Salomo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Salomo og dronningen av Saba, maleri av Giovanni Demin (1789–1859)

Salomo (hebr. שְׁלֹמֹה Shlomo eller Shelomo, «fred») var ifølge Bibelen sønn av David og hans etterfølger på tronen.

Israels storhetstid var på sitt høyeste under ham, og han huskes for å ha bygget tempelet i Jerusalem. Han sies å ha vært usedvanlig rik og prektig, og landet opplevde utallige velsignelser under hans styre.

Salomo var sønn av David og Batseba og het opprinnelig Jeddidja. Han ble ved sin fødsel utvalgt til å bli den som skulle arve kongetittelen. Han var nokså ung da han ble konge. Det fortelles at han i en drøm fikk høre at han kunne be Herren om noe, og han bad da om visdom. Derfor ble han en usedvanlig vis konge.

Han holdt på med å bygge tempelet og andre bygninger i syv år. Han gjorde også mye for administrasjonen i riket. Det var hovedsakelig fred i riket i hans regjeringstid. Mot slutten av sin regjeringstid sies det imidlertid at han begynte å oppføre seg dårlig fordi han var blitt påvirket av noen av sine hustruer som tjente andre guder. Det førte til oppstander i riket. En natt kom en engel til Salomo, og sa han hadde handlet galt. Av den grunn skulle riket bli splittet. Men av hensyn til løftet som ble gitt til hans far David, skulle han få beholde riket til sin død.

Etter hans død ble Israel delt i to riker. Salomos sønn var Rehabeam (1. Krønikebok 3: 10), men like etter hans tronbestigelse fulgte ti stammer Jeroboam og gjorde ham til konge. Derfor ble landet delt i tistammeriket i nord og tostammeriket i sør, hvor Rehabeam beholdt makten kun over Juda og Benjamin.

Salomo regnes i jødisk og kristen tradisjon som forfatter av de fleste Ordspråkene, av hele Forkynneren og Høysangen, og noen av Salmene.

Salomo er også nevnt i Koranen hvor han blir regnet blant profetene.

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til



Forgjenger:
 David 
Konger av Israel
Etterfølger:
 Riket delt