Ild

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ild
Video av ild.

Begrepet ild betegner en form for oksidasjon med flammedannelse, der det oppstår både lys og varme.

Ild er en hastig selvforsterkende oksidasjonsprosess der brennbare gasser dannes ut fra et brensel:
C + O2 → CO2
Dette er en eksoterm reaksjon.

Det begynner med at brenselet blir utsatt for en ytre energikilde, for eksempel et lyn eller en gnist. Senere blir den vedlikeholdt ved hjelp av sin egen frigivelse av energi. Mer presis betyr ild en kontrollert forbrenning, mens en ukontrollert ild kalles en «brann». Forbrenning uten flammedannelse kalles for «glødeild».

For at ild skal dannes, trengs det oksygen, brennbart materiale og varme. Dette kalles også branntrekanten.

En ukontrollert ild på et uheldig sted kalles ildebrann eller bare brann. For å minimere skade og oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet finnes det ulike tiltak forbrannvern: Brannvesen, brannalarm, brannslukkingsapparat og brannstige.

Ved en eksplosjon spres ilden raskt.

En eksplosjon kan bli til om ilden brenner tilstrekkelig raskt for å gi opphav til en trykkbølge ved at gassene ekspanderer. For å få prosessen til å gå raskt, det vil si kraftigere eksplosjon, er det viktig å ha rett mengder gasser.

Om det på andre side er kraftig undertrykk ved en rask forbrenning, bygges en implosjon, der omgivelsene suges inn mot sentrum, til sentrum er mettet, hvorpå alt trykkes ut igjen. Eksplosjoner og implosjoner ser derfor like ut.

Ildens historie[rediger | rediger kilde]

Ild har vært brukt i kulturer i minst 790 000 år, og førtidsmennesker har ifølge arkeologiske funn brukt ild så tidlig som for 1,8 millioner år siden. I mange kulturer har ilden symbolisert enten katarsis eller ulykke. Religioner har brukt ild ved offer. Ild var i antikken et av de fire grunnstoffene og et av de fem kinesiske grunnstoffene. Ild er også et symbol for Ahura Mazda innen zoroastrisme. I kristendom nevnes ilden i bilder av skjærsilden og helvete. Det er også et symbol for den hellige ånd.

Ifølge litterære kilder kunne monster fordrives med ild. Derfor ble bål vanlige ved hekseprosessene1600-tallet. Bålet ansås dessuten å kunne avgjøre om noen var en heks: om personen forble uskadd i et bål, må det ligge magi bak.

Tetraederet ble i antikken forbundet med elementet ild.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Fire – bilder, video eller lyd