Ideologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den franske filosofen Destutt de Tracy skapte begrepet ideologi

Ideologi er et helhetlig tankesett av politiske eller filosofiske teorier om hvordan samfunnet bør styres. Spørsmål om hvordan samfunnet bør styres blir sett i lys av noen få grunnleggende ideer, og det må finnes en logisk sammenheng mellom disse. De fleste ideologier prøver å gi svar på sentrale spørsmål om hvordan samfunnet er og bør være, og hvilke virkemidler man må bruke for å endre samfunnet etter ideologien. Ulike ideologier konsentrerer seg om ulike ting, og ikke alle gir svar på de samme spørsmålene.

Ordet ideologi kommer fra de greske ordene idea (tanke, idé) og logos (lære). En ideologi inneholder de viktigste synspunktene til en politisk gruppering eller et politisk parti.

En ideologi kan bli sett på som en sammenhengende og omfattende visjon, som en måte å se på ting (komparativt verdenssyn), som en felles oppfatning (se nedenfor; Ideologi i hverdagssamfunnet) og flere filosofiske tendenser (se Politiske ideologier), eller et sett av ideer fremmet av en dominerende klasse i samfunnet for alle medlemmene av dette samfunnet. Ideologier er systemer av abstrakt tankegang som angår saker for allmennhet og er således konsepter som står sentralt for politikken. Underforstått sammenfiltrer hver eneste politiske tendens en ideologi om den framstår som et uforbeholdent tankesystem eller ikke.

Konseptet ideologi i historien[rediger | rediger kilde]

Begrepet ideologi ble født i de meget kontroversielle, filosofiske og politiske debattene og stridighetene under den franske revolusjon og ervervet seg flere andre meningsinnhold fra de tidlige dagene av Det første franske keiserdømme og til i dag. Ordet ideologi ble skapt av Destutt de Tracy, en filosof fra opplysningstiden, i 1796[1] ved å sette sammen delene ide (i nærheten av John Lockes mening av begrepet ide) og logi. Han benyttet det for å referere til et aspekt av hans «ideenes vitenskap» (til studiet i seg selv, ikke emnet for studiet). Han adskilte tre aspekter: ideologi, generell grammatikk og logikk, og betraktet respektivt subjektet, midlene og årsakene for denne vitenskapen.[2] Han argumenterte at blant disse aspektene er ideologi den mest generiske begrepet ettersom «ideenes vitenskap» også inneholder studiet av deres uttrykk og deduksjon.

I henhold til Karl Mannheims historiske rekonstruksjon av meningsendringen av begrepet ideologi ble den morderne meningen av begrepet født da Napoleon Bonaparte (som politiker) benyttet det på en fornærmende måte mot «ideologene» (en gruppe som omfattet Cabanis, Condorcet, Constant, Daunou, Say, Madame de Staël og Tracy) for å uttrykke småligheten hos hans (liberale republikanske) politiske motstandere.

Kanskje den mest tilgjengelig kilden for den nær opprinnelige meningen av «ideologi» er Hippolyte Taines verk om Ancien régime (første bind av Opprinnelsene til samtidens Frankrike). Han beskrev ideologi heller som en undervisningsfilosofi ved den sokratiske metode, men uten det utstrakte ordforrådet hinsides hva den generelle leser allerede hadde, og uten eksempler fra observasjon som praktisk vitenskap ville trenge. Taine identifiserte det ikke bare med Destutt de Tracy, men med hele hans miljø, og inkluderte den franske filosofen Étienne Bonnot de Condillac som en av dets forgjengere. (Tracy leste verkene til Locke og Condillac mens han satt fengslet i tiden under Skrekkveldet).

Ordet «ideologi» ble dannet lenge før russerne dannet «intelligentsia», eller før adjektivet «intellektuell» refererte til en form for person (se substantiv), det vil si en intellektuell. Således var ikke disse ordene tilgjengelige da den beregnende Napoleon Bonaparte benyttet ordet «ideologues» for å latterliggjøre sine intellektuelle motstandere. Gradvis, imidlertid, mistet «ideologi» noe av sitt nedsettende innhold, og har utviklet seg til å bli et nøytralt begrep for analyse av ulike politiske meninger. Ideologiske referanser er viktige for mange mennesker over hele verden. Karl Marx benyttet begrepet i hans egen kontekst hyppig i sine verker.

Analyse av ideologi[rediger | rediger kilde]

Meta-ideologi er studiet av strukturen, formen, og manifestasjonen av ideologiene. Meta-ideologi hevder at ideologi er en sammenhengende system av ideer, hvilende på noen få grunnleggende antagelser om virkeligheten som kan eller kan ikke ha et faktisk grunnlag, men er subjektive valg som tjener som såfrø hvor ytterligere tanker vokser fra. I henhold til dette perspektivet er ideologier hverken riktige eller gale, men kun en relativ intellektuell strategi for å kategorisere verden. Plussene og minusene til ideologien strekker seg fra livskraft og begeistring fra oppriktige tilhengere til ideologisk ufeilbarlighet. Overdreven og urimelig behov for visshet ligger på lur i fundamentalistiske nivåer i politikken, religionen, og andre steder.

Verkene til George Walford og Harold Walsby, gjort under overskriften systematisk ideologi, er forsøk på å undersøke forholdet mellom ideologi og sosiale systemer.

David W. Minar har beskrevet seks ulike måter hvor ordet «ideologi» har blitt benyttet:

  1. Som en samling av bestemte ideer med bestemte former for innhold, vanligvis normative;
  2. Som formen eller indre logiske struktur som ideer har innenfor et sett;
  3. Ved den rolle hvor ideer spiller i menneskelig-sosial samhandling;
  4. Ved den rolle som ideer spiller i strukturen til en organisasjon;

S#om mening hvor disses hensikt er overbevisning; og

  1. Som fokuset til sosial samhandling, muligens.

For Willard A. Mullins er en ideologi bestående av fire grunnleggende karakteristikker:

  1. Det må ha makt over erkjennelser;
  2. Det må være i stand til å rettlede ens overveielser:
  3. Det må fremme en rettledning for ens handlinger;
  4. Og som hevdet over, må være logisk sammenhengende.

Mullins framhevet at en ideologi skulle stå i kontrast til beslektet (men forskjellig) emner som utopi og historiske myter.

Den tyske filosofen Christian Duncker har etterlyst en «kritisk refleksjon av det ideologiske konsept» (2006). I sitt verk har han strebet etter å føre det ideologiske konsept i forgrunnen foruten også de nært tilknyttede betydningene av erkjennelsesteori og historie. I dette verket er begrepet ideologi definert som et system av presentasjoner som uttrykkelig eller underforstått hevder den absolutte sannhet.[3]

Selv om ordet «ideologi» er mest hyppig funnet i den politiske diskurs er det mange ulike former for ideologi: politiske, sosiale, erkjennelsesmessige, etiske, og videre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kennedy, Emmet (1979): «Ideology» from Destutt De Tracy to Marx, Journal of the History of Ideas, Vol. 40, No. 3 (Jul.-Sep., 1979), ss. 353-368 (artikkelen består av 16 sider) «Ideology» from Destutt de Tracy to Marx; se også Hart, David M. (2002): Destutt de Tracy: Annotated Bibliography Life and Works of Antoine Louis Claude, Comte Destutt de Tracy
  2. ^ de Tracy, Destutt (1801): Les Éléments d'idéologie, 3. reviderte utgave (1817), s. 4, sitert av: Mannheim, Karl (1929): Ideologie und Utopie, andre fotnote i kapittelet The problem of «false consciousness»
  3. ^ Christian Duncker, Ideologieforschung

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]