Tyrkere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For innbyggerne i Tyrkia, se tyrkere.
Land og selvstyrte regioner hvor et tyrkisk språk har offisiell status.

Tyrkere eller tyrkiske folk er betegnelser på en rekke etniske folkegrupper som lever i nordlige, sentrale og vestlige Asia, i nordvestlige Kina og deler av østlige Europa. De snakker språk som tilhører den tyrkiske språkfamilie. De deler i varierende grad bestemte kulturelle trekk og historiske bakgrunn. Begrepet «tyrkisk» representerer en bred etnisk-språklig gruppe av mennesker som omfatter eksisterende samfunn som tyrkere i Tyrkia, aserbajdsjanere, tsjuvasjere, kasakere, tatarere, kirgisere, turkmenere, uighurere, usbekere, basjkirere, kaschgaiere, gagausere, jakutere, krim-karaittere, krimtsjakere, karakalpakere, karatschaiere, nogajere foruten også tidligere sivilisasjoner og folk som göktürkene, kumanere, kiptsjakere, avarere, førbulgarere, turgesjere, khazarere, seldsjukkene, osmanere, mamelukkere, timuridene og muligens også hunere ogXiongnu. [1][2]

Spredning og lokalisering[rediger | rediger kilde]

Spredningen av folk av tyrkisk kulturell bakgrunn strekker seg fra Sibir, over Sentral-Asia, til Øst-Europa. Per 2011 var den største gruppen av tyrkiske mennesker som lever over hele Sentral-Asia — Kasakhstan, Kirgisistan, Turkmenistan, Usbekistan, og Aserbajdsjan, i tillegg til Tyrkia og Iran. I tillegg finnes det tyrkiske folk på Krim, de øst-turkistanske regionene av vestlige Kina, nordlige Irak, Pakistan, Israel, Russland, Afghanistan og i landene på Balkan: Moldova, Bulgaria, Romania og tidligere Jugoslavia. Et lite antall tyrkiske folk lever også i Vilnius, hovedstaden i Litauen, et lite antall bor i østlige Polen, og den sørøstlige delen av Finland. [3] Det er også betydelige befolkninger av tyrkiske folk (opprinnelige hovedsakelig fra Tyrkia) i særlig Tyskland, men også i USA og Australia, hovedsakelig på grunn av arbeidsinnvandring fra og med 1960-tallet.

Tidvis har etnografer gruppert tyrkiske folk i seks hovedgrupper: oghuz-tyrkere, kiptsjakere, karlukere, sibirere, tsjuvasjere, og jakutere. Den førstnevnte gruppen har også blitt karakterisert som «vestlige tyrkere» mens de øvrige fem gruppene, i den samme klassifikasjon, har blitt kalt for «østlige tyrkere».

Alle tyrkiske folk med bakgrunn fra Sentral-Asia er av blandet kaukasoidisk-mongoloide etniske opprinnelse. Den genetiske avstanden mellom de ulike befolkningsgruppene av usbekere spredt over Usbekistan er ikke større enn avstanden mellom mange av dem og karakalpakere. Det antyder at begge folkegrupper har meget lik opprinnelse. Karakalpakerne har en noe større tilbøyelighet mot de genetiske østlige markører enn hva tilfellet er med usbekerne. [4]

Det er stor variasjon i utseende og etniske typer blant de tyrkiske folkene. [5] De har fysiske trekk som strekker seg fra kaukasoidisk til nordlig mongoloide. Mongoloide og kaukasoidisk ansiktsstruktur er felles for mange tyrkiske grupper, som blant annet tsjuvasjere, tatarer, kasakere, hazarere og basjkirere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Timur», Columbia Encyclopedia, 6. utg. 2001–2005, Columbia University Press.
  2. ^ «Consolidation & expansion of the Indo-Timurids», Encyclopædia Britannica Online, 2007.
  3. ^ Horn, Frank & Niemi, Heli (Juni 2004): «National Minorities of Finland, The Tatars», Virtual Finland (Det finske utenriksdepartementet)
  4. ^ Wells, Spencer (2001): The Karakalpak Gene Pool, diskusjon og konklusjoner hos www.karakalpak.com/genetics.html
  5. ^ Turkic people i: Encyclopædia Britannica Online, 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]