Geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre ser ut, forklarer hvorfor den ser ut som den gjør, og setter dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda. Ordet geografi kommer fra gresk γη (ge) eller γεια (geia) som betyr «jord» og «jordmonn» og γραφειν (grafein), med betydningen «å skrive» eller «å beskrive».

Geografi kan deles inn i to undergrener, naturgeografi og samfunnsgeografi. Begge grenene er tverrvitenskapelige, med innslag av for eksempel hydrologi, geologi, klimatologi, sosiologi og matematikk.

I tillegg omfatter det store begrepet geografi: kartografi, geomatikk (GIS), geostatistikk, og geodesi.

[rediger] Geografiens historie

Den første kjente kulturen som aktivt utviklet geografi som en vitenskap var antikkens Hellas. Romerne utviklet senere kartografiske teknikker, da de utforsket nye områder. Under middelalderen utviklet først araberne Al-Idrisi, Ibn Battuta og Ibn Khaldūn teknikkene som var oppfunnet av grekerne og romerne, og uviklet til og med nye, egne teknikker.

Etter Marco Polos reiser, økte geografiinteressen i Europa. De lange oppdagelsesreisene under på 1500- og 1600-tallet gjenoppvekket interessen for geografi, og da først og fremst for detaljerte kart, og flere teoretiske ideer. På 1700-tallet ble geografi en anerkjent vitenskap.

[rediger] Metoder

Geografene bruker fire beslektede fremgangsmåter:

Systematisk - grupperer geografisk viten inn i kategorier, som kan utforskes globalt
Regionalt - undersøker systematiske sammenhenger mellom kategorier for en bestemt region på planeten.
Beskrivende - spesifiserer lokaliseringen av bestemte ting og befolkninger.
Analytisk - spør hvorfor befinner bestemte ting og befolkninger seg i et bestemt geografisk område.

[rediger] Naturgeografi

Grand Canyon

Kaukasus

Innen naturgeografien studeres fysisk geografi, som behandler bergarter, mark, terrengformer, vann og klima, og biologisk geografi som omhandler organismers geografiske fordeling aover jorden. Se også geofag.

[rediger] Fysisk geografi

Denne grenen av geografien fokuserer på de naturlige forekomster av ting på jorden, og gjør bruk av biologi for å forstå mønstre i dyre- og planteliv, matematikk og fysikk for å forstå jorden bevegelse i sammenheng med andre objekter i verdensrommet. Den dekker også kart og navigasjon, og omfatter økologisk geografi.

atmosfære - halvøy - by - kontinent - ørken - bukt - øy - innsjø - lagune - fjellkjede - hav - slette - elv - dal - økologi - klima - jord - meteorologi

[rediger] Geomorfologi

Innen geomorfologien studeres jordens morfologi og de prosessene som er skapt av disse, slik som forvitring, erosjon og slutningsprosesser og sedimentasjon. Selv ulike landformer, som esker e.l. studeres. Denne retningen er under innflytelse av både geologien og geografien.

[rediger] Klimatologi

Utdypende artikkel: Klimatologi

Klimatologi er studiet av klimaet på lokalt, regionalt eller globalt nivå. Dette innbefatter alt fra studiet av mikroklimaet på for eksempel en veistrekning for å motarbeide glatte veier, til globale klimaendringer. Et sentralt spørsmål for dagens klimaforskning er å kartlegge hvor stor del av den globale klimaendringer i dag som skyldes menneskelig aktivitet.

[rediger] Hydrologi

Utdypende artikkel: Hydrologi

Innen hydrologien studeres forekomster og prosesser i vannet på jorden. Den tidligere betegnelsen hydrografi benyttes i dag kun for kartlegging av hav, sjøer og vassdrag. I Norge studeres de fysiske aspektene av ferskvann innenn emnet hydrologi, og de biologiske og kjemiske aspektene innen limnologien. I andre land er det ofte vanlig at disse vitenskapsgrenene behandles likt.

[rediger] Oseanografi

Utdypende artikkel: Oseanografi

Internasjonalt sett er oseanografi en betegnelse på studie av havets geologi, biologi, fysikk og kjemi. I Norden avgrenses emnet ofte til bare å innbefatte de fysiske og kjemiske sammensetningene av havet, som saltholdet og nitrogenets kretsløp.

[rediger] Glasiologi

Utdypende artikkel: Glasiologi

Innen glasiologien studeres isbreer og innlandsis, samt egenskaper for snø og is.

[rediger] Biogeografi

Biogeografien studerer organismers geografiske fordeling rundt om på jorden. Faktorer som påvirker utbredelsen kan for eksempel være naturkatastrofer, kontinentens forflyttinger, fysiske barrierer, havnivåforskjeller, forandringer i klima-, vegetasjons- og terrengforholdene. Andre faktorer er organismenes evne til å tilpasse seg til de rådende miljøforholdene.

[rediger] Kulturgeografi

Den menneskelige eller politiske/kulturelle grenen av geografien fokuserer på de sosiale sammenhengene, de ikke-fysiske aspektene av hvordan verden henger sammen. Det undersøkes hvordan mennesker tilpasser seg til et landområde og til andre mennesker, og de endringer som det tilfører verden. Den kan igjen deles inn i disse hovedområdene: økonomisk geografi, politisk geografi, sosial geografi, økologisk geografi, kartografi og militær geografi.

Liste over stater - nasjon - stat - union - provins - amt - kommune - by - forstad

[rediger] Historisk geografi

Denne grenen av geografien forsøker å bestemme hvordan de fysiske og kulturelle utfoldelsene oppstod på jorden.

[rediger] By- og regional planlegging

Byplanlegging bruker den geografiske vitenskapen for å hjelpe til å bestemme hvordan man skal utvikle (eller ikke utvikle) et landområde for å oppnå bestemte mål, slik som sikkerhet, skjønnhet, økonomiske muligheter, bevaring av bygninger og naturområder osv. Planleggingen av by- og landområder kan anses som anvendt geografi, selv om det også henter viten fra kunst og historie.