). Kristiansund: Nordmøre Museum. s. 32. Arkivert fra originalen (PDF) 21. november 2014. 
  15. ^ Dalheim, Ulf (10. november 2005). «Bacalao-vinen er funnet». Adresseavisa.