Swahili (folk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Swahilis monumentale grav, Tongoni-ruinene, regionen Tanga i Tanzania

Swahili (swahili: WaSwahili, وَسوَحِيلِ) er et folk og en kultur på kysten av Øst-Afrika, hovedsakelig i kystregionene og øyene til Kenya og Tanzania og nord i Mosambik. Swahili-folket omfatter hovedsakelig bantu-, afro-arabiske og komoriske etniske grupper som bor langs Swahili-kysten øst i Afrika, et område som omfatter øygruppen Zanzibar og Tanzanias kyst, øygruppen Komorene, nordlige kystdelene av Kenya, nordlige Mosambik og nordvestlige Madagaskar.[1][2]

De opprinnelige swahili skilte seg fra andre bantu-folk ved å identifisere seg som Waungwana («de siviliserte»). I visse regioner (som Lamuøya utenfor Kenya) er denne differensieringen enda mer stratifisert når det gjelder samfunnsgruppering og dialekt, noe som antyder de historiske prosessene som swahili har smeltet sammen over tid. Nylig strekker imidlertid swahili-identiteten seg til enhver person av afrikansk avstamning som snakker swahili som sitt første språk, er muslim[2] og bor i en by i de viktigste urbane sentrene i det meste av dagens Tanzania og kyst-Kenya, nordlige Mosambik og Komorene, gjennom en prosess med swahilisering.[3][4]

Navnet swahili oppsto som et eksonym for språket avledet fra arabisk: سواحل, romanisert: Sawāhil, bokstavelig betydning «kyster». Swahili-folk snakker swahili. Swahili-folkets endonym for seg selv er Waungwana, som betyr «de siviliserte».[4] Moderne standardisert swahilispråk er avledet fra kiunguja-dialekten på Zanzibar. Som mange andre verdensspråk har swahili lånt et stort antall ord fra fremmedspråk, spesielt administrative termer fra arabisk, men også ord fra portugisisk, hindi og tysk.[5] Andre, eldre dialekter som kimrima og kitumbatu har langt færre arabiske lånord, noe som indikerer språkets grunnleggende vesen er bantu.[5] Kiswahili fungerte som Øst-Afrikakystens lingua franca (fellesspråk) og handelsspråk fra 800-tallet og framover. Zanzibariske handelsfolks intensive press inn i det afrikanske indre fra slutten av 1700-tallet førte til at swahili ble tatt i bruk som et felles språk i store deler av Øst-Afrika. Derfor er kiswahili det mest talte afrikanske språket, brukt av langt flere enn bare waswahiliene selv.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Middleton, John: «Who Are the Swahili People?», The Swahili Coast
  2. ^ a b «The People of the Swahili Coast», National Geographic
  3. ^ King'ei, Kitula (2002): «The Swahilization Of Kenya's Socio-Political Culture», Qucosa.de
  4. ^ a b Spear, Thomas (2000): «Early Swahili History Reconsidered», The International Journal of African Historical Studies. 33 (2): 257–290. doi:10.2307/220649. ISSN 0361-7882.
  5. ^ a b «Swahili Language», Center for International Studies, Ohio University
  6. ^ Horton, Mark; Middleton, Tom (2010): The Swahili: The Social Landscape of a Mercantile Community, Oxford: Blackwell.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]