Nasjonalstat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie. Nasjonalstaten oppstår som idè etter den franske revolusjon, og tankegangen bak denne idéen kan finnes hos den politiske filosofen Montesquieu (1689-1755). Tanken bak nasjonalstaten er at et folk (en nasjon) selv råder for sitt territorium Dette tar et oppgjør med opplysningstidens dynastiske enevoldsstat, som mer eller mindre var eid av suverenen eller fyrsten. Nasjonalstaten som idé knyttes til folkesuverenitetsprinsippet slik det defineres hos Rousseau. Dermed er det også en nær sammenheng mellom tanken om nasjonalstaten og tanken om demokrati og parlamentarisme. Idealet får også næring fra Herder og hans folkekultur-tanke.
[rediger] Definere en stat
Nasjon (fra latin Nat|io, -onis, f), byrd, avstamming, personifisert i gudinnen Natio har flere betydninger:
- slekt, klasse, kaste, folk eller stamme.
- et folk som er forent og unikt hva angår språk, religion og sosiale tradisjoner. Se også nasjonalisme, nationalstat og etnisitet
- selvstendig politisk enhet, se vidare land, rike, stat og unionsstat.
En stat er et område som utgjør en selvstendig politisk enhet, se land, rike og nasjon.
En stat har følgende:
[rediger] Definisjon av stat
Hva som er en stat eller ikke avgjøres ofte av eksistensen av en erkjennelse av hva som skiller en fra andre stater og mellomstatlige organisasjoner. Forskjellen mellom Norge og Sverige er liten for en utenforstående, men stor nok for nordmenn og svensker.
Den stat som er fullt medlem av FN kan i allminnelighet betraktes som en stat.
[rediger] Den ideelle stat
I idealfallet omfatter nasjonalstatens befolkning at de alle tilhører denne nasjonen. De mest utpregede nasjonalstatene er de når befolkningen hovedsakelig tilhører samme etnisitet. Nasjonalismens mål er å opprette og opprettholde nasjonalstaten.
Selv om denne typen stat har blitt framholdt som idealstaten av statsbyggere de siste hundre år finnes det knapt noen slik ensartet stat. Island kommer inn under definisjonen ettersom landet knapt har noen språklig minoritet. Etter Island regnes ofte Portugal og Japan som tilnærmet nasjonalstater, selv om urbefolkningen ainu ennå eksisterer i Japan. Også Somalia kan nevnes, selv om landet ikke har en sentraladministrasjon.
I realiteten består de fleste stater og nasjoner av flere minoriteter med ulike former for etnisitet, språk, kulturelle tradisjoner, selverkjennelse og historie.
