Global oppvarming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Global oppvarming er et begrep knyttet til økningen av den gjennomsnittlige luft- og havtemperaturen på globalt nivå fra midten av 1900-tallet og den forventede fortsettelsen av denne økningen. Det er overveiende oppslutning blant klimaforskere om at menneskelig aktivitet er en av hovedårsakene til denne oppvarmingen.[1][2][3]

Den globale lufttemperaturen ved klodens overflate økte med 0,74 ± 0,18 °C fra begynnelsen til slutten av 1900-tallet, noe som faller sammen med (er positivt korrelert til) et stigende nivå av karbondioksid (CO2) i atmosfæren. FNs klimapanel fastslår i sin fjerde hovedrapport fra 2007 at det er meget sannsynlig (det vil si med 90 prosent sannsynlighet eller mer) at det meste av den observerte temperaturøkningen etter ca. 1950 skyldes økt konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren på grunn av menneskelig aktivitet som bruk av fossilt brensel og industriell avskoging. Klimapanelet sier også at naturlige variasjoner i solinnstråling og vulkanaktivitet samtidig har gitt en svak avkjølende effekt i enkelte perioder.

Klimapanelets fjerde rapport oppsummerer også tilgjengelige klimamodellers framtidsprojeksjoner, og fastslår at det er sannsynlig (det vil si med mer enn 66 prosent sannsynlighet) at den globale temperaturen vil øke med mellom 1,1 og 6,4 °C i løpet av 2000-tallet. Variasjonen skyldes at modellene opererer med ulike estimater av framtidige drivhusgassutslipp, av fremtidig befolkningsmønster og forbruk og av klimaets følsomhet for endringer i utslippene; der sistnevnte er gjenstand for debatt blant klimaforskere. De fleste studiene går fram til 2100 (eller kortere). Det forventes imidlertid at temperaturen vil fortsette å øke også etter dette, selv om det skulle lykkes å stoppe utslippene helt. Dette skyldes at karbondioksid har lang levetid i atmosfæren og at verdenshavene har stor varmekapasitet.

Økning i den globale temperaturen vil ha en rekke konsekvenser, blant annet høyere havnivå og endringer i klodens nedbørmønster, herunder trolig utvidete områder med subtropisk ørken. Oppvarmingen forventes å være størst i Arktis, noe som vil gi reduksjon i sjøis, breis og permafrost. Oppvarmingen forventes også å føre til utrydding av arter som er sårbare for klimaendringer, samt endringer i avlingsstørrelse; noe som igjen vil påvirke matvarepriser og tilgangen på mat.

Lokalt og regionalt vil den klimatiske effekten (og dermed øvrige følger) av den globale oppvarmingen kunne variere sterkt. Det finnes foreløpig relativt få nedskaleringsanalyser, og de som finnes, har større usikkerheter enn det vi finner i det overordnete bildet.

Selv om det er stor enighet blant klimaforskere om eksistensen av global oppvarming og årsakene til den, er det i en del andre kretser, først og fremst i politiske og økonomiske, men også i sjeldne tilfeller i enkelte vitenskapelige kretser, reist tvil om dette forholdet. Det foregår også en stor debatt om hvilke politiske konsekvenser som bør følge av de dramatiske framtidsutsiktene. Innen FN-systemet skjer dette gjennom en serie klimakonferanser, som blant annet har ført til Kyoto-protokollen om reduserte utslipp av drivhusgasser.

Figur 1: Målinger fra Mauna Loa-observatoriet. Økningen i CO2-konsentrasjonen gjennom de siste 50 år.

Dokumentasjon[rediger | rediger kilde]

Figur 2: Den globale temperaturen gjennom de siste 2000 år. Diverse rekonstruksjoner av den globale temperaturen gjennom de siste 2000 år. Den svarte linjen er den instrumentale temperaturmålingen.
Figur 3: Endringen av den globale gjennomsnittstemperaturen siden 1900. Den grå stripen er 95 %-konfidensintervallene for de 50 årene før og inklusive hvert år. Temperaturøkningen er mest iøynefallende på 1930/40-tallet og i perioden fra 1980 til i dag: Mange verdier ligger utenfor konfidensintervallene. Man ser også at variabiliteten i klimaet har økt: Konfidensintervallene har blitt videre.

