Nazcakulturen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Førkolumbianske indianerkulturer i Sør-Amerika i sen mellomhorisont.

Nazcakulturen var en søramerikansk indianerkultur som blomstret i perioden ca. 300 f.Kr.–800 e.Kr. i området der Ica- og Nazcaprovinsene i Ica-regionen i Peru ligger i dag. Kulturen har skapt de viden kjente nazcalinjene og imponerende undergrunnsakvedukter som fremdeles er i funksjon. Nær der akveduktene er åpne for turister, finnes et utkikkspunkt der en kan se en bygning som er bygd etter inkaerobringen. På ørkensletten med linjene finnes et seremonielt senter, Cahuachi, der en kan se utover pampasen.

Keramikk[rediger | rediger kilde]

Flerfarget, fiskeformet kunstgjenstand av keramikk fra nazcakulturen.

Territoriet var en ørken som nazcakulturen med hjelp av akveduktteknologien gjorde om til et levedyktig område for jordbruk. Keramikken utgjør nyttegjenstander i vanlig utforming, men også gjenstander utformet som modeller av mytiske eller naturalistiske figurer slik som i bildet til høyre. Generelt har bildene i dekor varierende uttrykk; ett trekk ved mye Nazca-keramikk er at bildene er flerfargede.

Nazcakeramikk deles inn ni faser. Omkring år 200 f.Kr. ved slutten av tørkeperioden i tidlig horisont, startet nazca I. Keramikk fra denne æraen rommer det mytiske fra paracaskulturen, men legger til figurative modeller av ting som frukter, planter, mennesker og dyr. Realismen fikk økende vekt i de kommende faser, II, III og IV, som også omtales som de monumentale faser. Pottemakeri fra disse periodene favner om et uttrykk der hovedtegningene legges på en hvit eller sterkt rød bakgrunnsfarge. Neste fase, nazca V, får bildet av naturalistiske mennesker og overnaturlige vesener. Fase VI og VII legger til militære uttrykk og skjelner mellom vanlige mennesker og den sosiale elite. I disse to fasene ser en også en begynnende påvirkning fra moche. Til slutt, i fase VIII, kommer komplette atskilte figurer og en rikholdig ikonografi som frendeles ingen har dechiffrert.

Inndelingen i faser ble gjort før karbondatering ble oppfunnet. Det skaper noen problemer med datering av faser som nå ser ut til å ha overlappet hverandre. En har regnet nazca IX å slutte omkring år 600, men noen gjenstander i kategorien ble til så sent som i 755, eller senere. Siste fase er egentlig en manifestasjon av warikulturen fra høylandet. Noen arkeologer regner ikke denne som en distinkt fase i nazca og taler heller om åtte faser.

Tekstiler[rediger | rediger kilde]

Kulturen er også kjent for tekstilene den har etterlatt seg. Nazca kom i gang med å benytte ull fra lama og fra alpakka tusen år før kulturene på nordkysten fant å verdsette ull fra kameldyrene En trur at kilden for ull lå i Ayacucho-regionen. Motivene som kom til syne i pottemakarkunsten kom først i tekstilene. Tekstilene fra nazca- og paracaskulturene er blitt vel konservert i det tørre klimaet i området og sammenfatter det meste av hva vi vet om tidlige tekstiler i regionen.

Annen informasjon[rediger | rediger kilde]

Nazcakulturen eksisterte samstundes med mochekulturen i det som i dag er nordre del av Peru.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Michael E. Moseley: The Incas and the Ancestors: The Archaeology of Perú. Revised Edition.
  • Helaine Silverman: Cahuachi in the Ancient Nasca World.

Kilder[rediger | rediger kilde]