Global oppvarming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Global oppvarming er betegnelsen på økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen som er registrert i løpet av 1900-tallet. Den rådende oppfatning blant klimaforskere er at oppvarmingen er menneskeskapt, der stadig økende utslipp av industrielle klimagasser som CO2 gjør at mindre av tilført strålingsvarme til jorden igjen unnslipper atmosfæren [1].

Selv om det har vært en netto oppvarming i denne perioden, har det også vært noen tiår med dominerende nedkjøling, mellom 1940 og 1975. Det er oppvarmingen etter 1975 og frem til tusenårskiftet som har skapt bekymring.

Det finnes forskere som mener media har «foredlet» bekymringen og bidratt til et tvilsomt fundert klimahysteri.[2] Enkelte mener også at den globale temperaturen vil falle de neste 30 årene.[3]

Innhold

[rediger] Dokumentasjon

Figur 1: Endringen av den globale gjennomsnittstemperaturen siden 1900. Den grå stripen er 95 %-konfidensintervallene for de 50 årene før og inklusive hvert år. Temperaturøkningen er mest iøynefallende på 1930/40-tallet og i perioden fra 1980 til i dag: Mange verdier ligger utenfor konfidensintervallene. Man ser også at variabiliteten i klimaet har økt: Konfidensintervallene har blitt videre.
Figur 2: Endringen av CO2-konsentrasjonen (blå linje) og den globale temperaturen (rød linje) siden år 1000. Økningene i begge parametrene siden ca. 1800 er raskere enn noen gang de siste 1000 år.
Figur 3: Variasjoner i CO2-konsentrasjonen (tidsaksen i tusen år før nåtid). De menneskelige utslippene førte til en økning (rød del av kurven) som er uten sidestykke i hvert fall gjennom de siste 417 000 år.

Det er ikke omstridt at det har vært en global oppvarming, heller ikke at menneskelige utslipp har bidratt til denne globale oppvarmingen. Det er imidlertid omstridt hvor stor del av oppvarmingen som skyldes menneskelig aktivitet. Her spenner påstandene fra en vesentlig del til en ubetydelig del.

Den globale oppvarmingen er i dag godt dokumentert, spesielt gjennom arbeidet koordinert av FNs klimapanel. Det er også estimert fra målinger hvordan den globale temperaturen og CO2-konsentrasjonen har variert langt tilbake i tid. Kjerner av is fra isbreer, Arktis og Antarktis viser endring i sammensetningen til luft og vann gjennom jordhistorien. Mengden av CO2 og studier av isotoper indikerer mengden av forurensning. Disse dataene kan sammenholdes med pollen og sporer fra kjerneboring i myr.

Gjennomsnittlig temperaturøkning for den nordlige halvkule de siste 70 år er på nivå med den raskeste estimerte økningen som har vært de siste 1000 år.[4]

[rediger] Forklaring

Å forklare temperaturøkningen, er noe annet enn å dokumentere den. At CO2 er en drivhusgass, har man visst i snart 150 år.[5] Også at menneskelige CO2-utslipp vil føre til en oppvarming, har man hatt kjennskap til minst siden 1938.[6] Per i dag har man godt empirisk belegg for økningen i atmosfærens CO2-konsentrasjon[7]. Det er også gjort beregninger av sammenhengen mellom konsentrasjonsøkningen og økt midlere netto innstråling mot jordoverflaten. Denne er estimert til 2,32 W/m2 samlet for alle klimagasser.[8] (jf. fig. 2).

