Forurensning
 |
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard. |
Forurensning er alt som gjør et miljø usunt. Anvendelsen av begrepet vil variere med hva som menes med miljø og hvordan man vurderer hva som er usunt.
I det fysiske miljøet utgjør forurensning en forringelse av miljøkvalitet som et resultat av skadelige stoffer eller annen påvirkning.
Forurensning kan være utslipp av skadestoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i næringskjeden ved opptak av mat. De synlige og estimerte skadevirkningene på menneske og miljø danner grunnlaget for bestemmelsen av grenseverdier for tiltak.
I balansegangen mellom antatt skade i resipienten og andre samfunnsbehov blir det gitt konsesjon som setter grenser for hva som er tillatte utslipp fra spesifikke prosesser. I Norge er det utformet et omfattende regelverk under Forurensningsloven.[1] Det er Klima- og forurensningsdirektoratet som er forvalter av forurensningsloven, og håndhever denne i Norge. EØS-avtalen stiller også konkrete tiltakskrav gjennom miljøkvalitetskriterier.
Forurensning foregår enten ved utslipp fra kontinuerlige prosesser eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer (akuttutslipp). Utslippene forurenser luft, ferskvann og hav, jordsmonn, vegetasjon og dyr (biota).
Størst bidrag til luftforurensning får vi fra: [2]
- Veitransport
- Industri
- Oppvarming
Mengden av vannforurensning måles ved slaminnhold, bakterieinnhold, tungmetaller.
Innhold |
Forurensning av luften [rediger]
Med den industrielle revolusjon på begynnelsen av 1700-tallet kom røyk fra fabrikkpiper og forgiftet luften av de voksende byer. Selv om det er færre av slike skorsteiner nå, er luften hver dag forurenset av eksos fra biler og lastebiler. Når forurenset luft blandes med regnvann, gir det en syre som angriper metall, tre, murstein og stein. Skog av trær visner og dør av denne sur nedbør. Planter vokser saktere og er mindre sunt. Dette påvirker igjen dyr som spiser planter.
Sur nedbør [rediger]
Sur nedbør er regn eller annen form for nedbør som er uvanlig syrlig, dvs. forhøyede verdier av hydrogen ioner (lav pH-verdi). Dette kan ha skadelige effekter på planter, dyr og økosystemet gjennom prosessen med surt regn. Sur nedbør skyldes utslipp av svoveldioksid og nitrogenoksider som reagerer med vannmolekyler i atmosfæren til å produsere syre. Regjeringer har gjort tiltaker for å redusere utslippet av svoveldioksid i atmosfæren med positive resultater.
Forurensning av jord [rediger]
Dagens bønder bruker store mengder plantevernmidler som dreper ikke bare skadedyr, men noen ganger dreper det harmløse insekter også. Fuglene som spiser insekter med plantevernmidler i dem er også berørt. Noen av disse fuglene er i sin tur blitt spist av andre rovfugler som senere dør av giften. I enkelte land med store områder blir skog brent ned for å gjøre områder tilgjengelig for beite eller avlinger. Skogs planter og dyr dør ut når økosystemet deres blir ødelagt. Området er fruktbart fra asken av brent skog, men etterpå blir jorden dårlig og mer skog må brennes ned. Det forlatte landstykket deretter begynner å erodere og blir blåst bort som støv.
Brenning av skog har en annen effekt. Trær er store rense anlegger som omdanner karbondioksid til oksygen. De industrialiserte landene bruker fossilt brensel med en økende utslipp og fyller atmosfæren med sine etter biprodukt, karbondioksid. Det en gradvis oppbygging av karbondioksid i den øvre atmosfæren. Dette gjør at solens varme kan passere gjennom atmosfæren, men samtidig er varmen fanget slik at jorden blir langsom varmet opp. Dette er kjent som "drivhuseffekten". .
Forurensning av vann [rediger]
Rundt en tredjedel av drikkevannet vårt kommer fra elver, men mange elver er forurenset med kloakk, industriavfall eller plantevernmidler vasket av fra jorda ved regnvann. I noen elver er fisker og de fleste planter blitt drept av giftige kjemikalier. Etter hvert som slik forurensning er vasket ut i havet, sprer den dødelige effekten videre.
Forurensning i Norge [rediger]
Samlede utslipp i 2007 var 55 millioner tonn CO2-ekvivalenser, som er en økning på tre prosent fra 2006.
