Genom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Genom er hele den arvemessige informasjonen til en organisme som er kodet inn i organismens DNA, eller hos noen virus, i deres RNA. Dette omfatter både RNA- og protein-kodende gener og ikke-kodende sekvenser. Hos en art omfatter genomet artens samlede forråd av nedarvede DNA-sekvenser.

Termen er kjent siden 1920-årene, og læren om genomer kalles genombiologi.

Det humane genom består av 23 kromosompar (22 autosomer og kjønnskromosomene X og Y), samt mitokondrielt DNA. Det er et sted mellom 20 000 og 30 000 gener i det humane genom, noe som er omtrent det samme som hos rundormen Caenorhabditis elegans. Til gjengjeld er det mye mindre ikke-kodende DNA hos C. elegans enn i det humane genom, og genom-antallet hos de to artene er henholdsvis ca. 100 300 000 og 3 200 000 000 basepar (100 Mbp og 3,2 Gbp).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

genetikkstubbDenne genetikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.