Fornybar energi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vindmølle
Fornybar energi

Bioenergi

Bølgekraft

Geotermisk energi

Havstrømkraft

Havvarmekraft

Saltkraft

Solkraft

Tidevannskraft

Vannkraft

Vindkraft

Fornybar energi er et begrep som omfatter energi fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, og ikke kan tømmes innenfor tidsrammene som er gitt av menneskehetens tidsskala. Fornybare energikilder er for eksempel solenergi, vannkraft, vindkraft, bioenergi, bølgekraft, geotermisk energi, tidevannsenergi og saltkraft. Med unntak av geotermisk energi og tidevannsenergi, har all fornybar energi sin opprinnelse i solenergi. Motstykket til fornybar energi er ikke-fornybar energi, som kjennetegnes av begrensede naturressurser som kan utarmes innen en tidsramme på fra titalls til hundretalls år.

Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn ikke-fornybar energi, på grunn av at utnyttelsen av de fornybare energikildene ikke kan utarmes, de er mer jevnt distribuert geografisk, og er sett på som mer miljøvennlig enn ikke-fornybare kilder. På grunn av at utnyttelse av fornybar energi generelt ikke fører til økt global oppvarming, har oppmerksomheten rundt fornybar energi økt enormt over de siste tiårene.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Global kapasitet på fornybar energi (eksklusive vannkraft)[1]

Kilder til fornybar energi inkluderer naturfenomener som sollys, vind, tidevannet plantevekst og jordvarme. Som International Energy Agency forklarer:[2]

Sitat Fornybar energi er hentet fra naturlige prosesser som etterfylles hele tiden. I sine ulike former, kommer den direkte fra solen eller fra varme som genereres dypt inne i jorden. Inkludert i definisjonen er elektrisitet og varme generert fra sol, vind, hav, vannkraft, biomasse, jordvarmeressurser og biodrivstoff og hydrogen utvunnet fra fornybare ressurser. Sitat

Fornybar energi erstatter konvensjonelle drivstoff i fire forskjellige områder: kraftproduksjon, varmtvann/ oppvarming, drivstoff til motorer, og rurale energitjenester som ligger utenfor strømnettet:[3]

  • Kraftproduksjon. Fornybar energi står for 19% av all produksjon av elektrisitet i verden. Fornybare generatorer er spredt over mange land, og vindkraft alene allerede gir en betydelig andel av elektrisiteten i enkelte områder, for eksempel 14% i den amerikanske delstaten Iowa, 40% i den nordtyske delstaten Schleswig-Holstein, og 20 % i Danmark. Noen land får mesteparten av sin kraft fra fornybare kilder, deriblant Island og Paraguay (100%), Norge (98%), Brasil (86%), Østerrike (62%), New Zealand (65%), og Sverige (54%).[4]
  • Oppvarming. Soloppvarmet vann er et viktig bidrag til fornybar varme i mange land, spesielt i Kina, som nå har 70% av den globale totalen (180 GWth). De fleste av disse systemene er installert på boligblokker og leilighetskomplekser og dekker en del av varmtvannsbehovene til de anslagsvis 50-60 millioner husstandene i Kina. På verdensbasis dekker slike systemer elvis varmtvannsbehovene til over 70 millioner husstander.
Bruk av biomasse til oppvarming opplever også fortsatt vekst. I Sverige har bruken av biomasse energi til oppvarming overgått olje. Direkte geotermisk oppvarming er også sterkt økende.[4]
  • Drivstoff. Fornybart biodrivstoff har bidratt til en betydelig nedgang i oljeforbruket i USA siden 2006. De 93 milliarder liter biodrivstoff produsert på verdensbasis i 2009 erstatter tilsvarende anslagsvis 68 milliarder liter bensin, lik ca. 5% av verdens bensinproduksjon.[4]

Fornybare energikilder[rediger | rediger kilde]

Ulike former av fornybar energi og utnyttelse: Vannkraft, solceller, vindkraft og bioenergi

Fornybar energi kan utnyttes direkte eller foredles til andre former for energi. Eksempler på direkte utnyttelse er solvarme til oppvarming av hus, vindenergi til fremdrift av skip og vedfyring. Men energien kan også omformes til energibærere som elektrisitet, hydrogen eller drivstoff som er bedre tilpasset bruk, lagring og transport.

Solenergi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Solenergi

Energien fra solstrålingen som treffer jordoverflata, er flere tusen ganger større enn menneskehetens energibehov. Utfordringen er å høste denne energien, noe som kan gjøres ved utnyttelse av solvarme til oppvarming eller ved omforming til elektrisk energi i solceller eller i termiske solkraftverk.

Solvarme er i utstrakt bruk til oppvarming av vann og bygningsmasse på mange steder i verden i dag. I Norge har vi begrenset tilgang på solstråling, men solvarme kan likevel gi et viktig bidrag til energibruken i bygninger, både gjennom sør-vendte vinduer og i spesialiserte solfangere for oppvarming av vann.