Klimaforskere har fremlagt dokumentasjon på at det foregår en global oppvarming, og at menneskelige utslipp bidrar til denne oppvarmingen.[4][5] Likeledes er det gjennom arbeidet koordinert av FNs klimapanel fremlagt dokumentasjon om en global oppvarming.[6][7] Det er estimert fra målinger hvordan den globale temperaturen og CO2-konsentrasjonen har variert langt tilbake i tid. Kjerner av is fra isbreer, Arktis og Antarktis viser endring i sammensetningen til luft og vann gjennom jordhistorien. Mengden av CO2 og studier av isotoper indikerer mengden av forurensning. Disse dataene kan sammenholdes med pollen og sporer fra kjerneboring i myr. Man har også studert den utgående langbølgede strålingen fra Jorden, og observert at mindre stråling slipper ut ved de bølgelengdene hvor CO2 absorberer strålingen.

Gjennomsnittlig temperaturøkning for den nordlige halvkule de siste 70 år er på nivå med den raskeste estimerte økningen som har vært de siste 1000 år.[8]

Forklaring[rediger | rediger kilde]

Å forklare temperaturøkningen, er noe annet enn å dokumentere den. At CO2 er en drivhusgass, har man visst i snart 150 år.[9] At menneskelige CO2-utslipp vil føre til en oppvarming, har man hatt kjennskap til minst siden 1938.[10] Per i dag har man godt empirisk belegg for økningen i atmosfærens CO2-konsentrasjon.[11] Det er også gjort beregninger av sammenhengen mellom konsentrasjonsøkningen og økt midlere netto innstråling mot jordoverflaten. Denne er estimert til 2,32 W/m² samlet for alle klimagasser.[12]

I tillegg til menneskeskapte endringer kan også naturlige fenomener medvirke til temperaturendringer, inklusive den temperaturøkningen vi er vitne til. Samtlige klimamodeller inkluderer slike naturlige faktorer, for å gi best mulige prediksjoner.[13] FNs klimapanel samt de aller fleste klimatologer er imidlertid enige om at menneskets bidrag til den globale oppvarmingen er alvorlig og bør begrenses.[14] Betydningen av menneskelige utslipp blir ikke minst tydelig av figur 4 som viser at den menneskeskapte økningen i CO2 har brakt denne konsentrasjonen til et nivå som er minst 20 prosent høyere enn estimatene for de siste 417 000 år,[15] et minimumsanslag som av nyere forskning har blitt økt til 650 000 år.[16]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Hvis den globale oppvarmingen fortsetter, slik klimaforskerne prognostiserer, vil dette påvirke klimaet på mange ulike måter.[17] Selv om Jordens gjennomsnittstemperatur øker, vil det regionalt og lokalt være store forskjeller. Oppvarmingen forventes f.eks. å være størst i arktiske områder.[18] I Sibir er store mengder CO2, metan og andre klimagasser lagret i permafrosten, og forskere har i omlag ti år fryktet at en generell temperaturøkning skal gi avsmelting av permafrosten slik at store mengder klimagasser siver ut i luften og opp i atmosfæren.[19][20] Høsten 2008 ble det fastslått at unormalt store konsentrasjoner av drivhusgassen metan siver ut fra undervannsbeholdninger via havet i Øst-Sibir.[21] Andre steder kan klimaendringene som følger med den globale oppvarmingen føre til reduserte temperaturer.[22]

Beregninger indikerer at ørkenspredningen tiltar,[23] mens arealet med permafrost blir sterkt redusert.[24] Arealet som står til rådighet for jordbruk forventes å avta.[25] Klimasonene kan sies å forskyves mot polene[26] da områdene med tropisk regnklima og områder med ørkenklima beregnes å øke i utbredelse, mens boreale områder (skog-snø klima) og polare områder blir sammenpresset og mindre i utstrekning. Dessuten er ikke jordsmonnet i områder som nylig har blitt varmere, like fruktbar som jordsmonn i områder som har hatt temperert klima i lang tid.[27]

En annen konsekvens av temperaturøkningen er at havnivået har begynt å stige. Et estimat angir 1,8 mm/år.[28] Og at dette vil fortsette.[29] Dette kommer både av at vann utvider seg når det blir varmere, og av at deler av den landbaserte polisen smelter av.[30] Havstigningen alene vil berøre millioner av mennesker som lever på øystater og i lave landområder.[31]

