Sunnmøre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sunnmøre uthevet i rødt.
Kart over Fogderiet Sunnmøre fra 1762.

Sunnmøre er et distrikt i den sørvestlige delen av Møre og Romsdal fylke, mellom Fjordane i sør og Romsdal i nordøst. Distriktet omfatter 17 kommuner med til sammen 145 167 innbyggere[1] og 5 234 km²[2] som utgjør 54,7 % av folkemengden og 36 % av arealet i fylket. Folk fra Sunnmøre kalles sunnmøringer og snakker sunnmørsdialekt som hører til gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes i Romsdal og i Fjordane.

Sunnmøres viktigste by er Ålesund som med 47 630 innbyggere[1] er den største byen mellom Bergen og Trondheim. Tettstedet Ålesund som omfatter deler av Ålesund og Sula kommuner, er landets niende største og ligger i sin helhet på øyer.[3] Sunnmøre har også flere større tettsteder som Ørsta sentrum (Ørstavik), Volda, Sykkylven, Hareid, Valderøy, Stranda, Brattvåg, Ulsteinvik og Fosnavåg der de to siste har bystatus. Tettstedet Ålesund omfatter omkring en tredjedel av befolkningen på Sunnmøre og er det største mellom Bergen og Trondheim. Industrialiseringen, særlig fra og med mellomkrigstiden, medvirket til fremvekst av «bygdebyer» som Langevåg, Ørsta, Ulsteinvik og Sykkylven.[4][5][6] Møbelindustrien i Stranda-Sykkylven-området er eksempel på «selvgrodd» industri der utviklingen skjedde på tross av mangel på råvarer lokalt (i stor grad med utgangspunkt i P.I. Langlos fabrikk). Ytre Sunnmøre har vært preget av fiskeri (særlig havgående fartøy) og verft-/verkstedindustri blant annet relatert til fiskerivirksomheten. Fremveksten av Ålesund som handelssenter og by var særlig basert på det rike kyst- og fjordfisket. Fiskeriene ga opphav til foredlingsindustri (som tran- og sildeoljefabrikker) og produksjon av fiskeriutstyr.[7][8] Verkstedindustrien, særlig på Sørøyane og i Ørsta, står for flest industriarbeidsplasser på Sunnmøre.[9] Ålesund er Norges største fiskehavn målt i volum landet fisk.[10]

I 1801 hadde de tre delene («fogderiene») av Møre og Romsdal omtrent like stort folketall, i 1865 var Sunnmøre klart foran de to andre (og Ålesund hadde fått bystatus) og i 1980 hadde Sunnmøre over halvparten av fylkets befolkning. Befolkningsveksten var særlig sterk i ytre deler av nordre Sunnmøre med et folketall på omtrent 10 ganger så stort som i 1801, mens indre strøk hadde stillstand i folketallet.[11] [12]

Ordet Møre kommer av norrønt marr, «hav, sjø» og kan tolkes som «landet ved havet».[13][14] Sunnmøre har fra gammelt av vært orientert sørover. Sunnmøre lå under Gulatinget og var en del av Bjørgvin bispedømme til 1983.

Mange øyer, lange og trange fjorder (blant annet den UNESCO-listede Geirangerfjorden) og Sunnmørsalpene dominerer landskapet. Sunnmøre omfatter i nord landskapet omkring Storfjorden med Hjørundfjorden. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre. Den sørlige delen av Sunnmøre er preget av Voldsfjorden med forgreninger og Sørøyane (særlig Hareidlandet og Gurskøya) som er skilt fra fastlandet av Vartdalsfjorden og Rovdefjorden.[15][16][17][18][19] Flertallet av befolkningen på Sunnmøre bor på øyer, men nesten alle er knyttet til fastlandet via bro eller tunnel. Søre og nordre Sunnmøre har ferjefri veiforbindelse om Grodås der E39 og fylkesvei 60 møtes. Nord- og sørsiden av Storfjorden er bare forbundet med ferje.

Det høyeste fjellet på Sunnmøre er Pyttegga (1 999 moh.) i Norddal kommune. Den største øya er Hareidlandet (Ulstein og Hareid kommuner) med 166 km². Øya med størst befolkning er Oksnøya (Ålesund og Skodje kommuner) med 27 341 innbyggere (2014). Største innsjø er Brusdalsvatnet (Ålesund og Skodje kommuner) med 7,48 km².

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Geiranger med Geirangerfjorden, som står på UNESCOs verdensarvliste.
Vinterbilde fra Sunnmørsalpene.
Volda, som er kjent for sin høgskole.

