Bokføring

Bokføring er å føre eller registrere de enkelte transaksjonene som skal speile den økonomiske virkningen av aktivitetene som regnskapsobjektet er involvert i, mens regnskapet er summen av alle de forskjellige transaksjonene som har foregått i perioden.

Bokføring i Norge

Bokføring i Norge reguleres av Bokføringsloven. I forarbeidene til bokføringsloven defineres bokføring slik: «Registrering i regskapssystemet av transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som direkte påvirker eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter eller kostnader. Bokføring kjennetegnes av det posteres til debet og kredit med like store beløp.» Alle som er regnskapspliktige er også bokføringspliktige, men ikke alle bokføringspliktige er regnskapspliktige. Regnskapspliktige er alle aksjeselskaper, både de som er børsnoterte og ikke-børsnoterte, samt ansvarlige selskap, enkeltpersonforetak og foreninger av en viss størrelse.

Bilagsføring

I et regnskap føres det bilag. Hvert bilag blir ført både til kredit og debet og mot en konto. (Det finnes over 300 konti i Norsk Standard 4102 kontoplan). På bilaget har debet og kredit posteringene motsatt fortegn, og summeres posteringene til alle bilag skal summen alltid være 0 (det vil si at det er postert like mye mot debet som mot kredit). Et bilag har en gitt dato, type, bilagsnummer og beskrivende tekst.

Bokføring i middelalderen

Bilagstyper kan være inngående faktura, utgående faktura, bankbilag, diversebilag og lønnsbilag, og evt kassadagbokbilag. Bilagstype er en kategorisering av bilag slik at man lett kan få frem de bilagene som er av samme type.

Historisk utvikling

Luca Pacioli (1445 – 1517), også kjent som Friar Luca dal Borgo, er blitt kreditert som faren til moderne regnskapsførsel og prinsippet med dobbelt bokholderi. Før dagens IT-teknologi, ble regnskap ført i store bøker. Det ble benyttet et T-konto oppsett der man i en bred bok hadde mange kontoer (kolonner).

T-konto

I et T-konto oppsett er hver konto delt inn i 2 kolonner. Venstre side kalles debet, og høyre side kredit. Føring av regnskap innebærer at alle transaksjoner føres to ganger i regnskapet: Beløpet føres til debet på en konto og til kredit på en annen konto. En slik føring går i null, hvis man anser debet-føringen som et positivt tall og kredit-føringen som et negativ tall. Når alle kredit-kolonnene og alle debet-kolonnene summeres hver for seg, skal sum debet og sum kredit for hele regnskapet være samme tall, dvs balansere.

Dagens programvare for regnskapssystemer bygger nesten utelukkende på T-konto prinsippet.

Regnskapsunivers

Om vi tenker oss regnskapet som et eget univers, der alle bevegelser er strømmer som flyter fra kredit til debet mellom forskjellige kontoer. Det er ikke noe som går inn- og ut av dette universet, så alt som posteres mot kredit vil ende opp i debet ett eller annet sted. Når vi for eksempel får inn penger fra en kunde, så er det en strøm fra kundefordringer til bankkontoen. Når vi selger en vare er det en strøm fra en salgskonto til kontoen for kundefordringer. Vi kan si at det som skjer inni dette universet gjenspeiler det som skjer i det fysiske univers, – og det er nettopp det regnskap handler om: Å dokumentere aktiviteter i det fysiske univers. Vi kan si at denne modellen kunne hete bipolar bokføring istedenfor, og universmodellen passer da godt siden vi lever i et bipolart univers.

Selv om debet og kredit ikke er definert som + og -, brukes denne praksisen ofte i tilfeller der saldoer for konti skal vises i en kolonne. Om man summerer sammen alle disse for alle konti i vårt regnskapsunivers, vil summen alltid bli 0.

Eksterne lenker

• Bokføringsloven