Det er med dette ikke sagt at det ikke også fins andre faktorer som kan medvirke til den temperaturøkningen vi er vitner til. Tvert imot inkluderer samtlige klimamodeller også naturlige faktorer, for å gi best mulige prediksjoner.[9] FNs klimapanel samt de aller fleste klimatologer er imidlertid enige om at menneskets bidrag til den globale oppvarmingen er alvorlig og bør begrenses.[10] Betydningen av menneskelige utslipp blir ikke minst tydelig av figur 3 som viser at den menneskeskapte økningen i CO2 har gitt et nivå som er minst 20 % høyere enn estimatene for de siste 417 000 år,[11] et minimumsanslag som av nyere forskning har blitt økt til 650 000 år.[12]

[rediger] Konsekvenser

Om den globale oppvarmingen fortsetter, slik FNs klimapanel prognostiserer, vil dette påvirke klimaet på mange ulike måter. [13] Selv om jordens gjennomsnittstemperatur øker, vil det regionalt og lokalt være store forskjeller. Oppvarmingen forventes f.eks. å være størst i arktiske områder.[14] Andre steder kan klimaendringene som følger med den globale oppvarmingen føre til reduserte temperaturer.[15]

Beregninger indikerer at ørkenspredningen tiltar,[16] mens arealet med permafrost blir sterkt redusert.[17] Arealet som står til rådighet for jordbruk forventes å avta.[18] Klimasonene kan sies å forskyves mot polene[19] da områdene med tropisk regnklima og områder med ørkenklima beregnes å øke i utbredelse, mens boreale områder (skog-snø klima) og polare områder blir sammenpresset og mindre i utstrekning. Dessuten er ikke jordsmonnet i områder som nylig har blitt varmere, like fruktbar som jordsmonn i områder som har hatt temperert klima i lang tid.[20]

En annen konsekvens av temperaturøkningen er at havnivået har begynt å stige. Et estimat angir 1,8 mm/år.[21] Og at dette vil fortsette.[22] Dette kommer både av at vann utvider seg når det blir varmere, og av at deler av den landbaserte polisen smelter av.[23] Havstigningen alene vil berøre millioner av mennesker som lever på øystater og i lave landområder.[24]

I tillegg hevder mange klimaforskere at global oppvarming gir mer variabelt og mer ekstremt vær.[25] Ideen er at et økende termisk energiinnhold i atmosfæren gir sterkere vind og økende stormhyppighet.[26] Nedbøren vil øke globalt sett, også dette fordi varmere luft kan ta opp større mengder vann.[27] Økende vindstyrke og nedbørsmengde vil i sin tur også øke antallet «natur»katastrofer som ras og oversvømmelser.[28]

[rediger] Skepsis

Utdypende artikkel: Klimaskepsis

I noen fagmiljøer, både innenfor og utenfor klimatologien, blir sammenhengen mellom den globale oppvarmingen og menneskelig aktivitet tilbakevist eller avdramatisert. Andre synspunkter er at den registrerte temperaturøkningen kommer av at klimaet var spesielt kaldt i slutten av middelalderen, og at temperaturøkningen naturlig vil stagnere.

En mellomgruppe anser at det er en sammenheng mellom den globale oppvarmingen og menneskelige klimagassutslipp, men mener at effektene av mange av de konkrete klimapolitiske tiltakene som har blitt foreslått ikke vil stå i forhold til kostnadene, og at andre gode formål blir skadelidende.

Enkelte politiske grupperinger og deler av befolkningen i mange land, spesielt i USA, støtter mange av disse synspunktene. Dette kan være motivert av at det er lite populært å ta innover seg implikasjonene av en slik mulig sammenheng, dvs. drastiske reduksjoner av petroleumsbaserte CO2-utslipp, både i forhold til hva dette kan innebære for økonomien i eget land og for utviklingen i fattige land.

