Andes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flyfoto av Aconcagua.

Andes eller Andesfjellene (spansk: Cordilleras de los Andes) er en uavbrutt fjellkjede langs kontinentets vestkyst fra Karibiske hav i nord til Kapp Horn i sør, nær vestkysten av Sør-Amerika. Fjellkjeden er over 9 000 km lang, det vil si Sør-Amerikas lengste (også verdens lengste) og høyeste fjellkjede, med en gjennomsnittshøyde på ca. 4 000 meter. Største bredden er ved vannskillet mellom elvene Madeira og Pilcomayo, 19° sørlig bredde, og er på 920 km; den minste bredden er i Chile, 47° sørlig bredde, og den er 170 km. Middelbredden er 500 km. Andesfjellene dekker et areal på over 1,8 mill. km². Andes er Sør-Amerikas hovedvannskille med losiden på østsiden av Andes der vi finner Amazonas, og lesiden, eller regnskyggen, på vestsiden av fjellkjeden. Det høyeste fjellet i Andes er Aconcagua, som er 6 962 moh. (denne ble tidligere målt til 6 959 moh.), og som ligger i Argentina.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Cono de Arita, Salta (Argentina).

Geologisk henger Andesfjellene sammen med fjellsystemet i de vestlige delene av Nord-Amerika og er på samme måten som disse foldet i nyere geologisk tid. Fjellmassen er brutt opp ved forkastninger i litosfæreplatene i store blokker og er i dag fjellrekker som stort sett står parallelle med kysten, med høysletter fjellrekkene. Vulkanisme og jordskjelv er vanlig i området da fjellkjeden dannes ved at Nazcaplaten (havbunnsplate) synker ned inn under Sør-Amerikaplaten ved subduksjon. Av de mange vulkanene reknes ca. 60 fortsatt som virksomme, med 25 av disse vulkanene som mest aktive. Fjordene i sør i Chile er gravd ut av store breer under istidene. Fjellkjeden består av foldefjell fra kritt-tertiærtid i tre parallelle kjeder.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Andesfjellene kan deles i tre hoveddeler: de nordlige Andesfjellene, de midterste Andesfjellene og de sørlige Andesfjellene.

  • De nordlige Andesfjellene strekker seg helt opp til det Karibiske hav, og kan igjen deles i tre deler: 1) de peruanske, fra Arequipa til 4° sørlig bredde, som består av tre hovedkjeder med smale høysletter uten vulkaner, 2) de ecuadorianske, fra 4° sørlig bredde til 1° nordlig bredde som danner to kjeder, begge med mange vulkaner og 3) de colombianske, fra 1° til 8° nordlig bredde; de har tre kjeder, som i sør har vulkaner. Isolert fra de øvrige Andesfjellene ligger fjellkjeden Sierra Nevada de Santa Marta, nær Colombias kyst ved det Karibiske hav, som har en maksimal høyde på ca. 5800 meter.
  • De midterste Andesfjellene går fra Aconcagua til Arequipa, og har i nord to hovedkjeder. Mellom disse ligger et av jordas største høyplatåer. Denne delen av Andesfjellene har veldig mange vulkaner, mens den indre og vestlige delen er ørkenaktig, og den østlige delen fra 25° sørlig bredde er skogkledd.
  • De sørlige Andesfjellene går fra Ildlandet (Tierra del Fuego) i Chile, til Aconcagua, og består av to parallelle kjeder. Den vestligste er delt opp i øyer lengst sør, til Chiloé, mens den går langs kysten videre nordover, og skilles fra den østlige kjeden ved den chilenske lengdedalen. Høyden øker fra sør mot nord til Aconcagua.

Høyde[rediger | rediger kilde]

Kamhøyden på fjellkjeden er i enkelte tilfeller mer enn 5 000 moh., og den er sjelden lavere enn 2 000 moh. Topphøyden på fjelltoppene er også forskjellig; den er i både Chile og Peru over 6 500 moh. Snøgrensen ligger i sør 1 500 moh., ved 15° sørlig bredde over 5 000 moh. og under ekvator så høyt som 4 500 – 5 000 moh. Innenfor Valparaíso er det et fjellpass på knapt 4 00 moh. som heter Uspallatapasset, mens i Peru og Bolivia ligger ingen av passene under 4 000 moh. På tross av den store passhøyden er det flere jernbaner som krysser over Andesfjellene. Eksempler er ArequipaPunobanen i Peru ved Titicacasjøen, som har en passhøyde på 4 580 moh.

Høyden til noen høye topper i Andesfjellene:
Aconcagua 6 962 moh. (Denne ble tidligere målt til 6 959 moh.)
Ojos del Salado 6 863 moh.
Huascarán 6 768 moh.
Nevado Sajamo 6 542 moh.
Illimani 6 457 moh.
Chimborazo 6 310 moh.
Cotopaxi 5 897 moh.
Huila 5 750 moh.
Ruiz 5 400 moh.
Pico Bolívar 5 007 moh.

Mineralforekomster[rediger | rediger kilde]

Det er rike kobber- og tinnforekomster i flere områder, og rettighetene til utvinning av disse er i flere land solgt til utenlandske multinasjonale selskaper. Men fjellene danner ofte en barriere for samferdselen generelt og utnyttingen av mineralene spesielt.

Vannskillets betydning[rediger | rediger kilde]

Andesfjellene er Sør-Amerikas viktigste vannskille og deler dermed også Sør-Amerika klimatisk. Det er hovedsakelig fuktig og frodig regnskog på vestsiden og tørt og karrig på østsiden. Plante- og dyrelivet preges i stor grad av forskjellene i nedbørsmengdene.

Befolkning og biologi[rediger | rediger kilde]

Andes har en stor indianerbosetning i 2 000 – 3 000 m høyde. De indianerfolkene som lever der, må tilpasse seg både den tynne luften og temperaturutvekslingen mellom dag og natt. Pattedyrene har ekstra stort lungevolum for å greie seg i den tynne fjellufta. Vi finner flere endemiske dyrearter i Andesfjellene, blant annet chinchillaen som blir holdt som kjæledyr i Norge i dag, og som er en delikatesse i blant annet Peru.