Forurensning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Luftforurensning

Forurensning er alt som gjør et miljø usunt. Anvendelsen av begrepet vil variere med hva som menes med miljø og hvordan man vurderer hva som er usunt.

I det fysiske miljøet utgjør forurensning en forringelse av miljøkvalitet som et resultat av skadelige stoffer eller annen påvirkning.

Forurensning kan være utslipp av skadestoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i næringskjeden ved opptak av mat. De synlige og estimerte skadevirkningene på menneske og miljø danner grunnlaget for bestemmelsen av grenseverdier for tiltak.

I balansegangen mellom antatt skade i resipienten og andre samfunnsbehov blir det gitt konsesjon som setter grenser for hva som er tillatte utslipp fra spesifikke prosesser. I Norge er det utformet et omfattende regelverk under Forurensningsloven.[1] Det er Miljødirektoratet som er forvalter av forurensningsloven, og håndhever denne i Norge. EØS-avtalen stiller også konkrete tiltakskrav gjennom miljøkvalitetskriterier.

Forurensning foregår enten ved utslipp fra kontinuerlige prosesser eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer (akuttutslipp). Utslippene forurenser luft, ferskvann og hav, jordsmonn, vegetasjon og dyr (biota).


Størst bidrag til luftforurensning får vi fra: [2]

  • Veitransport
  • Industri
  • Oppvarming

Mengden av vannforurensning måles ved slaminnhold, bakterieinnhold, tungmetaller.

Forurensning av luften[rediger | rediger kilde]

Med den industrielle revolusjon på begynnelsen av 1700-tallet kom røyk fra fabrikkpiper og forgiftet luften av de voksende byer. Selv om det er færre av slike skorsteiner nå, er luften hver dag forurenset av eksos fra biler og lastebiler. Når forurenset luft blandes med regnvann, gir det en syre som angriper metall, tre, murstein og stein. Skog av trær visner og dør av denne sur nedbør. Planter vokser saktere og er mindre sunt. Dette påvirker igjen dyr som spiser planter.

Sur nedbør[rediger | rediger kilde]

Sur nedbør er regn eller annen form for nedbør som er uvanlig syrlig, dvs. forhøyede verdier av hydrogen ioner (lav pH-verdi). Dette kan ha skadelige effekter på planter, dyr og økosystemet gjennom prosessen med surt regn. Sur nedbør skyldes utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksider som reagerer med vannmolekyler i atmosfæren til å produsere syre. Regjeringer har gjort tiltaker for å redusere utslippet av svoveldioksid i atmosfæren med positive resultater.

Forurensning av jord[rediger | rediger kilde]

Dagens bønder bruker store mengder plantevernmidler som dreper ikke bare skadedyr, men noen ganger dreper det harmløse insekter også. Fuglene som spiser insekter med plantevernmidler i dem er også berørt. Noen av disse fuglene er i sin tur blitt spist av andre rovfugler som senere dør av giften. I enkelte land med store områder blir skog brent ned for å gjøre områder tilgjengelig for beite eller avlinger. Skogs planter og dyr dør ut når økosystemet deres blir ødelagt. Området er fruktbart fra asken av brent skog, men etterpå blir jorden dårlig og mer skog må brennes ned. Det forlatte landstykket deretter begynner å erodere og blir blåst bort som støv.

Brenning av skog har en annen effekt. Trær er store rense anlegger som omdanner karbondioksid til oksygen. De industrialiserte landene bruker fossilt brensel med en økende utslipp og fyller atmosfæren med sine etter biprodukt, karbondioksid. Det en gradvis oppbygging av karbondioksid i den øvre atmosfæren. Dette gjør at solens varme kan passere gjennom atmosfæren, men samtidig er varmen fanget slik at jorden blir langsom varmet opp. Dette er kjent som "drivhuseffekten". .

Forurensning av vann[rediger | rediger kilde]

Rundt en tredjedel av drikkevannet vårt kommer fra elver, men mange elver er forurenset med kloakk, industriavfall eller plantevernmidler vasket av fra jorda ved regnvann. I noen elver er fisker og de fleste planter blitt drept av giftige kjemikalier. Etter hvert som slik forurensning er vasket ut i havet, sprer den dødelige effekten videre.

