Inkariket
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inkariket (På quechua, Tawantin Suyu (tidligere Tahuantinsuyo med spansk staving), «de fire hjørners rike»). var et indiansk samfunn som eksisterte mellom 1100-1533. Inkafolket blir betegnet som det gamle Amerikas romere – et herrefolk som bygde opp sitt imperium med en strengt organisert og klasseinndelt samfunnsordning, som samtidig hadde sosialistiske innslag (det fantes ingen privat eiendomsrett). De reiste imponerende byer som Machu Picchu, som ble gjenoppdaget i 1911 – veier, broer, festninger og terrasser, der de dyrket jordbruksprodukter. De tilbad solen som en guddom. Da spanierne kom i 1532, omfattet inkariket det nåværende Peru og Ecuador, høylandsområdene i Bolivia og de nordligste delene av Argentina og Chile.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Inkarikets utbredelse
Inkafolket skapte et imperium i Andesfjellene ved å innlemme andre, lokale begrensede kulturer, som for eksempel Mochica, Chimu, Nazca og Tiahuanaco.
Inkafolkets første kjente bosettingsområde var i traktene nordvest for Titicacasjøen. Der grunnla de omkring år 1200 sin hovedstad Cuzco. I løpet av de følgende hundreår utvidet de riket ved å beseire andre indianerriker i Andesfjellene. Det mektigste av dem var Chimuriket i det nåværende Peru. Inkaene overtok en del karakteristiske trekk fra Chimu – det sterkt sentralstyrte samfunnssystemet, veinettet og byreguleringen.
[rediger] Hovedstaden
Inkaen, som hadde sitt sete i hovedstaden Cuzco, var uinnskrenket hersker. Hovedstaden var et kulturelt og religiøst sentrum i riket. Det var strengt kvadratisk regulert og ble dominert av en mektig festning. Cuzco var delt inn i fire bydeler, som tilsvarte de fire distriktene i riket. Besøkende fra landsbygda fikk bare lov til å oppholde seg i den fjerdedel av byen som tilsvarte det distriktet de kom fra. De solide murene i inkabyene var oppført i steinblokker av forskjellig størrelse og form og uten murbruk. Det er ikke mulig å få stukket et knivblad inn mellom steinene. Byen hadde også soltemplet Coricancha, som var byggverket med størst politisk og religiøst verdi. Tempelet var møtepunktet for de fire områdene av Tawantinsuyu. Inkaene så på Cuzco som verdens navle.
[rediger] Administrasjon og oppbyggning
Administrasjonen var avhengig av veinettet som knyttet de forskjellige deler av landet sammen, og av systemet med stafettløpere, chasqui, som overbrakte sine meddelelser ved hjelp av snører med knuter på, quipus. Inkafolket hadde merkelig nok ikke noe egentlig skriftspråk, men de brukte et kodespråk ved å lage knuter på snører av ulike lengder og farger fikk de meddelt seg og først og fremst gitt uttrykk for mengder, blant annet når det gjaldt skatter og militære informasjoner.
Riket var delt i fire provinser, som hver hadde en guvernør som var ansvarlig for jordbruk, gruvedrift og lignende i sin provins.
Skattene bestod i avkastning fra jordbruket. Mais, tomater, poteter m.m. ble dyrket i terrasseformede skråninger; en tredjedel av produktene gikk til inkaen, en tredjedel til prestsskapet og den siste tredjedelen gikk til jordbrukeren og hans familie. En annen plikt var å arbeide i statens tjeneste (veianlegg, gruvearbeid). Jordbruket var en viktig næringsvei. Inkaene holdt lamaer og alpakkaer som husdyr, mest for ullens skyld. Deres vevekunst var teknisk sett svært avansert og av høy kvalitet. Som sølv- og gullsmeder stod inkaene også høyt.
[rediger] Kunst og Arkitektur
Inkaene er kjent for deres fantastiske vevede stoffer og for deres flotte metallarbeid. Men det inkaene likte best, var å arbeide med stein, som de lagde skulpturer, Templer, Palasser og festninger av, og det var på dette feltet de virkelig briljerte. Inkaenes tekniker var avanserte. Noen byggverk ble lagd av rektangulære steinblokker som de la i rekker. I andre byggverk ble det brukt steiner som var ujevne i fasongen, men som ble passet inn i hverandre uten at man brukte mørtel. Spanierene ble slått av ærefrykt da de så inkaenes arkitektur, og den forbløffer fremdeles mennesker i dag.
[rediger] Inkaen
Inkaen var lederen av Inkariket. Inkaene trodde inkaen var en direkte etterkommer fra solguden Inti. han styrte Cuzco selv mens han hadde 4. guvernører under seg som styrte hver sin landsdel.
[rediger] Inka Manco Capac
Manco Cápac var den første inka som hersket i inkariket. Han gikk i en diagonal linje fra Titicacasjøen for å grunnlegge hovedstden Cuzco. Inkaene trodde han var en direkte etterkommer av solguden Inti. Han styrte Cuzco i over 40 år. Der skrev han en lov som alle Inkaer måtte følge der sto det blant annet at ekteskap med søstre var forbudt, men han skrev også at reglene ikke angikk inkaen så han giftet seg med sin søster Mama Ocllo.
[rediger] Huayna Capac
Huayna Cápac ca. 1493-1527 var den 11. sapa inka og den 6. keiser over hanan dynastiet, han var gift med Coya Cusirimay. Han var den første inkahersker som inntok hele Peru og deler av Colombia. Da han døde ble riket delt mellom de to favoritt sønnene hans Atahualpa og Huáscar da ble det borgerkrig i inkariket der Atahualpa vant.
[rediger] Atahulpa
Atahulpa ble født i Cuzo i 1433 han døde i Cajamarca, 29. August i 1533. Han var den siste inkahersker som styrte alene. Han var keiser da spanjolene kom og da han skulle forhandle om fred ble han fanget og senere drept.
[rediger] Inkarikets skjebne
I 1532 hadde inkaenes speidere oppdaget Conquistadorene og hersker Atahualpa kom med 11,000 ubevæpnede soldater for å forhandle om fred, men conquistadorenes leder Francisco Pizarro forrådte ham og tok ham til fange og krevde et lite rom fylt opp med gull og sølv i løsepenger, men da han fikk løsepengene drepte han Atahualpa istedet. Imens fant de fetteren Manco som de brukte som hersker. Da hersket det en fred som varte i 2. år mellom inkaene og conquistadorene men da Conquistadorene begynte å ødelegge gudebildene til inkaene forsto Manco at riket holdt på å falle i grus så han flyktet inn i jungelen og etablerte et lite inkarike i eksil. Derfra ledet han et angrep på conquistadorene som nesten lyktes hadde det ikke vært for at det kom flere conquistadorer fra Spania til Andes på leting etter rikdommer.
