Nilen

Nilen
Topografisk kart over Nilens elveløp og bassenger. Fargen gir høyde over havet, og landegrenser er markert med stiplede, røde linjer.
Lengde		6 800 km
Middelvannføring		2 830 m³/s
Nedbørfelt		3 400 000 km²
Kilde		Kagera gjennom Victoriasjøen, Tanasjøen, m.fl.
Høyde ved kilden		1 134 og 1 788 moh.
Utløp		Middelhavet
Renner gjennom		Nilen:  Egypt  Sudan Kun Den Hvite Nil:  Uganda  Den demokratiske republikken Kongo  Kenya  Tanzania  Rwanda  Burundi Kun Den Blå Nil:  Etiopia
Sideelver		Den Blå Nil, Den Hvite Nil
Nilen på Commons

Nilen (arabisk: النيل) er en elv i Afrika, regnet av mange som verdens lengste elv, og av andre som verdens nest lengste elv etter Amazonas. Fra Victoriasjøens utløp er Nilen 5 760 km, men det er ikke full enighet om hvilke av Victoriasjøens tilløpselver som er lengst, og Nilens fulle lengde har vært oppgitt til mellom 6 300 og 7 200 km – avhengig av hvilket oppslagsverk som konsulteres. En ekspedisjon i 2006 målte Nilens lengde til 6 719 km, basert på det de mente var den lengste tilløpselven, med utspring i fjellene i Rwanda. Nilen flommer ofte over sine bredder i lavlandet, noe som ble utnyttet allerede i oldtidens Egypt. De sådde korn der, og når det regnet ble sidene gjødslet og det vokste raskere en vanlig. Mesteparten av Egypts befolkning, og alle Egypts byer bortsett fra de nær kysten, ligger ved Nilen nord for Aswan, og nesten alle kulturelle og historiske områder fra oldtidens Egypt ligger ved Nilens elvebredde. Elven Kagera som renner ut i Victoriasjøen i Uganda regnes for å være elvens kilde. Derfra flyter denne mektige elven gjennom Uganda, Sudan og Egypt før den sprer seg i Nildeltaet og munner ut i Middelhavet. På sin ferd nordover rekker elven å motta tilsig fra en rekke bielver, hvorav den viktigste er den såkalte Blå Nil, som har sitt utspring i Etiopia og som forener seg med elvens hovedløp (den Hvite Nil) nær Sudans hovedstad Khartoum. Vannet bruker fire måneder på veien fra kildene i det indre av Afrika til Middelhavet.

Historie

Etymologi

Navnet «Nilen» kommer av det greske ordet Neilos (Νεῖλος), som betyr elvedal. På egyptisk het Nilen iteru, som betyr «mektig elv». På koptisk kommer ordene piaro eller phiaro, som betyr «elva», fra det samme egyptiske navnet fra oldtiden.

Oldtidens Egypt

Nilen har vært livslinjen i egyptisk kultur siden Steinalderen. I en periode 11 000-8 000 f.Kr. var det et nesten fullstendig opphold i bosettingen, på grunn av vanskelige flom- og klimaforhold knyttet til ustabilitet i klimasystemene i det Indiske hav. Denne såkalte «ville» perioden medførte at Egypt ikke gjennomgikk den samme urbaniserings- og jordbruksutvikling som man samtidig så i fruktbare halvmåne. Derimot var fiske og nomadisk fedrift utbredt i Øvre Nilen, dvs lengst sør i dagens Egypt.

Klimaendring eller overbeiting kanskje så tidlig som 8000 f.Kr. førte deretter til at beitemarkene tørket ut og dannet Sahara. Det antas at befolkingen da flyttet til elva, hvor de utviklet et mer sentralisert jordbrukssamfunn. Mesteparten av byene i oldtidens Egypt befant seg i Nildalen nord for Aswan.

Nilen flommet over årlig, og gjorde jorden i nærheten svært fruktbar. I oldtidens Egypt ble vannstanden i Nilen grundig dokumentert, nettopp fordi den dannet grunnlaget for all økonomisk vekst og nedgang i området. Dersom vannstanden økte, kunne faraoen kreve høy skatt, og omvendt.

Religionen ble også påvirket av Nilen, og man trodde at både faraoen og gudene sørget for den årlige flommen. Alle gravstedene fra oldtidens Egypt, blant annet pyramidene, befinner seg på vestsiden av Nilen. Fordi solen går ned i vest, antas det at Nilens vestbredde ble et symbol på livet etter døden.