I tillegg hevder mange klimaforskere at global oppvarming gir mer variabelt og mer ekstremt vær.[32] Ideen er at et økende termisk energiinnhold i atmosfæren gir sterkere vind og økende stormhyppighet.[33] Nedbøren vil øke globalt sett, også dette fordi varmere luft kan ta opp større mengder vann.[34] Økende vindstyrke og nedbørsmengde vil i sin tur også øke antallet «natur»katastrofer som ras og oversvømmelser.[35]

Klimamodeller[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Klimamodell

De viktigste verktøyene for å beregne det fremtidige klimaet er ved bruk av matematiske modeller basert på fysiske prinsipper inkludert væskedynamikk, termodynamikk og strålingspådriv. Selv om klimaforskerne prøver å inkludere så mange faktorer som mulig, så er det ikke til å komme unna at forenklinger av systemet må gjennomføres. Dette er på grunn av begrensninger i regnekapasiteten i superdatamaskinene som skal kjøre modellene og begrensninger i kunnskapen om Jordens klimasystem. Alle moderne klimamodeller er egentlig mange mindre modeller for ulike deler av Jorden satt sammen i en stor modell. Disse inkluderer en atmosfærisk modell for luftstrømmer, temperatur, skyer og andre atmosfæriske egenskaper; en havmodell som beregner temperatur, saltkonsentrasjon og havstrømmer; modeller for isdekket på land og på havet; en modell for overføring av varme og fuktighet fra jord og vegetasjon til atmosfæren. Noen modeller inkluderer også behandling av kjemiske og biologiske prosesser.[36] Oppvarming som følge av en økning i klimagasser er ikke en forutsetning for modellene; det er heller et resultat fra samspillet mellom klimagasser, strålingspådrivet og andre fysiske egenskaper.[37] Selv om mye av variasjonen i resultatet av modellkjøringene er avhengig av at man bruker klimagassene som en parameter, så varierer temperatureffekten av konsentrasjonen til en spesifikk klimagass med hvilken modell som blir brukt. Representasjonen av skyer er en av hovedårsakene til usikkerhet i nåtidens modeller.[38]

Globale beregninger fra klimamodeller bruker som oftest estimater av klimagassutslipp fra FNs klimapanel. I tillegg til menneskeskapte utslipp, så inkluderer noen modeller simuleringer av karbonsyklusen; dette viser generelt en positiv tilbakekobling, men denne responsen er usikker. Noen studier som fokuserer på observasjoner viser også en positiv tilbakekobling.[39][40][41] Tar man i betraktning usikkerheter i blant annet fremtidige konsentrasjoner av klimagasser, så regner FNs klimapanel med en oppvarming som ligger i området fra 1,1 °C til 6,4 °C ved utgangen av dette århundret.

Modeller blir også brukt for å undersøke årsakene til nylige klimaendringer ved å sammenligne observerte endringer med de som modellene forutså ut fra diverse naturlige og menneskeskapte årsaker. Selv om disse modellene ikke forbinder oppvarmingen fra 1910 til 1945 utvetydig til enten naturlige eller menneskeskapte årsaker, så indikerer de at oppvarmingen siden 1970 er dominert av menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Den fysiske realismen i modellene blir testet ved å undersøke deres evne til å simulere nåværende eller tidligere klimaforhold.[42] Nåværende klimamodeller produserer en god tilnærming til globale temperaturendringer gjennom de siste 100 år, men de simulerer ikke alle aspekter ved klimaet. Ikke alle effekter av den globale oppvarmingen er nøyaktig beregnet av klimamodellene. For eksempel, så har nedgangen i isdekket i Arktis vært raskere enn det som ble forutsatt.

Skepsis[rediger | rediger kilde]

Ambox rewrite.svgKritikk: Det har blitt foreslått at informasjonen i denne artikkelens «kritikk»- eller «kontroverser»-avsnitt blir flettet inn andre avsnitt slik at man får en mer objektiv fremstilling av temaet. (Diskuter)
Ambox rewrite.svgOpprydning: Denne seksjonen trenger en opprydning for å møte Wikipedias kvalitetskrav. Mangler som er blitt anført: God tekstflyt mangler
Utdypende artikkel: Klimaskepsis
Figur 4: Variasjoner i CO2-konsentrasjonen (tidsaksen i tusen år før nåtid). De menneskelige utslippene førte til en økning (rød del av kurven) som er uten sidestykke i hvert fall gjennom de siste 417 000 år.
Figur 5: Kalkuleringer av den globale oppvarmingen fra en rekke med klimamodeller, som er basert på et utslippsscenario hvor ingenting blir gjort for å bremse oppvarmingen.
Figur 6: Den geografiske fordelingen av oppvarmingen gjennom 2000-tallet er kalkulert med modellen HadCM3. Figuren er basert på et utslippsscenario hvor ingenting blir gjort for å bremse oppvarmingen.