Forurensning i Norge[rediger | rediger kilde]

Samlede utslipp i 2007 var 55 millioner tonn CO2-ekvivalenser, som er en økning på tre prosent fra 2006.

Fra 1990 har det vært en økning av de samlede utslippene med elleve prosent.

CO2 er den største miljøsynderen, og er ansvarlig for om lag 85 prosent av de samlede klimagass-utslippene og er alene ansvarlig for praktisk talt hele økningen i 2007.

Fra 1990 har det vært en sterk reduksjon av utslippene av metan, lystgass og fluorholdige gasser.

Olje- og gassvirksomheten, industri og transport er de tre dominerende sektorene, og er ansvarlige for henholdsvis 26, 27 og 32 prosent av de samlede utslippene.

Farlige kjemikalier[rediger | rediger kilde]

Import av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk er forbudt.

Ikke alle kjemikalier er like skadelige. Enkelte er harmløse. Andre kan imidlertid forårsake alvorlige helseskader, slik som akutt forgiftning, etseskader, irritasjonsskader, hjerneskader samt andre kroniske skader; allergi, kreft, fosterskader eller skader på arvestoffet.

Produktgrupper som Miljødirektoratet har hatt i søkelyset er maling, lim, lakk, rensemidler, pleiemidler, løsemidler, vaskemidler, duftprodukter og liknende.

Verdens mest forurensede områder[rediger | rediger kilde]

Blacksmith Institute publiserer årlig ei liste over de mest forurensede stedene i verden. Listen er fra 2007[3]

Sted, Land Potensielt utsatt befolkning Forurensnings-medium Skadestoffer Forurensningskilde Iverksatte tiltak
Sumqayit, Aserbajdsjan 275.000 Vann, jordsmonn Organiske miljøgifter, olje, tungmetaller, kvikksølv Avfall fra petrokjemisk industri Sanering med støtte fra UNDP, WHO, Verdensbanken, Japan o.a.
Linfen, Shanxiprovinsen, Kina 3 000 000 Luft Støv, karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NOx), svoveldioksid (SO2), Flyktige organiske Forbindelser, arsen, bly Ulike industribedrifter 160 av 196 smelteverk er planlagt nedlagt sammen med 57 av 153 kullverk
Tianying, Anhuiprovinsen, Kina 140.000 Luft, Vann Bly og andre tungmetaller Gruvedrift nasjonale utredninger
Sukinda, Orissa, India 2 600 000 Luft, Vann og jordsmonn Seksverdig krom og andre metaller Gruvedrift ingen
Vapi, Gujarat, India 71 000 Luft, Vann og jordsmonn Organiske og uorganiske miljøgifter Mer enn tusen industribedrifter renseanlegg med utilstrekkelig kapasitet
La Oroya, Peru 35 000 Luft, jordsmonn Bly, kobber, sink, svoveldioksid (SO2), Gruvedrift Renseanlegg og alarmsystem
Dzerzhinsk Russland 300 000 Grunnvann, jordsmonn Kjemikalier og stridsgasser, bl.a. Sarin, VX, Lewisit og bly Produksjonsanlegg for kjemiske våpen, annen kjemisk industri Under planlegging
Norilsk, Russland 134 000 Luft, vann og jordsmonn Støv, svoveldioksid (SO2), nikkel, kobber, kobolt, bly, selen, fenoler, hydrogensulfid Gruvedrift investerer i renseanlegg
Tsjernobyl, Ukraina 5,5 millioner, omstridt tall Vann, jordsmonn Radioaktivt støv med uran, plutonium, jod, cesium-137, strontium-90 og andre metaller Kjernekraftverket Tsjernobyl ulykkesstedet er innkapslet
Kabwe, Zambia 255 000 Luft, vann og jordsmonn Bly, kadmium Gruvedrift Saneringsprosess med støtte fra Verdensbanken og Nordisk Utviklingsfond

Se også[rediger | rediger kilde]

Oljeutslipp ved en strand i Tyskland

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven).
  2. ^ Kilder til lokal luftforurensning i Norge
  3. ^ Top 10 Most Polluted Places