Fornybar energi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Fornybar energi |
Fornybar energi er et begrep som omfatter energi fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi. Motstykket til fornybar energi er ikke-fornybar energi, som kjennetegnes av begrensede naturressurser som kan utarmes innen en tidsramme på fra et titalls til et hundretalls år.
Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn ikke-fornybar energi, på grunn av at utnyttelsen av de fornybare energikildene ikke kan utarmes, de er mer jevnt distribuert geografisk, og er sett på som mer miljøvennlig enn ikke-fornybare kilder. På grunn av at utnyttelse av fornybar energi generelt ikke fører til økt global oppvarming, har oppmerksomheten rundt fornybar energi økt enormt over de siste tiårene.
Innhold |
[rediger] Fornybare energikilder
Fornybar energi kan utnyttes direkte eller foredles til andre former for energi. Eksempler på direkte utnyttelse er solvarme til oppvarming av hus, vindenergi til fremdrift av skip og vedfyring. Men energien kan også omformes til energibærere som elektrisitet, hydrogen eller drivstoff som er bedre tilpasset bruk, lagring og transport.
[rediger] Solenergi
- Utdypende artikkel: Solenergi
Energien fra solstrålingen som treffer jordoverflata, er flere tusen ganger større enn menneskehetens energibehov. Utfordringen er å høste denne energien, noe som kan gjøres ved utnyttelse av solvarme til oppvarming eller ved omforming til elektrisk energi i solceller eller i termiske solkraftverk.
Solvarme er i utstrakt bruk til oppvarming av vann og bygningsmasse på mange steder i verden i dag. I Norge har vi begrenset tilgang på solstråling, men solvarme kan likevel gi et viktig bidrag til energibruken i bygninger, både gjennom sør-vendte vinduer og i spesialiserte solfangere for oppvarming av vann.
Solceller er tynne plater eller filmer som gjør solstrålingen direkte om til elektrisk energi. Solceller har i lengre tid vært i bruk på steder der det elektriske nettet ikke er utbygd, som for eksempel på hytter og fyrlykter. Solceller i stor skala er imidlertid fortsatt et dyrt alternativ i forhold til andre typer elektrisitetsproduksjon. Norge har en sterk industri innen fremstilling av solceller og materialer til solceller[1].
[rediger] Vannkraft
- Utdypende artikkel: Vannkraft
Vannkraft er energi fra fallpotensialet fra vann som har falt som nedbør over land. Vannkraft står i dag for et av de rimeligste alternativene innen produksjon av elektrisk kraft, og sto i 2006 for ca 15% av verdens elektrisitetsproduksjon[2]. Rundt 99% av elektrisitetsproduksjonen i Norge kommer fra vannkraft.
På verdensbasis regnes det å være et stort potensiale for utbygging av vannkraft, spesielt i utviklingsland. Utbygging av vannkraft krever store investeringer i oppstartsfasen, noe som kan være et problem i land med ustabil økonomisk situasjon. I Norge er de fleste aktuelle ressursene for store vannkraftverk allerede utbygd, men NVE har beregnet at det finnes et anseelig potensiale for økt produksjon fra små vannkraftverk og modernisering av eksisterende anlegg.
Vannkraft fra magasinkraftverk og pumpekraftverk er ekstra interessant i kombinasjon med andre typer fornybar energi, da produksjonen lett kan reguleres i forhold til etterspørsel og tilgang på elektrisitet i systemet.
[rediger] Vindkraft
- Utdypende artikkel: Vindkraft
Trykkforskjeller i atmosfæren skaper vind. Energi fra vinden har vært brukt i hundrevis av år til drift av møller og pumper, men over de siste årene har ny teknologi for produksjon av elektrisitet fra vind blitt vanlig.
Produksjon av elektrisitet fra vind skjer i vindturbiner. Energi fra vindkraft har i utgangspunktet potensiale til å dekke hele verdens energiforbruk, men det vil bli problemer i forhold til lagring av energi, da vindkraft, i motsetning til vannkraft og til en viss grad fossile energiverk, ikke kan reguleres.
Vindkraft representerer i dag en relativt rimelig form for elektrisitetsproduksjon, og mange land har en relativt høy andel vindkraft.
I Norge har vi i dag relativt lite vindkraft, og det er på mange måter et kontroversielt tema på grunn av eventuell miljøpåvirkning, støy og visuelle forstyrrelser. Men det er store forventninger til utvikling av offshore vindkraft, som kan bli en stor ressurs for Norge i fremtiden.
[rediger] Bioenergi
- Utdypende artikkel: Bioenergi
Bioenergi regnes som en fornybar energikilde når tilveksten av nytt biologisk materiale er i samme størrelsesorden som uttaket. Bioenergi blir dannet av solenergi via fotosyntesen. Det er i første rekke vegetabilsk materiale som regnes som energi, men animalske oljer har også vært benyttet til energiformål.
Den enkleste formen for utnyttelse av bioenergi er ved åpen forbrenning. På denne måten har menneskene benyttet seg av bioenergi i tusenvis av år, og denne benyttelsen er fortsatt aktuell både til oppvarming og matlaging i flere land. I Norge står vedfyring for en anseelig del av oppvarmingsbehovet i boliger.
Mer teknologiske utnyttelser av bioenergi omfatter produksjon av biodrivstoff, elektrisitet og fjernvarme.
[rediger] Fornybar energi i Norge
En stor andel av energiforbruket i Norge dekkes i dag av fornybar energi. Dette er først og fremst på grunn av gode ressurser innen vannkraft. Noen få vindparker har også blitt bygget ut, og bioenergi brukes til oppvarming og til en viss grad til transport. Selv om Norge stiller sterkt i forhold til andelen fornybar energi, har myndighetene ikke vært særlig aktive over det siste tiåret, sammenlignet med andre europeiske land. Dette kommer av at vi har hatt god tilgang på energi, og at forbrukerne har vært rimelig uavhengig av pris og tilgang på fossil energi. EUs energipolitikk har for medlemslandene satt ambisiøse mål for fornybar energiproduksjon, som setter krav til de enkelte landene gjennom fornybardirektivet.
I Norge er Enova er et statlig foretak som arbeider for å redusere energibruken og øke produksjonen av fornybar energi i Norge.
I 2009 ble det etablert åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi i Norge[3].
De åtte sentrene er:
- Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Christian Michelsen Research
- Research Centre for Offshore Wind Technology SINTEF Energiforskning AS
- Centre for Environmental design of renewable energy, SINTEF Energiforskning AS
- BIGCCS Centre - International CCS Research Centre, SINTEF Energiforskning AS
- Subsurface CO2 storage - Critical Elements and Superior Strategy, Christian Michelsen Research
- Bioenergy Innovation Centre, Universitetet for miljø- og biovitenskap
- The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology, Institutt for energiteknikk
- The Research Centre on Zero Emission Buildings, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