Noen kretser, ofte utenfor klimatologien, avdramatiserer eller tilbakeviser sammenhengen mellom den globale oppvarmingen og den menneskelige aktiviteten. De fleste moderate klimaskeptikere aksepterer at det er en sammenheng mellom den globale oppvarmingen og menneskelige klimagassutslipp, men mener at effektene av mange av de konkrete klimapolitiske tiltakene som har blitt foreslått ikke vil stå i forhold til kostnadene, og at andre gode formål blir skadelidende. Den samme gruppen mener at utslippsreduksjoner i størrelsesorden 80 prosent innen 2050 vil være urealistisk å oppnå, all den tid FN legger til grunn at 18 prosent av de globale utslippene stammer fra landbruket.[43] En påstand er at den registrerte temperaturøkningen kommer av at klimaet var spesielt kaldt i slutten av middelalderen da den lille istiden slo inn, og at senere temperaturøkninger representerer en normalisering i forhold til denne istiden. Andre påstander går på at effekten av CO2 er begrenset, og at det ikke er noen sterk positiv og monoton sammenheng mellom CO2 og de historiske temperaturerene. Dette har klimaskeptikere begrunnet med at rekonstruksjoner fra istapper viser en 800 års forsinkelse i korrelasjonen mellom økt temperatur og økt CO2-nivå.[44] Videre har man hatt perioder hvor CO2-nivået har økt, mens den globale middeltemperaturen har falt, noe som klimaskeptikerne hevder svekker den kausale sammenhengen.[45] I det anerkjente tidsskriftet NewScientist tilbakevises imidlertid disse påstandene [46][47][48] som endel av de mange mytene[49] som har oppstått i klimadebatten.

I kontrast til påstanden om konsensus, finner vi en lang liste av klimaforskere og andre forskere som har publisert arbeider som avviker helt eller delvis fra IPCCs antagelser om klima. Prominente klimaskeptikere inkluderer Syun-Ichi Akasofu, Claude Allègre, John Christy[50], Petr Chylek, William M. Gray[51], Craig D. Idso, Patrick Michaels, William Kininmonth, Richard Lindzen[52][53][54], Tad Murty, Garth Paltridge[55], Tim Patterson[56][57], Fred Singer[58][59][60], Roy Spencer[61], Hendrik Tennekes m.fl.

Flere forskere, deriblant Heinz Hug, Jack Barrett og David Bellamy har målt effekten av CO2 ved infrarød spektroskopi, og deres påstand er at en dobling av CO2-nivået leder til en varmeisolerende effekt på 0,012 grader i en atmosfære med 2,6 prosent vanndamp.[62][63][64] IPCC legger til grunn en varmeisolerende effekt på 125–500 ganger over dette[65], og det er nettopp feedback-mekanismene og effekten av CO2 på klimaet som er stridens kjerne i klimadebatten.[66]