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ IPCC (red., 2007) Climate Change 2007: Synthesis Report – uten stedsangivelse.
  2. ^ Morten Jødal, biolog (2009): «Klima: Alt skal gå galt» – Forskning.no.
  3. ^ Asmunn Moene (2008): «Globalt temperaturfall i de neste 30 år?» – Forskning.no.
  4. ^ Salinger, M.J. (2005): «Climate variability and change: past, present and future – an overview» – Climatic Change, bind 70, s. 9–29.
  5. ^ Tyndall, J. (1862): «On the absorption and radiation of heat by gases and vapours, and on the physical connexion of radiation, absorption, and conduction» – Proceedings of the Royal Society of London, bind 11, s. 100–104.
  6. ^ Callendar, G.S. (1938): «The artificial production of carbon dioxide and its influence on temperature» – Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society, bind 64, s. 223–240.
  7. ^ Tans, P. (2007). Trends in Atmospheric Carbon Dioxide. U.S. Dept. of Commerce, National Oceanic and Atmospheric Administration, Earth System Research Laboratory. Besøkt 10.4.2007.
  8. ^ Jain, A.K., m.fl. (2000): «Radiative forcings and global warming potentials of 39 greenhouse gases» – Journal of Geophysical Research, D, Atmospheres, bind 105, s. 20773–20790.
  9. ^ Barnett, T., m.fl. (2005): «Detecting and attributing external influences on the climate system: a review of recent advances» – Journal of Climate, bind 18, s. 1291–1314.
  10. ^ IPCC (red., 2007) Climate Change 2007: Synthesis Report – Cambridge University Press.
  11. ^ Petit, J.R., m.fl. (1999): «Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica» – Nature, bind 399, s. 429–436.
  12. ^ Siegenthaler, U., m.fl. (2005): «Stable carbon cycle–climate relationship during the late Pleistocene» – Science, bind 310, s. 1313–1317.
  13. ^ Schlesinger, M.E., og Jiang X.J. (1991): «Revised projection of future greenhouse warming» – Nature, bind 350, s. 219–221.
  14. ^ Kaplan, J.O., og New, M. (2006): «Arctic climate change with a 2 °C global warming: timing, climate patterns and vegetation change» – Climatic Change, bind 79, s. 213–241.
  15. ^ Kim D.-H. m.fl. (2006): «Regional cooling in the South Pacific sector of the Southern Ocean due to global warming» – Geophysical Research Letters, bind 32, nr. L19607.
  16. ^ Held, I.M., m.fl. (2005): «Simulation of Sahel drought in the 20th and 21st centuries» – Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, bind 102, s. 17891–17896.
  17. ^ Anisimov, O., og Reneva, S. (2006): «Permafrost and changing climate: the Russian perspective» – Ambio, bind 35, s. 169–175 [doi:10.1579/0044-7447(2006)35[169:PACCTR]2.0.CO;2].
  18. ^ Orr, D.W. (1993): «Agriculture and global warming» – Agriculture, Ecosystems and Environment, bind 46, s. 81–88.
  19. ^ Kalvova, J., m.fl. (2003): «Köppen climate types in observed and simulated climates» – Studia geophysica et geodaetica, bind 47, s. 185–202.
  20. ^ Schulz, J. (1995) Die Ökozonen der Erde. Die ökologische Gliederung der Geosphäre, 2. utg. – Ulmer, Stuttgart.
  21. ^ Douglas, B.C (1997): «Global sea rise: a redetermination» – Surveys in Geophysics, bind 18, s. 279–292.
  22. ^ Meehl, G.A., m.fl. (2005): «How much more global warming and sea level rise?» – Science, bind 307, s. 1769–1772.
  23. ^ Miller, L., og Douglas, B.C. (2006): «On the rate and causes of twentieth century sea-level rise» – Philosophical Transactions of the Royal Society, Mathematical, Physical and Engineering Sciences, bind 364, s. 805–820.
  24. ^ Small, C., og Nicholls, R.J. (2003): «A global analysis of human settlement in coastal zones» – Journal of Coastal Research, bind 19, s. 584–599.
  25. ^ Easterling, D.R., m.fl. (2000): «Climate extremes: observations, modeling, and impacts» – Science, bind 289, s. 2068–2074.
  26. ^ Webster, P.J., m.fl. (2005): «Changes in tropical cyclone number, duration, and intensity in a warming environment» – Science, bind 309, s. 1844–1846.
  27. ^ Douville, H., m.fl. (2002): «Sensitivity of the hydrological cycle to increasing amounts of greenhouse gases and aerosols» – Climate Dynamics, bind 20, s. 45–68.
  28. ^ Kleinen, T., og Petschel-Held, G. (2007): «Integrated assessment of changes in flooding probabilities due to climate change» – Climatic Change, bind 81, s. 283–312.

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Global_oppvarming»