Encellet organisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En encellet organisme er en organisme som bare består av én celle – eller unntaksvis flere celler hvis de ikke er differensierte i ulike celletyper. Mange organismer som vanligvis ses på som «encellede», danner nemlig kolonier av likeartede celler.
Encellede organismer utgjør en svært mangfoldig gruppe som viser en morfologisk variasjon som absolutt kan sammenlignes med de flercellede organismenes. Det fins nokså «primitive» organismer hvis celle ikke inneholder mye mer enn det som er strengt nødvendig for å formere seg. Andre består av et imponerende batteri av ulike celleorganeller. Noen encellede organismer lager vakre skall av kiselsyre eller kalk. Atter andre «encellede» organismer er slett ikke encellet, fordi de danner celletråder, kuleformede kolonier eller kompliserte fruktlegemer. Avgrensningen av hva som regnes som encellet og flercellet organisme, er derfor ikke skarp i det hele tatt.
Også i levevis er encellede organismer veldig uensformede. Det fins både auto- og heterotrofe organismer, parasitter og mutualister, og marine, limniske og terrestriske respresentanter.
Det er kjent omlag 300 000 arter av encellede organismer, mot 1 500 000 arter av flercellede organismer. Dette forholdet er imidlertid helt sikkert ikke representativt, i og med at de encellede organismegruppene er mye dårligere undersøkt, og kan inneholde det mangedobbelte av de artene som er kjente per i dag. Begrepet «art» er også vanskelig å bruke om encellede organsimer. De fleste av dem formerer seg ved celledeling, slik at hvert individ i prinsippet er en egen stamlinje, sin egen art. Grensen for hva som er regnes som arter er derved ofte kavlifisert gjettning.
[rediger] Evolusjon
Encellede organismer utgjør ikke noen systematisk helhet, men er en kunstig sammenfatning av alle organismer som ikke er flercellet. Både arkebakterier og bakterier regnes til de encellede organismene. I tillegg er svært mange eukaryoter encellede. I den tradisjonelle systematikken finner man mange forsøk på å sammenfatte alle eller noen encellede organismer til systematiske enheter:
- «Protista» ble innført av Ernst Haeckel for å betegne alle organismer som verken er dyr eller planter. Ifølge dagens forståelse ville dette inkludere både bakterier, arkebakterier og svært mange eukaryote grupper. I eldre tid ble imidlertid bakteriene og encellede alger regnet til plantene. Det er altså slett ikke enkelt å bli en parafyletisk gruppe. I klassisk systematikk har protista status som et av seks Riker. Tang og andre alger regnes til Protistene. For å skille denne bruken av ordet fra Haeckels, brukes ofte «Protoctista» (se under).
- «Protoctista» blir brukt for de eukaryote organismene som verken er flercellede dyr, landplanter eller flercellede sopper. Denne definisjonen er riktignok entydig, men er som «Protista» parafyletisk. Grunnen er bl.a. at både sopp, dyr og planter stammer fra encellede organismer. Krageflagellater er Dyrerikets nermeste slektninger, grønne alger er Planterikets nermeste slektninger og mikrosporidier er soppenes søstergruppe. Dessuten omfatter «Protoctista» mange grupper som overhode ikke er encellede i streng forstan, som brun- eller rødalger som er koloniorganismer.
- «Protozoa» har lenge betegnet encellede dyr. Men mens flercellede dyr utgjør en naturlig gruppe, gjelder dette ikke for encellede dyr. Blant encellede organismer er skillet mellom planter og dyr veldig uskarp, og går delvis tvers gjennom nært beslektede former.
- «Prokaryota» sammenfatter arkebakterier og ekte bakterier. Også denne grupperingen er parafyletisk, fordi arkebakterier er nærmere beslektet med eukaryoter enn med bakterier.
De første livsformene på jorden var utvilsomt både encellede og nokså «primitive». I evolusjonens løp har det imidlertid oppstått flere og flere arter og grupper av arter som har utviklet hver sine særtrekk. Fra encellede stamarter har det dessuten mange ganger uavhengig oppstått flercellede organismer og koloniorganismer. Men også de encellede formene har gjennomgått store endringer, og ulike endringer i ulike grupper. Det er altså ikke slik at de nålevende encellede organismer er representative for de første livsformene. Det kan tenkes at det fremdeles finnes encellede organismer som i flere trekk ligner på den første livsformen, men i andre trekk vil de være helt forskjellige.
