Verdens historie
Verdens historie, i populære termer, er menneskehetens historie, fra det første utspringet av primatarten Homo Sapiens til det nåværende mennesket.
Innhold |
[rediger] Paleolitisk periode
Genetisk forskning og fossilstudier plasserer opphavet til det moderne mennesket Homo sapiens på det afrikanske kontinent. Dette hendte for rundt regnet 200 000 år siden under den paleolitiske perioden og etter lang tids evolusjon. Forfedrene til mennesket, som for eksempel Homo erectus, benyttet seg av enkle redskaper i mange årtusener, og etter hvert som tiden gikk, ble redskap og verktøy mer komplekse. Mennesket utviklet også språk og ritualer i løpet av den paleolitiske perioden. På denne tiden hadde mennesket videre begynt å dekorere seg selv med diverse stoffer for å forandre på utseendet sitt. Mennesket i denne perioden var i hovedsak nomader.
Det moderne mennesket spredde seg raskt over kloden fra Afrika og de varme strøkene i Europa og Asia. Den sporadiske spredningen av menneskeheten til Nord-Amerika og Oseania fant sted under den siste istidens klimaks, da nåtidens tempererte soner var ekstremt ugjestmilde. Ved slutten av istiden, for rundt 12 000 år siden, hadde mennesket bosatt seg i nær alle isfrie strøk på jorden.
Jaktbaserte samfunn hadde en tendens til å være små og adskilte fra andre samfunn, men det eksisterer funn som viser på enkelte stammer hadde dannet sosiale nettverk med andre mennesker, eksempelvis med 'Den australske motorvei' i Australia.
Etter hvert utviklet denne typen samfunn seg til å enten bli oppspist av hverandre eller ganske enkelt bli større. Noen av dem ble derimot isolert, og ikke utryddet. Disse småsamfunnene er representert på kloden den dag i dag, med høyest konsentrasjon i områder i Sør-Amerika, Sentral-Afrika og Nord-Asia.
[rediger] Mesolitisk periode
Mesolitisk (Gresk mesos=midten og lithos=stein, altså 'Middelsteinalderen'), var en periode i menneskets utvikling av teknologi mellom de paleolitiske og neolitiske periodene av steinalderen. Den begynte på slutten av den pleistosene epoken for ca. 10 000 år siden da jordbruk og husdyrhold tok til.
I noen områder, som i Midtøsten, var jordbruk i gang allerede på slutten av pleistosene-perioden, og der er den mesolitiske perioden kort og udefinert. Områder som gikk gjennom større miljøendringer grunnet tilbaketrekningen av isen fra siste istid, hadde en mer omfattende mesolitisk periode som varte inn i forrige årtusen. I Nord-Europa overlevde samfunn i et nytt landskap rikt på matkilder. Slike tilstander skapte store forskjeller i hvordan mennesker oppførte seg.
Spor fra denne perioden er få og sjeldne, og det man som oftest finner er avfallshauger av matrester og verktøy de brukte den gangen.
Redskaper fra denne perioden er som oftest små verktøy laget av flint og annen sten, samt treobjekter som kanoer.
[rediger] Neolittisk periode
Neolittisk betyr «den nye steinalder», en periode med primitiv teknologisk og sosial utvikling mot slutten av steinalderen. Perioden startet på slutten av det tiende årtusenet Før Kristus, og er karakterisert med utvikling av tidlige landsbyer, jordbrukslandskap, og tamdyr.
[rediger] Utviklingen av agrikultur
En enorm endring, beskrevet av prehistorikeren Vere Gordon Childe som en «Den neolittiske revolusjonen», fant sted rundt 9000 f.Kr. Sumererne var først ut med jordbruk, og i det sjuende årtusen f.Kr. hadde jordbruket nådd Indusdalen. Tusen år etter var det nådd Egypt, og tusen år etter det igjen Kina. Rundt år 2700 f.Kr nådde jordbruket Amerika.
Midtøsten var også først ut med å bruke mennesker som arbeidsstyrker, ca 5500 f.Kr. Bronse og jern erstattet stein som materiale for å lage verktøy, og våpen ble en vanlig ting rundt 3000 f.Kr. Etter at bronse var tatt i bruk spredde jernet seg fra Midtøsten til Middelhavsområdet og Kina. Det kan ikke påvises at amerikanerne hadde metallredskaper før så sent som 900 f.Kr.
Elvedalfører ble vuggen for tidlige sivilisasjoner, som i dallandskapet rundt Den Gule Flod i Kina, Nilen i Egypt og Indusdalen i India. Enkelte nomader, som buskmenn i Sørlige-Afrika og Australia startet ikke med jordbruk før i moderne tider.
Mange mennesker tilhørte ikke en stat før 1800 e.Kr. Store deler av verden var områder for stammer før europeerne startet koloniseringen av verden. Mange stammer transformerte seg til nasjoner, som kassitene og manchusene.
Jordbrukskulturen gjorde utviklingen av kompliserte samfunn mulig, også kalt sivilisasjoner. Land og byer dukket opp, og teknologien hjalp mennesket å få kontroll over naturen og utvikle transportnett og kommunikasjonsårer.
[rediger] Utvikling av religion
De fleste historikere mener opphavet til dagens religioner kan spores tilbake til den neolittiske perioden, skjønt jegere og samlere hadde også former for religiøs praksis. De fleste religiøse den gangen tilba moder jord, den himmelske far, solen og månen.
[rediger] Se også