Den sterkeste kritikken retter seg mot Michael Manns rekonstruksjon av historiske temperaturforhold, med bakgrunn i McIntyre og McKitricks undersøkelser. Klimaforskere tilbakeviser imidlertid kritikken av Manns forskningsresultat[67]. Videre kritikk kom fra Richard Linzen og Yong-Sang Choi gjennom deres publikasjon "On the determination of climate feedbacks from ERBE data" fra 2009. Her ble det gjennomført målinger av satellittmålinger av både langbølget og kortbølget stråling til og fra Jorden, kombinert med målinger av havtemperaturene rundt tropene. Deres arbeid gikk på å finne ut hvor sterk klimafølsomheten i forhold til[klargjør] CO2 er. Deres målinger antydet en halv grad stigning av den globale middeltemperaturen ville bli resultatet av en dobling av mengden CO2 i atmosfæren. Dette står i strid med flere studier som foreslår at en dobling av CO2-nivået vil lede til en temperaturøkning på mellom 2 og 4,5 grader.[68]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oreskes, Naomi (December 2004). «BEYOND THE IVORY TOWER: The Scientific Consensus on Climate Change». Science, 306 (5702), s. 1686. doi:10.1126/science.1103618. PMID 15576594. «Such statements suggest that there might be substantive disagreement in the scientific community about the reality of anthropogenic climate change. This is not the case. [...] Politicians, economists, journalists, and others may have the impression of confusion, disagreement, or discord among climate scientists, but that impression is incorrect.» 
  2. ^ «Joint Science Academies' Statement» (PDF). Besøkt 9. august 2010. 
  3. ^ «Understanding and Responding to Climate Change» (PDF). Besøkt 9. august 2010. 
  4. ^ A guide to facts and fictions about climate change (PDF): «Det er en del meningsforskjeller blant forskerne om en del av detaljene i klimaendringene og bidragene til menneskelig aktivitet, som brenning av fossil brensel. [...] Imidlertid, det store flertall av forskerne som arbeider med klimaendringer er enige om hovedpunktene, selv om det er en del usikkerhet i en del enkeltheter, som for eksempel hvordan konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren vil endre seg i framtiden.» Oversettelse ved Wikipedia.
  5. ^ Oreskes, Naomi: The Scientific Consensus on Climate Change, Science 3. desember 2004
  6. ^ yr.no: Langtidsvariasjon av lufttemperatur
  7. ^ (en) Global gjennomsnittstemperatur i ulike høyder som målt fra satellitten NOAA-15
  8. ^ Salinger, M.J. (2005). «Climate variability and change: past, present and future – an overview». Climatic Change, 70, s. 9–29. doi:10.1007/s10584-005-5936-x. 
  9. ^ Tyndall, J. (1862). «On the absorption and radiation of heat by gases and vapours, and on the physical connexion of radiation, absorption, and conduction». Proceedings of the Royal Society of London, 11, s. 100–104. 
  10. ^ Callendar, G.S. (1938). «The artificial production of carbon dioxide and its influence on temperature». Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society, 64, s. 223–240. 
  11. ^ Tans, P. (2007). «Trends in Atmospheric Carbon Dioxide». U.S. Dept. of Commerce, National Oceanic and Atmospheric Administration, Earth System Research Laboratory. Besøkt 10.4.2007. 
  12. ^ Jain, A.K., m.fl. (2000). «Radiative forcings and global warming potentials of 39 greenhouse gases». Journal of Geophysical Research, D, Atmospheres, 105, s. 20773–20790. doi:10.1029/2000JD900241. 
  13. ^ Barnett, T., m.fl. (2005). «Detecting and attributing external influences on the climate system: a review of recent advances». Journal of Climate, 18, s. 1291–1314. doi:10.1175/JCLI3329.1. 
  14. ^ IPCC, red. (2007). Climate Change 2007: Synthesis Report. Cambridge University Press. 
  15. ^ Petit, J.R., m.fl. (1999). «Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica». Nature, 399, s. 429–436. doi:10.1038/20859. 
  16. ^ Siegenthaler, U., m.fl. (2005). «Stable carbon cycle–climate relationship during the late Pleistocene». Science, 310, s. 1313–1317. doi:10.1126/science.1120130. 
  17. ^ Schlesinger, M.E., og Jiang X.J. (1991). «Revised projection of future greenhouse warming». Nature, 350, s. 219–221. doi:10.1038/350219a0. 
  18. ^ Kaplan, J.O., og New, M. (2006). «Arctic climate change with a 2 °C global warming: timing, climate patterns and vegetation change». Climatic Change, 79, s. 213–241. doi:10.1007/s10584-006-9113-7. 
