Barbar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Moderne framstilling av hunere som barbarer og ville horder.

Barbarer refererer til en person som ble oppfattet som usivilisert. Ordet er ofte benyttet enten som en generell betegnelse på personer fra en nasjon eller folkegruppe, typisk sett et stammesamfunn, som ble vurdert av urbane sivilisasjoner som enten underlegen, eller beundret som «edle ville». I idiomatisk eller figurativ betydning kan det bli benyttet som en individuell referanse til en brutal, grusom, krigersk, ufølsom person.[1]

Begrepet har sin opprinnelse gammelgresk βάρβαρος (barbaros). Derav det greske uttrykk «πᾶς μὴ Ἕλλην βάρβαρος» (pas mē Hellēn barbaros) som bokstavelig betyr «enhver som ikke er gresk er barbar». I antikk tid benyttet grekere betegnelsen på folk i andre kulturer, men også for å spotte andre greske stammer og stater. Det betegnet alle utlendinger, en som ikke hørte til en anerkjent gresk kultur, eller ordet var farget av taleren eller forfatteren som brukte begrepet. Ordet uttrykker med fornærmende dobbelthet («bar-bar») utlendingers påståtte forsøk på å snakke gresk, eller lyden av utenlandske språk, slik de hørtes ut i greske ører. «Barbarisk» er et beslektet begrep: «En som babler uforståelig».

I tidlig moderne tid og tidvis senere ble det benyttet om tyrkere på et åpenbart nedsettende vis, grunnet tyrkernes krigføring og grusomheter.[2][3] I romersk tid benyttet romerne ordet barbar på germanere, keltere, kartagere, iberere, trakere, hunere, persere og i en del tilfeller også på grekere.

Ordet på vandring[rediger | rediger kilde]

Romerne overtok det greske ordet og brukte det til å beskrive folkeslag som holdt til i utkanten av Romerriket. Ordet barbara dukker opp også i sanskrit, da med betydningen «stamming» eller «plapring».[4] I senlatin hadde ordet barbarus fått betydningen «soldat», fordi romerne for en stor del leide inn utenlandske leiesoldater til hæren sin.[5]

«Barbarisk» er brukt av Paulus i sin hellenistiske betydning i det nye testamente (Romerne 1,14) for å beskrive ikke-grekere, og en som knapt snakker et annet språk (1. Korinterbrev 14:11). Ordet er ikke brukt i disse skriftene i den moderne betydningen «hedning».

Historisk har begrepet blitt utstrakt brukt. Mange folkeslag har forkastet ukjente kulturer, til og med rivaliserende sivilisasjoner, som barbariske fordi de var ugjenkjennelige og «merkelige». Grekerne beundret skyterne og de østlige gallerne som heroiske individer, men regnet deres kultur som barbarisk. Romerne regnet de forskjellige germanske stammene, de bosatte gallerne og de plyndrende hunerne som barbarere, mens han-kineserne har regnet xiongnu, tartarer, tyrkere, mongolere, jurchere, mansjuer og europeere som barbarer. Japanerne kalte européerne nanban, direkte oversatt «barbarer fra sør», fordi portugisiske skip så ut til å komme sørfra.

I vår tid brukes begrepet mest om «primitive» folkeslag som angrep og herjet de teknologisk mer avanserte sivilisasjonene i oldtiden og middelalderen. I tillegg blir begrepet i dag brukt om noen som er voldelige, primitive og generelt usiviliserte.

Kjente barbarfolk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Webster's New Universal Unabridged Dictionary, 1972, Simon & Schuster Publishing, s. 149
  2. ^ Εκδοτική Αθηνών, ο Ελληνισμός υπό ξένη κυριαρχία: Τουρκοκρατία, Λατινοκρατία, 1980, s. 34 (på gresk)
  3. ^ Marozzi, Justin (2010): The Way of Herodotus: Travels with the Man who Invented History, s. 311–315
  4. ^ Jones, Terry (2009): Barbarene, forlaget Lille Måne, Oslo, ISBN 978-82-92605-35-6. s. 15
  5. ^ Jones, Terry (2009), s. 237

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • «Barbarian» i: Encyclopædia Britannica (1911), via WikiSource