Nasjonalstat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie. Nasjonalstaten oppstår som idé etter den franske revolusjon, og tankegangen bak denne idéen kan finnes hos den politiske filosofen Montesquieu. Tanken bak nasjonalstaten er at et folk (en nasjon) selv råder for sitt territorium. Dette tar et oppgjør med opplysningstidens dynastiske enevoldsstat, som mer eller mindre var eid av suverenen eller fyrsten. Nasjonalstaten som idé knyttes til folkesuverenitetsprinsippet slik det defineres hos Rousseau. Dermed er det også en nær sammenheng mellom tanken om nasjonalstaten og tanken om demokrati og parlamentarisme. Idealet får også næring fra Herder og hans folkekultur-tanke.

Definere en stat[rediger | rediger kilde]

Nasjon (fra latin Nat|io, -onis, f), byrd, avstamming, personifisert i gudinnen Natio har flere betydninger:

En stat er et område som utgjør en selvstendig politisk enhet, se land, rike og nasjon.

En stat har følgende:

Definisjon av stat[rediger | rediger kilde]

En stat vil si de institusjonene som sikrer at et område blir politisk administrert. Dette innebærer at disse institusjonene må ha monopol på all legitim bruk av vold i et område.

Den stat som er fullt medlem av FN kan i alminnelighet betraktes som en stat.

Den ideelle stat[rediger | rediger kilde]

I idealfallet omfatter nasjonalstatens befolkning at de alle tilhører denne nasjonen. De mest utpregede nasjonalstatene er de når befolkningen hovedsakelig tilhører samme etnisitet. Nasjonalismens mål er å opprette og opprettholde nasjonalstaten.

Selv om denne typen stat har blitt framholdt som idealstaten av statsbyggere de siste hundre år finnes det knapt noen slik ensartet stat. Island kommer inn under definisjonen ettersom landet knapt har noen språklig minoritet. Etter Island regnes ofte Albania og Japan som tilnærmet nasjonalstater, selv om urbefolkningen ainu ennå eksisterer i Japan. Også Somalia kan nevnes, selv om landet ikke har en sentraladministrasjon.

I realiteten består de fleste stater og nasjoner av flere minoriteter med ulike former for etnisitet, språk, kulturelle tradisjoner, selverkjennelse og historie.