  19. ^ Tundraen har feber, Bergens Tidende 11. august 2007.
  20. ^ Kjetil Isaksen og Johan Ludvig Sollid, Permafrosten tiner, Cicerone nr 4, september 2002 (Cicero).
  21. ^ Metan siver ut fra havbunnen i Sibir, Adresseavisen 12. september 2008.
  22. ^ Kim D.-H. m.fl. (2006). «Regional cooling in the South Pacific sector of the Southern Ocean due to global warming». Geophysical Research Letters, 32 (L19607). doi:10.1029/2005GL023708. 
  23. ^ Held, I.M., m.fl. (2005). «Simulation of Sahel drought in the 20th and 21st centuries». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 102, s. 17891–17896. doi:10.1073/pnas.0509057102. 
  24. ^ Anisimov, O., og Reneva, S. (2006). «Permafrost and changing climate: the Russian perspective». Ambio, 35, s. 169–175.  doi:10.1579/0044-7447(2006)35[169:PACCTR]2.0.CO;2
  25. ^ Orr, D.W. (1993). «Agriculture and global warming». Agriculture, Ecosystems and Environment, 46, s. 81–88. doi:10.1016/0167-8809(93)90015-H. 
  26. ^ Kalvova, J., m.fl. (2003). «Köppen climate types in observed and simulated climates». Studia geophysica et geodaetica, 47, s. 185–202. doi:10.1023/A:1022263908716. 
  27. ^ Schulz, J. (1995). Die Ökozonen der Erde. Die ökologische Gliederung der Geosphäre (2 utg.). Stuttgart: Ulmer. 
  28. ^ Douglas, B.C (1997). «Global sea rise: a redetermination». Surveys in Geophysics, 18, s. 279–292. doi:10.1023/A:1006544227856. 
  29. ^ Meehl, G.A., m.fl. (2005). «How much more global warming and sea level rise?». Science, 307, s. 1769–1772. doi:10.1126/science.1106663. 
  30. ^ Miller, L., og Douglas, B.C. (2006). «On the rate and causes of twentieth century sea-level rise». Philosophical Transactions of the Royal Society, Mathematical, Physical and Engineering Sciences, 364, s. 805–820. doi:10.1098/rsta.2006.1738. 
  31. ^ Small, C., og Nicholls, R.J. (2003). «A global analysis of human settlement in coastal zones». Journal of Coastal Research, 19, s. 584–599. 
  32. ^ Easterling, D.R., m.fl. (2000). «Climate extremes: observations, modeling, and impacts». Science, 289, s. 2068–2074. doi:10.1126/science.289.5487.2068. 
  33. ^ Webster, P.J., m.fl. (2005). «Changes in tropical cyclone number, duration, and intensity in a warming environment». Science, 309, s. 1844–1846. doi:10.1126/science.1116448. 
  34. ^ Douville, H., m.fl. (2002). «Sensitivity of the hydrological cycle to increasing amounts of greenhouse gases and aerosols». Climate Dynamics, 20, s. 45–68. doi:10.1007/s00382-002-0259-3. 
  35. ^ Kleinen, T., og Petschel-Held, G. (2007). «Integrated assessment of changes in flooding probabilities due to climate change». Climatic Change, 81, s. 283–312. doi:10.1007/s10584-006-9159-6. 
  36. ^ http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter7.pdf
  37. ^ http://books.google.com/books?id=sx6DFr8rbpIC&dq
  38. ^ http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/271.htm
  39. ^ http://www.agu.org/pubs/crossref/2006/2005GL025540.shtml
  40. ^ http://www.iop.org/EJ/article/1748-9326/1/1/014001/erl6_1_014001.html
  41. ^ http://www.pik-potsdam.de/~victor/recent/scheffer_etal_T_CO2_GRL_in_press.pdf
  42. ^ http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter8.pdf
  43. ^ http://www.fao.org/newsroom/en/news/2006/1000448/index.html
  44. ^ http://joannenova.com.au/global-warming/ice-core-graph/
  45. ^ http://www.grist.org/article/what-about-mid-century-cooling
  46. ^ http://www.newscientist.com/article/dn11645-climate-myths-we-are-simply-recovering-from-the-little-ice-age.html
  47. ^ http://www.newscientist.com/article/dn11659-climate-myths-ice-cores-show-co2-increases-lag-behind-temperature-rises-disproving-the-link-to-global-warming.html
  48. ^ http://www.newscientist.com/article/dn11640-climate-myths-ice-cores-show-co2-rising-as-temperatures-fell.html
  49. ^ http://www.newscientist.com/article/dn11462-climate-change-a-guide-for-the-perplexed.html
  50. ^ http://online.wsj.com/article/SB119387567378878423.html?mod=opinion_main_commentaries "I'm sure the majority (but not all) of my IPCC colleagues cringe when I say this, but I see neither the developing catastrophe nor the smoking gun proving that human activity is to blame for most of the warming we see. Rather, I see a reliance on climate models (useful but never "proof") and the coincidence that changes in carbon dioxide and global temperatures have loose similarity over time."
