Populærkultur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pop- og rockemusikk er kanskje den mest utbredte formen for moderne populærkultur. Bildet viser medlemmer av The Association of Professional Elvis Presley Tribute Artists som forsøker å hylle Elvis Presley ved å imitere ham i en konkurranse i 2005.

Populærkultur er en fellesbetegnelse for kulturelle sjangre, uttrykk og områder som har vid utbredelse og stor popularitet, for eksempel pop- og rockemusikk, kiosklitteratur, ukeblader, tegneserier, film og tv, dataspill og internett. Populærkultur står særlig sterkt blant ungdom.

Ordet «populærkultur» brukes ofte synonymt med begreper som underholdningskultur, massekultur, breddekultur, allmennkultur, mainstreamkultur, vulgærkultur og lavkultur. Begrepet står ofte i kontrast til «seriøs» og smal finkultur eller elitekultur, for eksempel i form av klassisk musikk, abstrakt billedkunst, avantgardisme, modernisme og annen eksperimenterende og mer utfordrende kunst. Grensene mellom den banale vulgærkulturen, det vil si det hverdagslige og folkelige, og den høyverdige elitekulturen er likevel flytende, og de kulturelle uttrykkene går svært ofte over i og låner trekk av hverandre.

Ordet «populær» stammer fra det latinske populus som betyr «folk». Det som er populært, er det som er godt likt av mange, som er vanlig, utbredt og begripelig for folk flest. Det gjelder nettopp populærkulturen.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Populærkultur kjennetegnes av en lett tilgjengelig, gjenkjennelig og forståelig form. Elementene er enkle og følger faste formler og oppskrifter og består ofte av velkjente klisjeer. Innholdet og budskapet skal i første rekke underholde og behage publikum, ikke problematisere og kreve for mye anstrengelse, men være ufarlig humoristisk, passe spennende, overdrevent følelseladd eller bare estetisk tiltalende.

Populærkulturen er oftere styrt av kommersielle krefter som skal tjene penger på kulturen, enten det er reine reklameuttrykk eller for eksempel sjangerfilm og -litteratur som skrekkfilmer, romantiske komedier, dameromaner og krimbøker.

Populækulturen følger populære trender i samtida og har svært ofte tatt nye medier og uttrykk i bruk for å nå massene. Det gjelder blant annet illustrerte ukeblader, tegneserier, film, radio, tv, jazz, pop, rock og internett, medier og sjangre som alle er blitt anklaget for å være ensidig underholdende, fordummende og moralsk skadelig. Dette gjør også populærkulturen mer motepreget enn den tradisjonelle, seriøse kulturen. Samtidig har den frie, uavhengige og utprøvende kunsten fra slutten av 1800-tallet i større grad utfordret og provosert publikum. God og dårlig kvalitet henger altså sjelden sammen med sjanger, form eller popularitet, men blir isteden bestemt av utførelsen og håndverket, av kreativitet, originalitet og evnen til å overraske og berike publikum med nye og sterke opplevelser.

Populærkultur og elitekultur[rediger | rediger kilde]

Hva som regnes som populærkultur, forklares ofte ved hjelp av motsetninger. Et eksempel er film versus teater, hvor teatret ofte blir sett på som «finere» enn masseformen film. Et annet eksempel er klassisk musikk versus popmusikk. De siste åra har det imidlertid skjedd en tilnærming mellom den elitære kulturen for innvidde kjennere og den vulgære, det vil si folkelige, massekulturen. Populærkulturen har derfor fått høyere anseelse og mer oppmerksomhet, også i akademiske miljøer.

Endringene i synet på populærkulturen skyldes blant annet oppmyking av det klassedelte samfunnet der hver samfunnsgruppe kan ha tydelige atskilte kulturuttrykk, og at tradisjonelt lavere samfunnsklasser har fått høyere status. I England har for eksempel overklassen egne moter og vaner som er helt forskjellige fra arbeiderklassens fotball-, pub- og tv-interesser. Samtidig har mainstreamkulturen, altså de kulturelle hovedstrømmene, fått økt utbredelse ved hjelp av moderne og stadig mer effektive massemedier. Populærkulturen har dermed blitt globalisert, det vil si mer internasjonal, ensretta og lik i store deler av verden. Motene og trendene har samtidig skifta, og det som før var populær folkekultur, det være seg folkeviser, Shakespeares dramatikk eller italienske operaer, kan i dag bli sett på som akademisk, gammeldags og museumsaktig finkultur.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Popular culture – bilder, video eller lyd