Induskulturen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Induskulturen er en av verdens eldste kulturer. Den omfatter den tidlige sivilisasjonen som fantes i områdene rundt elven Indus, i det nåværende Pakistan. Den spiller dermed en viktig rolle i den tidlige historie i India. Den dateres til før 3000 fvt.

[rediger] Utgravninger

Bad fra Mohenjo-Daro, Pakistan

Induskulturen var så å si ukjent før utgravningene som ble foretatt i 1920-årene ved Harappa og Mohenjo-Daro. Arkeologiske utgravninger har avdekket mange interessante detaljer. I Mohenjo Daro har man gravd seg dypt ned gjennom sju lag av bebyggelse. Blant annet har man avdekket et stort offentlig bad som trolig har hatt seremoniell betydning. Bebyggelsen hadde et kloakkanlegg og offentlige brønner. Man har også funnet mange vakkert utførte kunstgjenstander. Flere gjenstander fra Induskulturen har blitt funnet i Sumer, hvilket viser at det har vært kontakt mellom disse områdene.

[rediger] Språk

Man har ofte gjettet på at folket snakket et dravidisk språk. Man går ut i fra at kulturen hadde sin storhetstid før folk som talte indoeuropeiske språk innvandret. Deres eget skriftspråk er kjent fra flere innskrifter. Steinseglene fra indus-kulturen skriver seg fra omkring 2000 f.Kr. Det har vært gjort forskjelllige forsøk på å tyde skriften, men så langt uten noe nevneverdig resultat.

[rediger] Livet i Indusdalen

Sivilisasjonen vokste frem i den brede Indusdalen som i dag dekker områder av Pakistan og India. Denne sivilisasjonen bestod av byer som kunne måle seg med byene i Mesopotamia og Egypt. Det har senere blitt funnet rester etter velorganiserte bysamfunn med rette gater og underjordiske rørsystemer for vann og kloakk. Siden renselsesritualer alltid har vært viktig i indisk religion og kultur, ble det også bygget flere offentlige bad. Det er derimot ikke funnet noen storslåtte palasser, pyramider eller portretter av de øverste herskerne. Det har blitt anslått at det bodde opp i mot 40 000 mennesker i de to største byene, Harappa og Mohenjo-Daro.

Steinfigur fra Mohenjo-Daro

Lokalbefolkningen i Indusdalen begynte å dyrke hvete og bygg like tidlig som i Mesopotamia og Egypt, og ikke noe annet sted i verden er det funnet eldre spor etter bomullsdyrking. Politiske eller religiøse ledere sørget for å samle overskuddet av mat i felles lagre, for så å dele det ut igjen til andre yrkesgrupper. Det ble produsert store mengder keramikk og bronsegjenstander. Det ble også laget redskaper av metaller, som en større del av befolkningen tok i bruk. Skriftspråket besto av tegn som ble satt sammen til ord, men forskerne har hittil ikke klart å forstå dem.

Det finnes også spor etter omfattende handelsvirksomhet, blant annet med Afghanistan, Persia og Mesopotamia. Mye tyder på at indiske skip allerede på denne tida seilte over Indiahavet og inn i Rødehavet.

[rediger] Sivilisasjonens bortgang

Det er ingen som med sikkerhet vet hvorfor bysamfunnene i Indusdalen gikk til grunne for ca. 3500 år siden. Det kan skyldes avskogning fordi folk brente murstein til husbygging, lange tørkeperioder, jordskjelv, forandringer i elveløpet eller at jorda ble utpint på grunn av overbeiting. På samme tid fant også en innvandring fra nordvest sted, av nomadefolk med hester og bedre våpen.

[rediger] Kunst og kultur

Flere bilder man har funnet viser en slags fruktbarhetsgud som sitter i en stilling som ligner på yoga-stillingen som guden Shiva ofte avbildes med. Man har også funnet noe som ligner på det som i dag kalles yoni-linga, en fremstilling av det mannlige og kvinnelige kjønnsorgan som brukes i ritualer. Hakekorset var dessuten et symbol som ble brukt. Derfor tror man at flere skikker i hinduismen har sitt opphav tilbake til Induskulturen.