Tewodros II av Etiopia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tewodros II (Ge'ez ቴዎድሮስ, døpt som Sahle Dingil; født ca. 1818, død 13. april 1868) var keiser av Etiopia fra 1855 til sin død. Hans styre ses gjerne som begynnelsen på det moderne Etiopia, og som enden på den desentraliserte perioden som kalles Zemene Mesafint (Prinsenes tidsalder).

Han var sønn av Haile Giorgis Wolde Giorgis, en adelsmann fra provinsen Dembiya, og Woizero Atitegeb Wondbewossen, en adelskvinne som opprinnelig kom fra Gonder. Tewodros var gift to ganger, først med Tewabech og deretter med Tiruwork Wube, som han hadde sønnen Alemayehu med.

Tewodros forsøkte å gjennomføre en rekke moderniseringer, og han forsøkte å styrke den politiske makten på bekostning av kirken. Men hans reformer var bare delvis vellykket. Hans etterfølgere«» kom imidlertid til å vinne frem med videre modernisering. Han har blitt sammenlignet med Peter I av Russland. Han var tilhenger av reformer, samtidig som han også på flere områder var grusom.

Han opprettet kontakter med europeere, og giftet bort en datter til en sveitsisk militæringeniør.

Han straffet en rekke misjonærer og engelske utsendinger, noe som førte til at Storbritannia gikk til angrep på ham. Han begikk til sist selvmord. Historien om Tewodros dager ved makten er levende beskrevet i Philip Marsdens bok «The Barefoot Emperor. An Ethiopian Tragedy».