Solceller er tynne plater eller filmer som gjør solstrålingen direkte om til elektrisk energi. Solceller har i lengre tid vært i bruk på steder der det elektriske nettet ikke er utbygd, som for eksempel på hytter og fyrlykter. Solceller i stor skala er imidlertid fortsatt et dyrt alternativ i forhold til andre typer elektrisitetsproduksjon. Norge har en sterk industri innen fremstilling av solceller og materialer til solceller.[5]

Vannkraft[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vannkraft

Vannkraft er energi fra fallpotensialet fra vann som har falt som nedbør over land. Vannkraft står i dag for et av de rimeligste alternativene innen produksjon av elektrisk kraft, og sto i 2006 for ca. 15% av verdens elektrisitetsproduksjon.[6] Rundt 99% av elektrisitetsproduksjonen i Norge kommer fra vannkraft.

På verdensbasis regnes det å være et stort potensial for utbygging av vannkraft, spesielt i utviklingsland. Utbygging av vannkraft krever store investeringer i oppstartfasen, noe som kan være et problem i land med ustabil økonomisk situasjon. I Norge er de fleste aktuelle ressursene for store vannkraftverk allerede utbygd, men NVE har beregnet at det finnes et anseelig potensial for økt produksjon fra små vannkraftverk og modernisering av eksisterende anlegg.

Vannkraft fra magasinkraftverk og pumpekraftverk er ekstra interessant i kombinasjon med andre typer fornybar energi, da produksjonen lett kan reguleres i forhold til etterspørsel og tilgang på elektrisitet i systemet.

Vindkraft[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vindkraft
En 2,3MW vindturbin i Valsneset Vindpark i Sør-Trøndelag

Trykkforskjeller i atmosfæren skaper vind. Energi fra vinden har vært brukt i hundrevis av år til drift av møller og pumper, men over de siste årene har ny teknologi for produksjon av elektrisitet fra vind blitt vanlig.

Produksjon av elektrisitet fra vind skjer i vindturbiner. Energi fra vindkraft har i utgangspunktet potensial til å dekke hele verdens energiforbruk[trenger referanse], men det vil bli problemer i forhold til lagring av energi, da vindkraft, i motsetning til vannkraft og til en viss grad fossile energiverk, ikke kan reguleres.

Vindkraft representerer i dag en relativt rimelig form for elektrisitetsproduksjon[trenger referanse], og mange land har en relativt høy andel vindkraft.[trenger referanse]

I Norge har vi i dag relativt lite utbygd vindkraft, og det er på mange måter et kontroversielt tema på grunn av eventuell miljøpåvirkning, støy og visuelle forstyrrelser. Men det er store forventninger til utvikling av offshore vindkraft, som kan bli en stor ressurs for Norge i fremtiden.[trenger referanse]

Bioenergi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bioenergi

Bioenergi regnes som en fornybar energikilde når tilveksten av nytt biologisk materiale er i samme størrelsesorden som uttaket. Bioenergi blir dannet av solenergi via fotosyntesen. Det er i første rekke vegetabilsk materiale som regnes som energi, men animalske oljer har også vært benyttet til energiformål.

Den enkleste formen for utnyttelse av bioenergi er ved åpen forbrenning. På denne måten har menneskene benyttet seg av bioenergi i tusenvis av år, og denne benyttelsen er fortsatt aktuell både til oppvarming og matlaging i flere land. I Norge står vedfyring for en anseelig del av oppvarmingsbehovet i boliger.

Mer teknologiske utnyttelser av bioenergi omfatter produksjon av biodrivstoff, elektrisitet og fjernvarme.

Fornybar energi i Norge[rediger | rediger kilde]

En stor andel av energiforbruket i Norge dekkes i dag av fornybar energi. Dette er først og fremst på grunn av gode ressurser innen vannkraft. Noen få vindparker har også blitt bygget ut, og bioenergi brukes til oppvarming og til en viss grad til transport. Selv om Norge stiller sterkt i forhold til andelen fornybar energi, har myndighetene ikke vært særlig aktive over det siste tiåret, sammenlignet med andre europeiske land. Dette kommer av at vi har hatt god tilgang på energi, og at forbrukerne har vært rimelig uavhengig av pris og tilgang på fossil energi. EUs energipolitikk har for medlemslandene satt ambisiøse mål for fornybar energiproduksjon, som setter krav til de enkelte landene gjennom fornybardirektivet.

I Norge er Enova et statlig foretak som arbeider for å redusere energibruken og øke produksjonen av fornybar energi i Norge.

I 2009 ble det etablert åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) i Norge[7], og i 2011 fikk tre nye sentre status som FME.

De elleve sentrene er:[8]

Se også dette:[rediger | rediger kilde]

Referanser:[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (en) «REN21, Renewables Global Status Report (2006 - 2011)». Ren21.net. Besøkt 21. november 2011. 
  2. ^ IEA Renewable Energy Working Party (2002). Renewable Energy... into the mainstream, p. 9.
  3. ^ REN21 (2010). Renewables 2010 Global Status Report p. 15.
  4. ^ a b c REN21 (2010). Renewables 2010 Global Status Report p. 53.
  5. ^ FoU-strategi for fornybar energi, 2008
  6. ^ Ren21: Renewables Global Status Report, 2007
  7. ^ Forskningssentre for miljøvennlig energi (Forskningsrådet)
  8. ^ Forskningssentre for miljøvennlig energi (Regjeringen)

Eksterne lenker:[rediger | rediger kilde]