Yucatán (delstat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Yucatán

Flagg

Våpen

Kart over Yucatán

Land Mexico Mexico
Hovedstad Mérida
Areal 39 612 km²
Befolkning 1 955 577 (2010)
Bef.tetthet 49,37 innb./km²

Yucatán er en av de 31 delstatene i Mexico, og befinner seg sørøst i landet. Delstaten Yucatán ligger på Yucatán-halvøya, men utgjør ikke hele halvøya. Yucatán grenser til Campeche i vest og sørvest, og mot Quintana Roo i øst. Arealet er på 39 612 km², og befolkningen ligger på rundt 2 millioner (2010).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Det meste av Yucatan-halvøya er et flatt kalksteinsskjold, som også strekker seg ut i havet, hvor det finnes korallrev. Bare i Uxmal-området finnes det høyder av noen betydning. Det nordvestlige hjørnet av delstaten er tørt og steppeaktig, mens det meste av området består av tørr monsunskog. Regntida er i mai–oktober. Det finnes ingen elver eller innsjøer, og vann kan kun samles opp i naturlige, underjordiske bassenger kalt cenotes.

Historie[rediger | rediger kilde]

Yucatán spiller en sentral rolle i Maya-historien, som også omfatter resten av halvøya, Belize, Chiapas, Guatemala og deler av El Salvador og Honduras. Den klassiske perioden strakte seg fra 300 til 900, og mot slutten av denne perioden var byer som Chichén-Itza, Uxmal og Labna blant de viktigste bystatene i hele mayaverdenen. Ca. 900 finner det sted et sammenbrudd i mayaverdenen, årsakene for dette diskuteres. Dette førte til invasjon av tolkere fra sentrale Mexico. Deres sentrum var Chichen-Itza. Utover mot den spanske erobringen var imidlertid maya-kulturen i forfall.

Mayaene gjorde sterk motstand mot spanjolene, og først i 1542 erobret spanjolene byen Ti'ho, som de omdøpte til Mérida, på grunn av likheten med de romerske ruinene i byen Mérida i Spania. Mérida ble etterhvert den viktigste kolonibyen på halvøya, selv om også Valladolid var et viktig sentrum. Mayaene ble tvunget til å jobbe på de store spanske godsene, og de hadde for eksempel ikke adgang til å besøke byene på halvøya.

I 1824 gikk Yucatán-halvøya med i Mexico, men den hvite overklassen var svært misfornøyd med utviklingen. Derfor mente mange at Yucatán-halvøya burde bli selvstendig, evt. slutte seg til USA. I påvente av militære reaksjoner fra sentralregjeringen væpnet godseierne mayaene. Dette var et feilgrep, fordi mayaene i stedet grep til våpen mot sine undertrykkere. I 1847 erobret mayaene Valladolid og drepte mange av de hvite innbyggerne. Også Mérida var helt på grensen til overgivelse. Lykken snudde imidlertid da mayaene plutselig dro hjem for å så maisen. Dermed lovet den hvite overklassen lydighet mot sentralregjeringen, fikk hjelp fra Mexico og drev mayakrigerne tilbake.

I tida etterpå blomstret halvøya som følge av produksjonen av hennequén, et fiber som ble brukt til tauverk. Campeche ble skilt ut fra Yucatán i 1857, Quintana Roo i 1902.

Verdt å se i Yucatán[rediger | rediger kilde]

I skogene i Yucatán ligger en lang rekke tempelbyer fra mayakulturens blomstring. Chichen Itza, Uxmal og Mayapan er de tre mest kjente, som alle har pyramider, ruiner etter palasser og nedsenkede plasser for seremonielle ballspill. Kolonitida har satt spor etter seg i form av kolonibyene i Mérida og Valladolid. Vest i delstaten er det også en rekke strender. Ved Celestún er det et våtmarksreservat hvor man ta båtturer og se blant annet flamingoer, krokodiller og en rekke andre fuglearter.

Ymse[rediger | rediger kilde]

Panama-hatten kommer ikke fra Panama, men veves av sisal på Yucatán-halvøya.

Se også[rediger | rediger kilde]


Koordinater: 20°50′N 89°0′V