Merkantilisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maleri av en fransk havn, fra 1638, under merkantilismens glanstid

Merkantilismen er en betegnelse gitt i ettertid for å beskrive den dominerende økonomiske politikken som ble ført av de fleste europeiske stater i hundreårene (fra 1500-tallet til 1700-tallet) forut for gjennombruddet for økonomisk liberalisme. Merkantilismens mål var å legge til rette for en sterk statsmakt (militært), gjennom tiltak for å oppnå størst mulig handelsoverskudd. Virkemidler for å oppnå dette var å gi særskilte selskaper monopoler og privilegier.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Til grunn for merkantilismen lå en forestilling om at internasjonal handel var et nullsumspill, dvs. at et lands gevinst var et annet lands tap. Dette medførte at det ville være lønnsomt å eksportere mer enn man importerte, siden dette medførte mer inntekter enn utgifter, som igjen ofte medførte høye tollmurer og strenge reguleringer fra statlig plan.

Utover 1700-tallet begynte diverse forfattere og samfunnstenkere, deriblant Adam Smith, å se hvordan merkantilismen blokkerte forskjellige handelsveier og på den måten forhindret samfunnsvekst og verdiskaping. I boken Wealth of Nations presenterer Smith et nytt handelssystem som bygger på frihandel og begrepet laissez faire fikk sin betydning. Oversatt betyr dette la være i fred. Innholdsmessig menes det at staten skal holde seg unna handel og økonomi fordi alt dette skal overlates til enkeltindividet alene. Som Smith sier: «Enkeltmennesker har motivasjon og egeninteresser som gjør at de hele tiden, hver for seg, trakter etter personlig fortjeneste. Når alle menneskers resultater slås sammen er dette til beste for samfunnet, selv om ingen tenker direkte på dette. Samfunnet er altså tjent med at hver og en sørger for seg selv.»

Et velkjent eksempel på at merkantilismen mistet grep i politikken, var da England i 1844 opphevet navigasjonsakten fra 1651. Navigasjonsakten tillot kun britiske skip og skip fra landet hvor varene kom fra, å seile inn på britisk farvann for å selge varer. Etter at denne loven ble avskaffet i 1844, kunne handelsskip fra tredjeland frakte varer inn til England. Et transportfirma fra Tyskland kunne f.eks. frakte norsk tømmer og selge det i England.

Merkantilismen i Danmark-Norge[rediger | rediger kilde]

Merkantilistisk økonomisk politikk fikk innflytelse fra kong Christian IV tid og senere. Industri- og handelsprivilegier ble utdelt til selskaper. Helstatspolitikken medførte at flere varer var underlagt monopoler og importrestriksjoner. Merkantilistisk politikk ble avviklet på 1800-tallet, av særlig betydning var opphevelsen av sagskurden (monopol på sagbrukseksport) som ble opphevet på 1860-tallet.

Merkantilisme i dag[rediger | rediger kilde]

Selv om merkantilismen som handelspolitisk system ble nedbygd i løpet av 1800-tallet, lever flere ideologiske forestillinger videre som er merkantilistisk tankegods.

  • Troen på at eksport i seg selv er bra, mens import er usunt for økonomien.
  • Tanken om at dersom noen tjener på handel, så må noen tape tilsvarende.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lars Magnusson Merkantilism: ett ekonomiskt tänkande formuleras. Nordens trolig fremste kjenner av merkantilismens idéhistorie drøfter kildene til hvordan merkantilismen oppsto, de klassiske tekstene innen merkantilismen og redgjør for merkantilismestudienes historiografi. 1999 ISBN 91-7150-764-7. Finnes også i engelsk utgave: Mercantilism: the shaping of an economic language. ISBN 0-415-07258-1
  • Eli F. Heckscher: Merkantilismen: Ett led i den ekonomiska politikens historia. Verket som grunnla vitenskapelig forskning på merkantilismen som fenomen. Enhver drøftelse av merkantilismen tar teoriene lansert her som utgangspunkt for videre analyse. Stochholm 1931. Engelsk utgave Mercantilism, George Allen & Unwin 1955
  • John Herstad I helstatens grep: kornmonopolet 1735-88. Grundig kildestudie av norges riksarkivar om hvordan merkantilismen i praksis ble iverksatt innen Danmark-Norge. 2000 ISBN 82-518-3948-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]