Fra 1990 har det vært en økning av de samlede utslippene med elleve prosent.
CO2 er den største miljøsynderen, og er ansvarlig for om lag 85 prosent av de samlede klimagass-utslippene og er alene ansvarlig for praktisk talt hele økningen i 2007.
Fra 1990 har det vært en sterk reduksjon av utslippene av metan, lystgass og fluorholdige gasser.
Olje- og gassvirksomheten, industri og transport er de tre dominerende sektorene, og er ansvarlige for henholdsvis 26, 27 og 32 prosent av de samlede utslippene.
Farlige kjemikalier [rediger]
Import av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk er forbudt.
Ikke alle kjemikalier er like skadelige. Enkelte er harmløse. Andre kan imidlertid forårsake alvorlige helseskader, slik som akutt forgiftning, etseskader, irritasjonsskader, hjerneskader samt andre kroniske skader; allergi, kreft, fosterskader eller skader på arvestoffet.
Produktgrupper som Klima- og forurensningsdirektoratet har hatt i søkelyset er maling, lim, lakk, rensemidler, pleiemidler, løsemidler, vaskemidler, duftprodukter og liknende.
Verdens mest forurensede områder [rediger]
Blacksmith Institute publiserer årlig ei liste over de mest forurensede stedene i verden. Listen er fra 2007[3]
| Sted, Land | Potensielt utsatt befolkning | Forurensnings-medium | Skadestoffer | Forurensningskilde | Iverksatte tiltak |
|---|---|---|---|---|---|
| Sumqayit, Aserbajdsjan | 275.000 | Vann, jordsmonn | Organiske miljøgifter, olje, tungmetaller, kvikksølv | Avfall fra petrokjemisk industri | Sanering med støtte fra UNDP, WHO, Verdensbanken, Japan o.a. |
| Linfen, Shanxiprovinsen, Kina | 3 000 000 | Luft | Støv, karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NOx), svoveldioksid (SO2), Flyktige organiske Forbindelser, arsen, bly | Ulike industribedrifter | 160 av 196 smelteverk er planlagt nedlagt sammen med 57 av 153 kullverk |
| Tianying, Anhuiprovinsen, Kina | 140.000 | Luft, Vann | Bly og andre tungmetaller | Gruvedrift | nasjonale utredninger |
| Sukinda, Orissa, India | 2 600 000 | Luft, Vann og jordsmonn | Seksverdig krom og andre metaller | Gruvedrift | ingen |
| Vapi, Gujarat, India | 71 000 | Luft, Vann og jordsmonn | Organiske og uorganiske miljøgifter | Mer enn tusen industribedrifter | renseanlegg med utilstrekkelig kapasitet |
| La Oroya, Peru | 35 000 | Luft, jordsmonn | Bly, kobber, sink, svoveldioksid (SO2), | Gruvedrift | Renseanlegg og alarmsystem |
| Dzerzhinsk Russland | 300 000 | Grunnvann, jordsmonn | Kjemikalier og stridsgasser, bl.a. Sarin, VX, Lewisit og bly | Produksjonsanlegg for kjemiske våpen, annen kjemisk industri | Under planlegging |
| Norilsk, Russland | 134 000 | Luft, vann og jordsmonn | Støv, svoveldioksid (SO2), nikkel, kobber, kobolt, bly, selen, fenoler, hydrogensulfid | Gruvedrift | investerer i renseanlegg |
| Tsjernobyl, Ukraina | 5,5 millioner, omstridt tall | Vann, jordsmonn | Radioaktivt støv med uran, plutonium, jod, cesium-137, strontium-90 og andre metaller | Kjernekraftverket Tsjernobyl | ulykkesstedet er innkapslet |
| Kabwe, Zambia | 255 000 | Luft, vann og jordsmonn | Bly, kadmium | Gruvedrift | Saneringsprosess med støtte fra Verdensbanken og Nordisk Utviklingsfond |
Se også [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
- 12 October 2004, New Scientist: World's pollution hotspots revealed from space
- Ing.dk, 19.10.2002 Forurensning kan skape naturkatastrofer Nye resultater af klimastudier fra NASA peker på at store mengder sotpartikler og annen forurensning er en medvirkende årsak til endringer i nedbør og temperaturer over Kina.
- DR's tema om forurensning
- Miljøstatus i Norge