Sunnmøre er inndelt i sytten kommuner:

Nr Våpen Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Ordfører Parti
1504
Ålesund kommune
Ålesund komm.svg Ålesund Ålesund 47 510 98,62 Nøytral Eva Vinje Aurdal Ap
1511
Vanylven kommune
Vanylven komm.svg Vanylven Fiskåbygd 3 187 385,20 Nynorsk Lena M. Landsverk Sande V
1514
Sande kommune
Sande Møre og Romsdal komm.svg Sande Larsnes 2 522 93,21 Nynorsk Dag Vaagen H
1515
Herøy kommune
Herøy Møre og Romsdal komm.svg Herøy Fosnavåg 8 965 119,51 Nynorsk Arnulf Goksøyr H
1516
Ulstein kommune
Ulstein komm.svg Ulstein Ulsteinvik 8 555 97,18 Nynorsk Knut Erik Engh Frp
1517
Hareid kommune
Hareid komm.svg Hareid Hareid 5 150 82,25 Nynorsk Anders Riise H
1519
Volda kommune
Volda komm.svg Volda Volda 9 188 547,23 Nynorsk Jørgen Amdam Ap
1520
Ørsta kommune
Ørsta komm.svg Ørsta Ørsta 10 812 804,43 Nynorsk Stein Aam Sp
1523
Ørskog kommune
Ørskog komm.svg Ørskog Sjøholt 2 267 132,36 Nynorsk Knut Helge Harstad H
1524
Norddal kommune
Norddal komm.svg Norddal Valldal 1 670 943,51 Nynorsk Arne Sandnes Sp
1525
Stranda kommune
Stranda komm.svg Stranda Stranda 4 587 865,87 Nynorsk Jan Ove Tryggestad Sp
1526
Stordal kommune
Stordal komm.svg Stordal Stordal 972 247,07 Nynorsk Eva Hove Ap
1528
Sykkylven kommune
Sykkylven komm.svg Sykkylven Sykkylven 7 695 337,78 Nynorsk Odd Jostein Drotninghaug Sp
1529
Skodje kommune
Skodje komm.svg Skodje Skodje 4 680 120,03 Nynorsk Dag Olav Tennfjord H
1531
Sula kommune
Sula komm.svg Sula Langevåg 9 131 58,50 Nynorsk Jim Arve Røssevoll Ap
1532
Giske kommune
Giske komm.svg Giske Valderøya 8 292 40,83 Nynorsk Harry Valderhaug KrF
1534
Haram kommune
Haram komm.svg Haram Brattvåg 9 345 261,13 Nynorsk Vebjørn Krogsæter Sp

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Regionråd:

Prostier i Den norske kirke, alle under Møre bispedømme:

Domsmyndighetsområder, begge underlagt Frostating lagdømme:

Annet:

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Sunnmøre i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002[20] og folketall 1. januar 2019.[21]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2019
Giske 946 959 1 393 2 404 3 928 8 398
Haram 1 775 1 805 2 628 4 034 6 900 9 383
Hareid 686 663 864 1 458 3 114 5 155
Herøy 1 156 1 218 2 009 3 387 6 191 8 927
Norddal 1 539 1 373 1 895 2 397 2 485 1 645
Sande 787 829 1 369 2 264 2 982 2 493
Skodje 976 1 050 1 415 1 925 2 168 4 764
Stordal 396 426 575 782 881 947
Stranda 2 161 2 138 2 769 3 261 3 997 4 565
Sula 425 428 844 2 637 4 671 9 271
Sykkylven 1 218 1 356 1 858 2 734 4 164 7 657
Ulstein 747 723 955 1 613 3 128 8 609
Vanylven 1 471 1 621 2 389 3 404 4 222 3 163
Volda 2 006 2 054 2 752 4 556 6 418 9 197
Ørskog 618 665 896 1 219 1 373 2 267
Ørsta 2 690 2 776 3 588 5 163 8 097 10 857
Ålesund 2 337 2 351 4 636 14 486 25 659 47 998
Sunnmøre 21 934 22 435 32 835 57 724 90 378 145 279

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Største tettsteder på Sunnmøre, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[22]

Ålesund er fylkets største by og berømt for sin arkitektur i Jugendstil.

