Koloni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En koloni er et landområde som ligger utenfor moderlandets grenser, som oftest erobret ved makt eller som nybygging på andre øyer. De mest kjente og omfattende eksemplene på kolonier er den europeiske (særlig den britiske og franske) koloniseringen av Amerika, Australia, Afrika og deler av Asia.

De fleste koloniene lå på andre kontinenter eller øyer, men også her finnes det unntak; den russiske koloniseringen av Sibir foregikk over land.

Det er de greske bystatenes kolonisering av nye landområder, slik som vestkysten av Tyrkia, Krimhalvøya, Sicilia og Spania, som er de første kjente koloniseringene. Bakgrunnen for denne koloniseringen var et økende behov for å flytte sitt befolkningoverskudd til nye områder.[1] En lignende årsak lå bak den europeiske utvandringen til Amerika på 1800-tallet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ UIB