Lyd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For artikkelen om Libyas valuta, som forkortes LYD, se Libysk dinar

Med lyd menes hurtige endringer av luftens statiske trykk som brer seg som bølger og er en energitransport gjennom luften. Dette registreres av hørselen.

Det finnes to utbredte definisjoner av lyd. Den ene er at lyd er hørselens oppfatning av trykkbølgene, den andre er at lyd er trykkbølgene i seg selv. Dette har bl.a. gitt opphav til kōanet «Hvis et tre faller i skogen og ingen hører det, lager det da en lyd?». Svaret avhenger av hvilken definisjon av lyd man velger å bruke.

Grunnleggende egenskaper[rediger | rediger kilde]

Mennesker kan oppfatte lyd i frekvensområdet ca. 20 Hz til ca. 20 kHz. Luften kan transportere frekvenser lavere enn 20 Hz (kalt infralyd) og høyere enn 20 kHz (kalt ultralyd). Ultralyd kan ha frekvenser langt inn i MHz-området. Forskjellige dyr har forskjellige frekvensgrenser for hørselen.

Lyd forplanter seg med ca. 340 m/s gjennom luften. Hastigheten påvirkes av lufttrykket, temperaturen og til dels av luftfuktigheten. Forskjellige frekvenser har forskjellige bølgelengder, da λ = v/f, hvor v er hastigheten, f frekvensen og λ bølgelengen. I allmennhet er lyd sammensatt av en mengde forskjellige frekvenser med individuelle lydstyrker og som alle kan endre seg over tid. En enkelt lyd kan fremstilles grafisk som et spektrum.

Vitenskap om lyd kalles akustikk. Dette begrepet brukes også om hvordan lyd forplanter seg og reflekteres i forskjellige rom.

Teknisk[rediger | rediger kilde]

Lydstyrken fra en kilde avtar med avstanden fra kilden fordi energien i bølgefronten fordeler seg over en stadig større flate. Lydenergien reduseres proporsjonalt med kvadratet av avstanden. For eksempel reduseres lydenergien ni ganger når avstanden er tre ganger så lang.

Lyd sett som fysiske svingninger i et elastisk medium, altså uavhengig av hørsel, forefinnes også i andre gasser enn luft, i væsker og i faste stoffer. Hver av disse oppviser sin egen lydhastighet og egendempning.

Ultralydapparater brukes for avbilding av blant annet kroppens indre organer og fostere, og er således viktige diagnostiske verktøy. Den samme teknikken brukes med ekkolodd i båter for å måle avstanden til sjøbunnen og for å se fisk.

Lydens bølgenatur tilsier at den kan reflekteres (ekko) og absorberes (akustikkplater). Flere lydsignaler som blandes kan dempes eller økes på grunn av interferens.

Den primære måleenheten for lydstyrken er Pascal, Pa, som også er den generelle måleenheten for alle slags trykk. Lydens styrke kan også uttrykkes som lydstyrkenivå, eller lydnivå, i desibel, dB, relativt til en standardisert referanse, en lydstyrke på 20 μPa. Lydeffektnivå, Lw, fra en lydkilde er definert som: Lw= 10xlog (W/W0), der W gir lydeffekt i Pascal (Pa).

Hørsel[rediger | rediger kilde]

Hørbar lyd er svært viktig for mennesket som for flere dyr. Den utgjør den aller viktigste kommunikasjonskanalen mellom oss mennesker (mellom individer eller fra en taler/sanger til flere tilhørere) i form av tale/sang eller annen stemmebruk. I tillegg informerer den oss om viktige deler av omgivelsene våre. Av den grunn skiller vi mellom svært mange slags lyder som har fått egne navn, som eksempelvis tale, musikk, støy, fuglekvitter, bekkesus, smell, ekko, piping, uling, rentone, during, ungeskrik, torden.

Fordi vi er blitt utstyrt med to ører kan vi oppfatte andre aspekter ved lyden vi hører enn bare innholdet. Den viktigste tilleggsegenskapen er at vi kan lokalisere lydens innfallsretning. Hjernen prosesserer også lyden for å gi oss videre utvidete muligheter. Den viktigste av disse er den såkalte cocktailparty-effekten. Den gjør oss i stand til å følge en selvvalgt, enkelt konversasjon i et rom hvor flere konversasjoner er i gang samtidig. Ved hørselstap på ett øre mister vi denne evnen til å skille konversasjonene fra hverandre.

Fenomenet lyd utnyttes av forskjellige dyrearter på forskjellig vis, utover ren kommunikasjon. Flaggermusen er et kjent eksempel, den bruker lyd som avbildende instrument ved hjelp munnen som kilde for ultralyd og en nøyaktig, hurtig analyse av ekkoet. Lyder er ofte avslørende og fanger interessen for rovdyr som eksempelvis mus blir funnet av katter på grunn av rasling i løv.

Se også[rediger | rediger kilde]

fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.