  51. ^ http://news.bbc.co.uk/1/hi/in_depth/sci_tech/2000/climate_change/1023334.stm "This small warming is likely a result of the natural alterations in global ocean currents which are driven by ocean salinity variations. Ocean circulation variations are as yet little understood. Human kind has little or nothing to do with the recent temperature changes. We are not that influential."[8] "I am of the opinion that [global warming] is one of the greatest hoaxes ever perpetrated on the American people."
  52. ^ http://www-eaps.mit.edu/faculty/lindzen/OpEds/LindzenWSJ.pdf "We are quite confident (1) that global mean temperature is about 0.5 °C higher than it was a century ago; (2) that atmospheric levels of CO2 have risen over the past two centuries; and (3) that CO2 is a greenhouse gas whose increase is likely to warm the earth (one of many, the most important being water vapor and clouds). But – and I cannot stress this enough – we are not in a position to confidently attribute past climate change to CO2 or to forecast what the climate will be in the future."
  53. ^ Wall Street Journal, 26. juni 2006. "[T]here has been no question whatsoever that CO2 is an infrared absorber (i.e., a greenhouse gas – albeit a minor one), and its increase should theoretically contribute to warming. Indeed, if all else were kept equal, the increase in CO2 should have led to somewhat more warming than has been observed."
  54. ^ http://online.wsj.com/article/SB10001424052748703939404574567423917025400.html
  55. ^ http://books.google.com.au/books?id=FXNzPgAACAAJ&dq=climate+caper&ei=DCDQSuylA5-qkASewLz1DQ "There are good and straightforward scientific reasons to believe that the burning of fossil fuel and consequent increase in atmospheric carbon dioxide will lead to an increase in the average temperature of the world above that which would otherwise be the case. Whether the increase will be large enough to be noticeable is still an unanswered question."
  56. ^ http://www.canadafreepress.com/2006/harris061206.htm "There is no meaningful correlation between CO2 levels and Earth's temperature over this [geologic] time frame. In fact, when CO2 levels were over ten times higher than they are now, about 450 million years ago, the planet was in the depths of the absolute coldest period in the last half billion years. On the basis of this evidence, how could anyone still believe that the recent relatively small increase in CO2 levels would be the major cause of the past century's modest warming?"
  57. ^ http://www.canada.com/nationalpost/financialpost/comment/story.html?id=597d0677-2a05-47b4-b34f-b84068db11f4&p=4
  58. ^ http://www.cbc.ca/fifth/denialmachine/index.html “It’s not automatically true that warming is bad, I happen to believe that warming is good, and so do many economists.”
  59. ^ http://www.csmonitor.com/2005/0422/p08s01-coop.html "The greenhouse effect is real. However, the effect is minute, insignificant, and very difficult to detect."
  60. ^ http://www.ncpa.org/pdfs/st279.pdf
  61. ^ http://epw.senate.gov/public/index.cfm?FuseAction=Files.View&FileStore_id=e12b56cb-4c7b-4c21-bd4a-7afbc4ee72f3 "I predict that in the coming years, there will be a growing realization among the global warming research community that most of the climate change we have observed is natural, and that mankind’s role is relatively minor"
  62. ^ Die Klimakatastrophe – ein spektroskopisches Artefakt?(Engelsk oversettelse av teksten)
  63. ^ "A critical review of the hypothesis that climate change is caused by carbon dioxide" Energy & Environment, årgang 11, utgivelse 6, november 2000, side 631–638.
  64. ^ "On the sensitivity of the atmosphere to the doubling of the carbon dioxide concentration and on water vapour feedback". Energy & Environment, årgang 17, utgivelse 4, juli 2006, side 603–607
  65. ^ http://www.ipcc.ch/ipccreports/ar4-wg1.htm
  66. ^ http://online.wsj.com/article/SB10001424052748703939404574567423917025400.html
  67. ^ http://www.newscientist.com/article/dn11646-climate-myths-the-hockey-stick-graph-has-been-proven-wrong.html
  68. ^ http://www.drroyspencer.com/Lindzen-and-Choi-GRL-2009.pdf

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]