Dampskip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dampskip (eller også dampbåt) var opprinnelig en betegnelse på skip med kullfyrt dampmaskin som etter hvert overtok etter seilskipene.

[rediger] Historie

Verdens første dampskip ble satt i drift i 1807. Det var ingeniøren og oppfinneren Robert Fultons «Clermount». Den ble sjøsatt på Hudson-elven, nær New York. I 1819 var DS «Savannah» fra USA, det første dampskipet som krysset Atlanterhavet, innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang noen så en dampbåt i Norge. Norges første dampskip var DS «Constitutionen» og DS «Prinds Carl», hjuldampere som ble satt i trafikk i 1826. Den norske marinens første dampskip, var hjuldampskipet «Nordcap».

Det første dampskipet bygget i stål var Aaron Manby bygget i 1821 i England.

DS Royal William blir i 1833 det første dampskipet som krysser Atlanterhavet utelukkende ved hjelp av dampkraft. De første propelldrevne dampskip ble bygd og satt i drift i årene fra 1836 til 1839, det første krysset Atlanterhavet i 1845.

Fra 1860 ble dampskipene bygd i jern. Utviklingen gikk mot stadig større skip og DS «Mauretania» som ble sjøsatt i 1907 var på 45.000 tonn. I 1911 kom så DS «Olympic» og RMS «Titanic» på 60.000 tonn.

I enkelte sammenhenger ble dampmaskin brukt lenge. Hvalbåten Southern Actor ble bygd med dampmaskin i 1950. Dampmaskiner lager lite støy.

Fortsatt drives enkelte skip med damp, men da ved hjelp av dampturbin. Disse betegnes vanligvis ikke som dampbåter, et eksempel er såkalte atomdrevne skip.

[rediger] Dampskip i Norge

Det første dampskipet kom til Norge i 1828 og driften ble mer gjeldende fra 1849 og utover, da den 200 år gamle navigasjonsloven ble opphevet. Fram til 1880 ble norsk handelsdrift femdoblet. Rundt 1900 begynte bensin- og elektromotoren å gjøre seg gjeldende, men dampskip og damplokomotiver var økonomiske i drift til langt ut på 1900-tallet.

Det første dampskipet som ble bygget i Norge var «Kong Ring». Den ble byget på Øya i Hønefoss og sjøsatt på Begnaelva, like oppunder Hønefossen den 9. juli i 1837. Det var meningen at båten skulle trafikkere på elva mellom Hønefoss og Tyrifjorden, men den viste seg snart å være for svak for oppgaven. Den ble derfor snart erstattet av en ny og større båt.

Det mest kjente dampskipet i Norge i dag er trolig Skibladner, som fremdeles trafikerer på Mjøsa. Skipet ble bygget ved Motala verft i Sverige i perioden 1854-1856.