Byer[rediger | rediger kilde]

Ålesund fikk bystatus som ladested i 1793, med utvidede rettigheter i 1823 og oppgradert til kjøpstad i 1848. Fosnavåg og Ulsteinvik fikk begge sin bystatus av kommunen i 2000.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Stortingsvalget 2017[rediger | rediger kilde]

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Sunnmøre:[23]

Parti Stemmetall % Endring
Høyre 20 787 26,3 Decrease2.svg2,5
Fremskrittspartiet 20 283 25,7 Increase2.svg4,0
Arbeiderpartiet 14 813 18,7 Decrease2.svg2,3
Senterpartiet 8 100 10,3 Increase2.svg4,0
Kristelig Folkeparti 6 107 7,7 Decrease2.svg3,5
Sosialistisk Venstreparti 2 750 3,5 Increase2.svg1,2
Venstre 2 675 3,4 Decrease2.svg1,7
Miljøpartiet De Grønne 1 670 2,1 Increase2.svg0,8
Rødt 703 0,9 Increase2.svg0,5
Andre partier 1 117 1,4 Decrease2.svg0,6
Blanke stemmer 443 - -
Valgdeltagelse 79 448 78,6 Increase2.svg1,1
Antall med stemmerett 101 097 - -

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Sunnmøre:[24]

Harald T. Nesvik (Frp) fra Ålesund var innvalgt på Stortinget for Møre og Romsdal fra 1997 til 2017
Parti Stemmetall %
Høyre 21 876 28,8
Fremskrittspartiet 16 533 21,7
Arbeiderpartiet 15 992 21,0
Kristelig Folkeparti 8 478 11,2
Senterpartiet 4 794 6,3
Venstre 3 875 5,1
Sosialistisk Venstreparti 1 729 2,3
De Kristne 1 072 1,4
Miljøpartiet De Grønne 1 015 1,3
Piratpartiet 274 0,4
Rødt 271 0,4
Kystpartiet 74 0,1
Demokratene i Norge 42 0,1
Blanke stemmer 324 -
Valgdeltagelse 76 349 77,5
Antall med stemmerett 98 575 -

Noen kjente sunnmøringer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Folkrmengde og befolkningsendringar». www.ssb.no (norsk). Besøkt 20. november 2018. 
  2. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2016 Arkivert 18. oktober 2016 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal 1.januar 2017». 
  4. ^ Kjøde, Lars (1975). Industriunderet på Sunnmøre: eit verkeleg under?. Oslo: Samlaget. ISBN 8252105041. 
  5. ^ Sunnmøre: landskap og folkeliv. Ålesund: Nordvest. 1981. ISBN 8290330103. 
  6. ^ Nilsen, Oddvar (1978). Industri med framtid: glimt fra industrien på Sunnmøre. Ålesund: Nordvest informasjon. ISBN 8299052904. 
  7. ^ Hansen, Jens Christian (1999). Regional omstilling: strukturbestemt eller styrbar?. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200128466. 
  8. ^ Thorson, Odd (1919-1973) (1948). Ålesund 1848-1948: økonomisk og kommunal historie. Oslo: [s.n]. 
  9. ^ https://snl.no/Møre_og_Romsdal#-Befolkning
  10. ^ «Dette er grunnene til at Tromsø er landets fiskerihovedstad – foran Ålesund og Båtsfjord». Fiskeribladet (norsk). 25. april 2019. Besøkt 20. oktober 2019. «På stadig flere parametere er det klart at Tromsø rykker ifra i kampen om å være landets største fiskerikommune. Men enda landes det mest fisk i Ålesund.» 
  11. ^ Norge. Oslo: Cappelen. 1986. ISBN 8202090059. 
  12. ^ https://snl.no/M%C3%B8re_og_Romsdal
  13. ^ Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. 1975. s. 71. ISBN 8250401042. 
  14. ^ Norsk stadnamnleksikon. Oslo: Samlaget. 1976. s. 227. ISBN 8252105440. 
  15. ^ Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995. [Molde]: Møre og Romsdal fylkesbåtar. 2000. ISBN 8279550208. 
  16. ^ Tvinnereim, Jon (1992). Grotid i grenseland: 1835-1920. Oslo: Samlaget. ISBN 8252133991. 
  17. ^ Thorseth, Harald (1999). Herøy og folket. [Fosnavåg]: Forl. landego. ISBN 8292055029. 
  18. ^ Randers, Kristofer (1930). Sunnmøre: reisehåndbok. Ålesund: Ålesund-Sunnmøre turistforening. 
  19. ^ Knudsen, Einar (1930). Ålesund og Sunnmøre. Oslo: Kjenn Ditt Land. 
  20. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  21. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2018 i fylker og kommuner.
  22. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 3. desember 2018. Besøkt 3. desember 2018. 
  23. ^ Valgdirektoratet: Stortingsvalget 2017 - resultater for kommuner på Sunnmøre i Møre og Romsdal
  24. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Møre og Romsdal Arkivert 27. september 2013 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]