Rashtrakuta-dynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rashtrakuta-dynastiet

Kart over Rashtrakuta-dynastiet

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Manyakheta
Styreform Monarki
Statsoverhode Konge
Offisielle språk Kannada, sanskrit og mange andre
Statskirke Hinduisme, jainisme og andre.
Eksisterte 753982

Uthugget steinsøyle i Kashivishvanatha-tempelet i Ellora i Maharashtra.

Rashtrakuta-dynastiet (kannada: ರಾಷ್ಟ್ರಕೂಟ; sanskrit: राष्ट्रकूट; Rāṣṭrakūṭa) var et indisk kongedynasti som styrte over store deler av det sørlige, sentrale og nordlige India mellom det sjette og det tiende århundre som en rekke separate men nært beslektede klaner. Den tidligste rashtrakutainskripsjonen er på en kobberplate fra 600-tallet, og beretter at rashtrakutaene styrte fra Manipur i Malwa-regionen i dagens Madhya Pradesh. Andre herskende rashtrakutaklaner fra den samme perioden som blir nevnt i inskripsjoner var kongene av Achalapur, som i dag er i Elichpur i Maharashtra, og herskerne av Kannauj, som i dag ligger i Uttar Pradesh. Det finnes flere uenigheter angående disse tidlige rashtrakutaenes hjemland og språk.

Klanen fra Elichpur var først føydalherrer under Badami-chalukyaene, men under Dantidurgas styre styrtet de den siste Badami-chalukyaherskeren, Kirtivarman II, og grunnla et imperium med Gulbarga i dagens Karnataka som rikets kjerne. Denne klanen overtok i 753 makten i Sør-India, og kom til å bli kjent som Manyakheta-rashtrakutaene etter deres hovedstad. Samtidig vokste makten til Palariket i Bengal og Gurjara-Pratihara i Malwa i østlige og nordvestlige India.

Trimurti, Brahma, Shiva og Vishnu, i ElefantahuleneElefantaøya, nær Mumbai i Maharashtra.
Manyakheta-Rashtrakutaenes konger (753-982)
Dantidurga (735 - 756)
Krishna I (756 - 774)
Govinda II (774 - 780)
Dhruva Dharavarsha (780 - 793)
Govinda III (793 - 814)
Amoghavarsha I (814 - 878)
Krishna II (878 - 914)
Indra III (914 -929)
Amoghavarsha II (929 - 930)
Govinda IV (930 – 936)
Amoghavarsha III (936 – 939)
Krishna III (939 – 967)
Khottiga Amoghavarsha (967 – 972)
Karka II (972 – 973)
Indra IV (973 – 982)
Tailapa II
(Under de vestlige chalukyar)
(973-997)

I perioden mellom det åttende og det tiende århundre utkjempet disse tre rikene en langvarig kamp om kontrollen over de rike Ganga-slettene, og hvert av rikene kontrollerte maktsenteret Kannauj i kortere perioder. I deres storhetstid styrte Manyakheta-rashtrakutaene over et omfattende rike som strakte seg fra landet mellom Ganga og Yamuna i nord til Kanyakumari i sør. For rashtrakutaene var dette en rik periode som inkluderte politisk ekspansjon, oppføring av arkitektoniske bedrifter og skriving av berømte litterære verk. De tidlige rashtrakutakongene var hinduer, mens de senere kongene var sterkt påvirket av jainismen.

Under rashtrakutaenes styre skrev jainistiske matematikere og lærde viktige verker på kannada og sanskrit. Amoghavarsha I, dynastiets mest berømte konge, skrev også det banebrytende kannadaverket Kavirajamarga, som omhandler retorikk, poesi og grammatikk, mens den dravidiske arkitekturen nådde et høydepunkt, hvor en kan se noen av de fineste eksemplene i Kailasanath-tempelet i Ellora, mens andre viktige byggverker er Elefantahulene i dagens Maharashtra, Kashivishvanatha-tempelet og det jainistiske Narayana-tempelet i Pattadakal i dagens Karnataka. Alle disse står i dag oppført på FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kulturs verdensarvsliste.

Commons Commons: Rashtrakuta-dynastiet – bilder, video eller lyd